Av Sigurd og Sivert.

Før vi dro til New Zealand hadde vi ikke så veldig mye tanker om hvordan skoledagene var her, siden vi har hørt litt forskjellige ting. Når vi først kom hit og fikk observert timene i klasserommet, var noe av det første vi merket at elevene har mer respekt for deg som lærer enn de har i Norge. Lærerne her er litt strengere enn de er i Norge, men på en god måte. Etter vi har vært her i fire uker, er vi enige i at vi kan bli litt strengere i Norge også. En annen ting som også er interessant er at de varierer ofte på hvor elevene sitter under undervisningsøkten. Hvis læreren skal gå gjennom noe hvor alle skal følge med, så ber læreren elevene om å komme å sitte på gulvet ved tavlen. Dette begrunnet læreren med at han da har bedre kontroll over elevene, men også at det er noen elever i klassen som ikke klarer å sitte for lenge på en plass, derfor er det lurt å variere hvor elevene sitter. I et norsk klasserom sitter de fleste av elevene store deler av undervisningsøktene ved sin egen pult uten mye variasjon, så denne tilnærmingen er noe vi absolutt kan bruke mer av i Norge. Vi har også fått innsyn i hvordan lærere planlegger undervisningsøkter for et veldig multikulturelt klasserom, med elever som ikke har engelsk som morsmål. Da alle timene foregår på engelsk, er det viktig å ta hensyn til at ikke alle elevene er like gode i engelsk. Det er også flere elever i dag i Norge i dag enn tidligere som har et annet morsmål enn norsk, så dette er en fin erfaring å ta med videre.

Tilstedeværelsen til Māorikulturen er også veldig fremtredende på skolen her, i motsetning til den samiske kulturen i norsk skole. I alt fra Kara Kia (en tradisjonell Māorihilsen) som vi har gjort hver morgen til den tradisjonelle Kapa Haka som elevene stadig øver på å fremføre, kan du se Māorikulturen men også føle den. Helt siden den første dagen vi kom til New Lynn har vi følt oss veldig velkommen inn i fellesskapet på skolen. Det er nemlig sentralt i kulturen å innvie besøkende i samfunnet de kommer til. Gjestene er i utgangspunktet på “utsiden” når de kommer, noe som gjør at de lokale aktivt må gjøre tiltak for at de skal komme på “innsiden”. Vi har virkelig følt at både elevene, lærerne og de andre ansatte på skolen ønsket å ha oss der, noe som er en svært positiv erfaring å ta med seg hjem.

Alt i alt tror vi at vi kommer tilbake til Norge med mange ideer og erfaringer som kan hjelpe oss til å bli bedre lærere. Å være her har gitt oss noen nye perspektiver, særlig på klasseledelse, klasserominnredning og planlegging av undervisningsøkter. Vi opplever alle at vi har gjort fremgang med tanke på utviklingsmålene vi hadde satt oss i forkant av praksis, og at vi nå har fått påfyll både med faglig tyngde og motivasjon til å fortsette å utvikle oss hjemme i Norge.