Praksis hos Dualog, Tromsø
av Magnus Husjord
Hva skjer egentlig bak dørene til et teknologiselskap? Jeg heter Magnus Husjord, og som informatikkstudent på siste semester ved UiT tilbringer jeg torsdager hos Dualog i Tromsø – og er på vei ut på den andre siden med både prosjekterfaring, ny teknisk erfaring, og en ganske avslappet holdning til å faktisk søke på utviklerjobber.
Hvem er Dualog?
Dualog er et norsk teknologiselskap med base i Tromsø, og spesialiserer seg på digitale løsninger for maritim industri. De beskriver selv formålet sitt slik: «We bring ship and shore closer.» Det er en setning som sier ganske mye; Dualog jobber for at skip og landorganisasjoner skal kunne samarbeide digitalt, uavhengig av hvor i verden skipet befinner seg. Med andre ord: koden som skrives på kontoret i Tromsø er faktisk ute og seiler.
Ambisjonen deres er ikke beskjeden heller, de vil at Dualog-løsninger skal være det naturlige valget på alle skip. Selskapet er tuftet på unik kompetanse og det de selv kaller «arctic resilience», en egenskap man gjerne får av å være born and raised i Tromsø. Det gjenspeiles også i kulturen: åpen, engasjert og lett å snakke med. Det er ikke bare markedsføringsspråk, det er faktisk slik det oppleves innenfor.
Vårt eget prosjekt – fra dag to
En av de første tingene jeg la merke til var at vi ikke ble satt til å løse småoppgaver i utkanten av et eksisterende system. Allerede andre dag fikk jeg og min medelev ansvar for å bygge noe helt fra bunnen: en intern webapplikasjon som henter prosjektinformasjon fra GitHub, lagrer det i en database, og presenterer dette som noe forståelig og brukelig for alle i bedriften, ikke bare utviklerne. Jeg merket at muligheten til å få bygge noe som skal være til nytte for levende mennesker (ikke bare leveres, graderes og glemmes) vekket en liten utviklerflamme i meg som jeg ikke hadde merket tidligere.
Det smarte poenget med løsningen er at en AI-modell (LLM) brukes til å oppsummere tekniske «issues» på et språk som også ikke-utvikler ansatte lett kan forstå. Det er en liten detalj, men den sier mye om hvordan Dualog tenker: teknologi skal brukes for å kommunisere bedre, ikke bare internt blant utviklere.
Det tok naturligvis tid å sette seg inn i en stor og ukjent teknologistack. Samtidig opplevde jeg at det var helt greit, det var forventet at vi skulle bruke tid på å forstå helheten før vi bidro. Den typen læring, hvor man jobber seg inn i et ekte system i stedet for et pensumeksempel, er noe man ikke får på samme måte i et forelesningsrom.
Hverdagen: struktur, frihet og gratis lunsj
Emnet krever 120 timer praksis, og Dualog lot oss selv legge opp løpet. Vi valgte å jobbe én full arbeidsdag i uken, hver torsdag, siden vi har andre emner og obligasjoner resten av uka. Så langt har vi jobbet rundt 70 timer, og prosjektet er fortsatt godt i gang. Hver torsdag starter med et møte klokken 10, en slags standup der vi og mentorene våre går gjennom hva vi jobbet med sist, hva vi skal jobbe med i dag, og hvor prosjektet skal ta veien videre. Det har gitt meg en reell følelse av hvordan det er å jobbe tett i team: strukturert nok til at alle vet hva som skjer, men uformelt nok til at det også er hyggelig å være i rommet. Her har vi også fått rom til å påvirke prosjektet med egne ideer og meninger, man kan si vi har fått være med å styre skuta (pun intended).
Noe av det beste med hverdagen hos Dualog er lunsjen. I kantinen setter man seg ned med hvem man vil, og jeg har opplevd at folk, uansett rolle og erfaring, er genuint åpne for å prate om faget og arbeidslivet. Det er den typen lavterskel fagprat som er vanskelig å simulere på et universitetsemne.
Det er også gratis påfyll fra kaffemaskin på stedet, som jeg har utnyttet i så stor grad at jeg begynner å lure på om kaffe mocca kommer til å smake det samme etter endt praksisperiode.
Hva bachelorgraden faktisk er verdt
Jeg gikk inn i praksisen med litt usikkerhet rundt om jeg var «klar» for arbeidslivet. Det er en følelse jeg tror mange informatikkstudenter på siste semester kjenner på, men som praksisen effektivt kan rydde av veien. Jeg følte fort at grunnmuren av kunnskap fra studiet – databaser, systemutvikling, API-design – var direkte overførbart til det vi skulle gjøre. Det var ikke slik at jeg visste alt, og ja det tar tid å bli kjent med nye språk og frameworks, men jeg visste nok til å henge med og bidra fra dag én.
Faglig kompetanse er viktig, ikke bare fordi man løser tekniske problemer raskere, men fordi det gjør det mulig å kommunisere med erfarne kolleger, forstå arkitekturvalg, og ta selvstendige beslutninger underveis. Dualog ga oss nettopp det: et selvstendig prosjekt der vi måtte bruke hodet, men med mentorer tilgjengelig når vi trengte dem.
Praksisen har gjort meg mer komfortabel med tanken på å gå rett ut i jobb etter bachelor, ikke fordi det er det eneste riktige valget, men fordi jeg nå vet at kompetansen jeg har bygget opp faktisk holder mål i en ekte arbeidssituasjon.