Dag 7 av feltkurset og det har vært aktivitet i hele feltet med ulike arbeidsoppgaver, blant annet har vi snittet strukturer for å definere stratigrafien i jordsmonnet. Videre har der vært flere dypere undersøkelser i feltet hvor vi tok ulike analyser
Avfallsgrop
I den sørvestlige delen av feltet snittet vi snittet vi avfallsgropa slik at vi kan definere stratigrafien. Vi snitta avfallsgropa i den sørvestlige delen av feltet, beskrev stratigrafien, samt tok fotogrammetri av stratigrafien for å lage 3D-modell. Vi måtte rette opp snittet ved å rense jordlagene for at den ble klarere for fotogrammetri, samt for at det skulle bli lettere å se de ulike stratigrafiske lagene. Stratigrafien er veldig interessant da profilet hadde mange lag, som blant annet bestod av kullholdig jord som naturligvis inneholdt brente bein, samt krittpiper og nedbrutt tre. Det ble også funnet 3 bein som stakk ut av jordlagene etter at snittet hadde blitt utført. I tillegg fant vi glass som vi kan datere ved å studere fargen og mønstret.
Vi utførte flere målinger av avfallshaugen som jordprøver, kullprøver, makrofossilprøver, og magnetisk susceptibilitet (MS). Vi tok en jordprøve fra hvert jordlag vertikalt for å kunne finne ut mer hva de ulike lagene inneholder i et laboratorium. Vi tok også makrofossilprøver hvor vi gravde en mindre kvadratrute hvor vi samlet all jorda i en pose for å utføre en makrofossil analyse med flotasjon. I tillegg tok vi kullprøver for datering. Vi tok kullprøver vertikalt hvor hver kullprøve er fra hvert lag slik at vi kan bestemme tidsperioden avfallshaugen har blitt brukt ved å se dateringene fra jordlagene.
Deretter tok vi geofysiske undersøkelser med hjelp av MS både vertikalt og horisontalt for å se etter romlige variasjoner i jordas magnetiske egenskaper. Menneskelig aktivitet gjør at jorda blir mer mottakelig for påvirkning av et magnetisk felt, og høyere nivåer betyr at jorda har blitt påvirket av menneskelig aktivitet. Vertikalt fant vi mange endringer, mens på bunnen av gropa fant vi betydelige mindre. Prøvene ble målt inn med GNSS fra jordlaget der prøvene ble tatt.
Strukturer i Sør-Øst
Siste rest av definering ble gjennomført på en rekke strukturer i det sørøstlige hjørnet. Disse strukturene består av en rad av stein og stolpehull som sannsynligvis er en del av den nordlige langveggen til en tuft som ligger like utenfor sørøstsiden av feltet. Området har tidligere blitt gjennomgått med metalldetektor for å avdekke eventuelle metallgjenstander som kan ligge i området. Det ble da funnet spiker og spiker fragmenter i tilknytning til de mulige stolpehullene.
Gammetuft
I det nordvestlige hjørnet av feltet ble det snittet i gammetuften. Snittet ble tatt for å vise de ulike lagene i vollene, samt for å kunne foreta ulike prøver. Her hadde vi flatet ut et stort område for å kunne se vollenes stratigtrafiske oppbyging. Deretter ble jord fra de ulike lagene tatt ut og tatt vare på slik at man kan studere hva som gjør opp de ulike lagene. Prøvene ble hentet ut for hver meter fra stratigrafien. Måleband ble brukt for å måle opp lengden mellom hvert prøvepunkt. Så ble områdene hvor man hadde tatt jordprøven på registrert i intrasis.
Det ble også startet med definering av ildstedet og vollene i nordlige del av feltet, samt området rundt. Selve tuften viser seg å være en boliggamme, mens ildstedet har vært steinlagt innvendig. Man kan også se rester etter noe som kan minne om en luftekanal i ildstedets østlige side. Funnmaterialet her består i all hovedsak foreløpig av beinmateriale, blant annet tenner og kjevebein fra hest eller storfe. Videre ble det også funnet noen få krittpipefragmenter, ett jernfragment og ett stykk eldre ildbrent glasskår.
Avfallsgrop fra nyere tid.
Til slutt ble det gjort et snitt i en fordypning i langs den østlige veggen av feltet som viste seg å være en avfallsgrop fra nyere tid. Gropen inneholdt et malingsspann, hermetikkbokser, ei hylse og mindre deler av jern.
Mads, Simen og Andreas.