Author: mlu100

Dag 7 av feltkurset og det har vært aktivitet i hele feltet med ulike arbeidsoppgaver, blant annet har vi snittet strukturer for å definere stratigrafien i jordsmonnet. Videre har der vært flere dypere undersøkelser i feltet hvor vi tok ulike analyser

Avfallsgrop

I den sørvestlige delen av feltet snittet vi snittet vi avfallsgropa slik at vi kan definere stratigrafien. Vi snitta avfallsgropa i den sørvestlige delen av feltet, beskrev stratigrafien, samt tok fotogrammetri av stratigrafien for å lage 3D-modell. Vi måtte rette opp snittet ved å rense jordlagene for at den ble klarere for fotogrammetri, samt for at det skulle bli lettere å se de ulike stratigrafiske lagene. Stratigrafien er veldig interessant da profilet hadde mange lag, som blant annet bestod av kullholdig jord som naturligvis inneholdt brente bein, samt krittpiper og nedbrutt tre. Det ble også funnet 3 bein som stakk ut av jordlagene etter at snittet hadde blitt utført. I tillegg fant vi glass som vi kan datere ved å studere fargen og mønstret.

Vi utførte flere målinger av avfallshaugen som jordprøver, kullprøver, makrofossilprøver, og magnetisk susceptibilitet (MS). Vi tok en jordprøve fra hvert jordlag vertikalt for å kunne finne ut mer hva de ulike lagene inneholder i et laboratorium. Vi tok også makrofossilprøver hvor vi gravde en mindre kvadratrute hvor vi samlet all jorda i en pose for å utføre en makrofossil analyse med flotasjon. I tillegg tok vi kullprøver for datering. Vi tok kullprøver vertikalt hvor hver kullprøve er fra hvert lag slik at vi kan bestemme tidsperioden avfallshaugen har blitt brukt ved å se dateringene fra jordlagene.

Deretter tok vi geofysiske undersøkelser med hjelp av MS både vertikalt og horisontalt for å se etter romlige variasjoner i jordas magnetiske egenskaper. Menneskelig aktivitet gjør at jorda blir mer mottakelig for påvirkning av et magnetisk felt, og høyere nivåer betyr at jorda har blitt påvirket av menneskelig aktivitet. Vertikalt fant vi mange endringer, mens på bunnen av gropa fant vi betydelige mindre. Prøvene ble målt inn med GNSS fra jordlaget der prøvene ble tatt.

Strukturer i Sør-Øst

Siste rest av definering ble gjennomført på en rekke strukturer i det sørøstlige hjørnet. Disse strukturene består av en rad av stein og stolpehull som sannsynligvis er en del av den nordlige langveggen til en tuft som ligger like utenfor sørøstsiden av feltet. Området har tidligere blitt gjennomgått med metalldetektor for å avdekke eventuelle metallgjenstander som kan ligge i området. Det ble da funnet spiker og spiker fragmenter i tilknytning til de mulige stolpehullene.

Gammetuft

I det nordvestlige hjørnet av feltet ble det snittet i gammetuften. Snittet ble tatt for å vise de ulike lagene i vollene, samt for å kunne foreta ulike prøver. Her hadde vi flatet ut et stort område for å kunne se vollenes stratigtrafiske oppbyging. Deretter ble jord fra de ulike lagene tatt ut og tatt vare på slik at man kan studere hva som gjør opp de ulike lagene. Prøvene ble hentet ut for hver meter fra stratigrafien. Måleband ble brukt for å måle opp lengden mellom hvert prøvepunkt. Så ble områdene hvor man hadde tatt jordprøven på registrert i intrasis. 

Det ble også startet med definering av ildstedet og vollene i nordlige del av feltet, samt området rundt. Selve tuften viser seg å være en boliggamme, mens ildstedet har vært steinlagt innvendig. Man kan også se rester etter noe som kan minne om en luftekanal i ildstedets østlige side. Funnmaterialet her består i all hovedsak foreløpig av beinmateriale, blant annet tenner og kjevebein fra hest eller storfe. Videre ble det også funnet noen få krittpipefragmenter, ett jernfragment og ett stykk eldre ildbrent glasskår.

Avfallsgrop fra nyere tid.

Til slutt ble det gjort et snitt i en fordypning i langs den østlige veggen av feltet som viste seg å være en avfallsgrop fra nyere tid. Gropen inneholdt et malingsspann, hermetikkbokser, ei hylse og mindre deler av jern.

Mads, Simen og Andreas. 

Dag to av feltkurset startet med at vi fortsatte der vi slapp, og vi ble ferdige med avtorvingen som vi begynte med på dag en.  Deretter startet vi renskningen av området. Målet med renskningen er å fjerne spadetak, restene av torven samt det øverste laget med gress og planterester som havnet i utgravningsfeltet under avtorvingen. Renskningen ble utført med graveskjeer, bøtter med den hensikt å forberede feltet før vi skal begynne å lage rutenett. I den nordvestlige delen ble det i dag gjennomført fotogrammetri, i tillegg ble det opprettet et rutenett for å hjelpe med den videre utgravningen av feltet. Fortløpende var det en gruppe som også registrerte gjenstandsfunn i Intrasis, ved hjelp av totalstasjonen. 

Fotogrammetri

Totalstasjonen blir brukt til å lage referansepunkter til modellen. Først børstet vi området for å kunne plassere referansepunktene til modellen. Referansepunktene med eget nummer er til for å hjelpe kameraet til å vite hvordan bildene ligger i forhold til hverandre for at bildene blir høyest kvalitet. Vi brukte kamera plassert på en teleskopstang for å ta vertikale bilder av området. Bildene bør overlappe med hverandre minst 80% for at programvaren skal kunne gjenkjenne referansepunktene. Softwaren må vite hvor alle bildene befinner seg på området for å lage en presis 3D-modell av området som skal dokumenteres.

Konstruksjon av rutenett

Rutenettet ble konstruert ved at langsidene og kortsidene av feltet ble målt opp med målebånd. Deretter ble spiker plassert ut med en meters avstand for å definere rutenettet. Hver rute skal ha et areal på en kvadratmeter for bedre oversikt. Hver rute separeres fra resten av feltet og dermed graves ut individuelt.

Funn

Generelt sett fant vi kull spredt rundt over hele feltet med en større konsentrasjon på steinrøysa sør i feltet. Vi fant også en del beinrester, spiker, glasskår, piggtrådrester, krittpiper, og keramikk.

Skrevet av Simen, Andreas og Mads.