Viddeseminaret 2026 – En miljørettslig fjellskitur over Finnmarksvidda
DEL 1 – Opplegget oppsummert
Viddeseminaret har vært en faglig og sosialt berikende skitur for de ti kvinnelige rettsforskere som deltok. Programmet startet med et seminar i Alta mandag 13. april. Gruppa vil rette en stor takk til de faglige bidragene, som beskrives nærmere nedenfor. En stor takk går også til Æventyr for tilrettelegging av seminar, transport, lunsj og pulkutleie.
Fra Alta gikk turen videre på fjellski med første overnatting på Jotka fjellstue, etterfulgt av opphold på Nedre Mollisjok Lodge og Ravnastua. Den siste natta tilbrakte vi på Scandic Karasjok. En stor takk rettes til fjellstuene for gjestfriheten og den gode tradisjonelle samiske maten. Totalt tilbakela vi rundt 80 kilometer på ski.
Opplegget ble avsluttet med seminar i Karasjok samt omvisning og faglig program ved Sametinget. En særlig takk rettes til Protect Sápmi og Sametinget for innsiktsfulle innlegg og omvisning, som beskrives i nærmere detaljer i reisebrevet. Returen til Alta gikk med buss fredag 17. april.
Skiturens første dag, her på Tutteberget. Fra venstre: Jill Robbie (University of Glasgow), Gunnhild Storbekkrønning Solli (NMBU), Lena Schøning (UiT), Mathilde Morel (UiT), Berit Ballari (UiT), Lene Sandberg (UiT), Maria Madalena das Neves (UiT), Eva van der Marel (UiT), Hanne Winger Minde (UiB/KDD) og Katrine Broch Hauge (UiO).
Vår første overnatting var på Jotka fjellstue.
Andre overnatting var på Nedre Mollisjok Lodge.
Tradisjonell samisk mat, bidos.
Den tredje overnattingen var på Ravnastua fjellstue.
På Ravnastua fjellstue var det flaggheising og salmesang før frokost.
Vår siste overnatting var på Scandic Karasjok.
Det var deilig å deise ned på pulken for å ta pause. Matpakker og oppfylling av termos var en del av sortimentet på fjellstuene.
Helt frem til siste lange nedkjøring var føret godt. I siste del var det vått og isete.
Vi krysset vann og vidder som gir åpne landskap og mye himmel.
Forbipasserende hundekjørere. Det var også en del skutere som passerte, særlig på første dag. Det var ikke like idyllisk.
Her er gjengen på Assebakti, som var turens endestasjon.
DEL 2 – Bygging av et sterkere nettverk
Skituren over Finnmarksvidda illustrerer hvordan nettverksbygging i tett samspill, og under forhold som forutsetter gjensidig støtte og samarbeid, kan legge et særlig godt grunnlag for varige og produktive faglige relasjoner. Slike erfaringer styrker ikke bare profesjonelle samarbeid, men bidrar også til å etablere vennskap på tvers av institusjoner og fagmiljøer.
Nettverksbygginga ble gjennomført på en semi-strukturert måte. Det var delvis føringer for hva vi skulle snakke om med hvem, og delvis lagt opp til fri diskusjon. Det fungerte godt å diskutere mens vi gikk på ski, særlig to og to, men også tre og tre. Det gode været og den manglende vinden bidro nok også til dette.
DEL 3 – Det faglige innholdet
Turen synliggjør betydningen av å være fysisk til stede i de landskapene og kontekstene som forskningen retter seg mot – her klimaendringer og andre arealpåvirkninger som berører Finnmarks natur og samiske kultur- og levesett.
Det faglige opplegget besto av ulike deler for de ulike dagene, seminarer i Alta og Karasjok, og faglig diskusjoner mellom disse. Vi møtte gjesteforelesere fra Statsforvalteren, marine verneforvalter, Finnmarkskommisjonen, A-krimsenteret, Æventyr, Protect Sápmi og Sametinget.
Dag I: Utfordringer med miljørettslige regler i praksis og naturbasert reiseliv
Ingunn Ims Vistnes (Statsforvalteren) snakket blant annet om hvordan de bruker forskning på naturinngrep i forvaltning og tolkning av regelverket om vern.
Anita Holmgren (verneområdeforvalter), snakket blant annet om forvaltningen av Seiland nasjonalpark og problematikk knyttet til naturmangfoldloven.
Ingrid Aamodt (Finnmarkskommisjonen) belyste blant annet lovens historikk og problematikk knyttet til eierskap av land.
Stine Marie Knudsen (A-krimsenteret) fortalte hvordan organisasjonen jobber og hvilke utfordringer som følger av forvaltning og tilsyn med et globalt organisert reiseliv.
Vegard Berge Uglebakken (Æventyr AS) holdt et innlegg om hvorfor han ønsker mer regulering av naturbasert reiseliv.
Dag 2: Forskernettverk og faglig diskusjon
Dag to var en lang skidag (35 km) og føringene for dagen var å dele av sin egen forskning med de andre ni deltagerne. Dette tilrettela for strukturert nettverksbygging ved at alle fikk snakket med alle, og at man kunne identifisere felles forskningsinteresser blant alle i gruppa.
Dag 3: Miljørett for fremtiden – faglig diskusjon
Føringene for den tredje dagen, som også var en lang skidag (25 km) var å diskutere miljørett for fremtida med noen av de andre deltakerne. Dette la grunnlag for en diskusjon om miljørett for fremtida i plenum. Temaer som ble diskutert var både abstrakte og konkrete: hvordan systemet, herunder reglene, tilrettelegger for høye miljøavtrykk, restaurering og reparasjon av natur, hvordan leve i en ødelagt verden, omstilling versus transformasjon, dilemmaer ved å stå i mange kriser, manglende politisk villighet, betydningen av legitimitet for omstilling, integrering av perspektiver nedenfra, betydningen av minstestandarder og miljøkvalitetsnormer, demokratiets betydning for omstilling, tilliten til internasjonale forpliktelser samt svakheter ved disse, og mer.
Dag 4: Miljørett møter det samiske
I møtet med Ristin Ravna Eira, daglig leder i Protect Sápmi, fikk vi belyst en rekke miljørettslig temaer og problematikk som utfordrer samiske rettigheter og samisk levesett, særlig reindrifta. Dette gjaldt arealinngrep av ulike slag, vindkraftsaker og hvordan inngrep i kystkommunene kan påvirke reindriftsnæringa i innlandskommunene. Samlet sett utgjør de mange inngrepene, også de som skjer i miljøets navn, et stort press på de lokale arealene og den lokale kulturutøvelsen.
Fra venstre: Berit Ballari og Risten Ravna Eira.
Dag 5: Omvisning og presentasjon ved Sametinget
På Sametinget fikk vi en presentasjon av Ingeborg Larssen og Elle Risten Anti om arbeidet til Sametingets seksjon for areal, natur og kollektive rettigheter. Ved Sametinget fikk vi også en omvisning og fikk oppleve kunst som tematiserer maktforholdet mellom norske myndigheter og det samiske samfunnet.
Sametingets plenumssal.
DEL 4 – Avsluttende refleksjon
Viddas vakre landskap, stillhet og ro bidrar til personlig og faglig refleksjon. Samtidig tydeliggjøres betydningen av bærekraftig forvaltning av natur og i et beredskapsperspektiv evnen til å klare seg med begrensede ressurser og nødvendigheten av å treffe veloverveide beslutninger til rett tid. Viddeseminaret har først og fremst skapt faglig samarbeid, vennskap og minner som varer evig.