Av Ann Elin, Hege, Henriette og Katrine.
Nå som vi har vært her en stund, har vi begynt å legge merke til en del forskjeller mellom skolesystemet i New Zealand og hjemme i Norge. Det er spennende å se hvordan hverdagen for både elever og lærere er organisert, og det gir oss mange tanker om hva som faktisk former læringsmiljøet i en skole.
Elevene kan komme allerede fra klokken 08.15, selv om skoledagen egentlig starter 08.55. I denne tiden er læreren på plass og har ansvar for elevene. Mange barn bruker tiden til frilek, men læreren benytter ofte anledningen til én-til-én-lesing eller små samtaler. Vi har også opplevd at noen elever blir værende helt til en halvtime etter skoletid, før de blir hentet. Det betyr i praksis at læreren har ansvar for elevene i et langt større tidsrom enn selve skoledagen. Hjemme i Norge har vi SFO (eller AKS), hvor elevene kan være både før og etter skoletid, og hvor dette ansvaret ligger utenfor lærernes arbeidsdag. Det blir derfor tydelig hvor annerledes strukturen her er, og hvor mye mer tid lærerne i New Zealand faktisk tilbringer sammen med elevene sine. Lærerne er sammen med klassen sin helt til klokken 15.00, og alt for- og etterarbeid må gjøres før eller etter elevenes skoletid. De færreste har kontorplass, så klasserommet fungerer også som kontor. Dette gjør at de ulike delene av arbeidsdagen ofte “flyter over” i hverandre, uten det tydelige skillet mellom undervisning og planlegging som vi kjenner hjemmefra.
Vi har også lært om såkalte “release days”, som er planleggingsdager lærerne får tildelt. De ferskeste lærerne har gjerne én slik dag i uken, mens mer erfarne lærere får færre. Disse dagene må tilbringes på skolen, og siden de fleste ikke har eget arbeidsrom, foregår arbeidet gjerne på klasserommet eller på pauserommet.
Et annet interessant trekk er hvor tydelig læreplanverket styrer undervisningen her. Det virker som lærerne i større grad enn i Norge må følge læreplanene tett, uavhengig av om elevene er helt modne for innholdet eller ikke. Dette gir mindre fleksibilitet, men sikrer samtidig en tydelig struktur, retning og forventning for undervisningen.
Vi opplever også at lærerne i New Zealand står mer alene om planlegging og tilrettelegging enn det vi er vant til. Samarbeidskulturen virker ikke like etablert som hjemme, og det er kanskje mindre rom for kollegialt samarbeid i en travel skolehverdag. Samtidig har vi lært mye av å se hvordan de likevel får til differensiering og god klasseledelse.
Gjennom disse ukene har vi lært utrolig mye, både faglig og personlig. Vi tar med oss masse i ryggsekken hjem, kanskje spesielt hvordan lærerne her er utrolig dyktige på å differensiere og legge til rette for de yngste elevene. Som i all praksis ser vi ting som vi synes fungerer bedre her, og andre ting som vi føler fungerer bedre i det systemet vi kommer fra. Det har gitt oss verdifull innsikt og en større forståelse for hvor forskjellig læreryrket kan se ut, og samtidig hvor universelt engasjementet for elevene er.
Denne opplevelsen er virkelig en opplevelse for livet. Vi har skapt minner for livet, og er utrolig takknemlige for at New Lynn School, alle de ansatte og barna, har tatt oss så godt imot. Vi har fått knyttet gode relasjoner og lært mye mer enn vi kunne forestille oss. Selv om vi gleder oss til å komme hjem, blir det vemodig å si ha det til alle de fine menneskene som har gjort praksisen vår så spesiell. ❤️