Tema for uke 3: Klasseledelse
Det tok ikke lang tid fra vi kom inn i klasserommet til vi skjønte at undervisningen ikke blir gjennomført på den måten vi er vant med hjemme i Norge. Inntrykkene vi fikk de første dagene sterke og jeg tror vi alle satt igjen og var sjokkerte. Vi var ikke i samme klasserom alle sammen, så opplevelsene vi har hatt er noe ulike, med tanke på at lærere har ulik klasseledelse og underviser forskjellig fra hverandre. Samtidig har vi pratet mye sammen om dette og har opplevd mye av det samme.
Man kan trygt si at det var en autoritær klasseledelse hos de aller fleste lærerne. De forventet lydighet og kontroll. Så fort læreren kom inn i klasserommet, ble elevene stille. De har respekt for læreren. Det er fokus på struktur, regler og disiplin.
Vi opplevde at det var mye høy stemmebruk, lærerne nærmest skrek på elevene. Størrelsen på klassene er betydelig større enn her i Norge og er bare en lærer på ca. 40-50 elever. Det er forståelig at læreren må bruke stemmen for å få elevene til å høre etter, men for oss som satt og observerte, ble det ekstremt slitsomt i lengden. Noe som var gjengående mellom alle lærerne var at det var utrolig lite elevaktivitet i timene. Som regel leste læreren opp en tekst og spørsmål høyt i klassen, deretter skulle elevene svare. De gikk sammen gjennom spørsmåla, men læreren var bare ute etter svaret og ikke noe fremgangsmåte eller begrunnelse. Så fort læreren fikk riktig svar gikk de videre. En lærer vi pratet med var fullt klar over dette med lite elevaktivitet og vet at elevene (1. Trinn) burde holde på med konkreter og jobbe med det selv, men det er ikke ressurser eller tid til det. Det var veldig trist å høre at hun vil gjøre det annerledes, men har ikke mulighet.
En observasjon vi snakket om var at vi kunne se et skille i klasseledelsen fra de ulike generasjonene på lærerne. Den eldre generasjonen som hadde jobbet i skolen lenge, holdt fast på den mer autoritære klasseledelsen, mens den yngre generasjonen kunne man se antydning til en litt mer autoritativ klasseledelse. De eldre var strengere og viste akkurat hvordan de ville ha det i klasserommet. Ikke så mye fokus på relasjoner eller bruk av humor. Mens den yngre generasjonen merket man at det var mer relasjonsbygging og bruk av humor i undervisningen, samtidig som læreren hadde respekt og det var disiplin.
Likt på hele skolen var at alle elevene brukte etternavnet til lærerne, eller betegnelsen “teacher”. Det var ingen som brukte fornavnet til hverandre, som er med på å skape en avstand mellom lærer og elev, for også å opprettholde disiplinen og respekten.
Det var interessant å se hvor forskjellig det ble gjort i forhold til Norge, men samtidig så man også noen likheter. Man begynner å tenke på måten man bruker hjemme i Norge og om det er noe man burde ta med seg videre fra Machiu Primary School. Var fascinerende at vi kunne se en forskjell i måten de ulike generasjonene underviste på.