av Christoffer Larsen
Heisann!
Jeg heter Christoffer Larsen og er på mitt siste år som bachelor student i biologi på UiT. I år har jeg valgt et fag som heter realfagspraksis som har gitt meg en gylden mulighet til å bruke teorien jeg har lært gjennom årene i praksis på de ulike stasjonene som havbruksstasjonen tilbyr!
Kort om Havbruksstasjonen
Havbruksstasjonen driver oppdrett på fisk og skalldyr og har en rekke fasiliteter og kompetanse som de bruker til å gjennomgå ulike spennende forsøk på fisk og skalldyr. Havbruksstasjonen består av ulike avdelinger: landanlegg, fiskehelselab, RASForsk og Senter for Marin akvakultur (landanlegg og sjøanlegg) som driver avlsprogram for torsk!
Anlegget i Kårvika
Jeg tilbragte mine 4 første arbeidsdager på landanlegget i Kårvika. Her møtte jeg kjempe fantastiske folk og ikke minst et godt arbeidsmiljø! I løpet av perioden min i Kårvika ble jeg tett oppfølgt og lært opp av min mentor som har jobbet i oppdrettsanlegg i flere ti talls av år! Jeg lærte masse om biologien til fisk, hvordan man skal fore fisk og vi diskuterte ulike problemstillinger man kan møte innen oppdrett og hvordan man kan løse disse. Noe av det jeg syntes var mest spennende under oppholdet mitt i Kårvika var de ulike forsøkene de holdt på med. Da jeg var der holdt de på med et foringsforsøk blant snekrabber for å finne hvilken type mat de prefererte. Dette syntes jeg var veldig interessant siden resultatene kunne gi en ide om hvilken mat krabbene liker best som kan eventuelt føre til bedre vekst!
Sjøanlegget i Røsnes
Hittil har jeg hatt 2 dager på sjøanlegget i Røsnes. Mine oppgaver her har vært å fore torsken som ligger i merdene og kjøre ROV for å sjekke nettingen for å se etter hull som fisken potensielt kan rømme fra. Noe som overasket meg var at de ga meg ansvar og stolte på meg for å kjøre ROV, noe som koster opp mot en million!
Anlegget i Kraknes
De siste ukene har jeg tilbragt praksisperioden på Kraknes, et anlegg med et kjempefint miljø og hyggelige folk. Mine hverdagslige rutiner starter med å sjekke oksygennivåer, temperaturer og se etter eventuelle døde torsk i karrene. Når dette er gjort har jeg vært med på stryking av torsk. Da håver vi torsken ut fra bestemte kar og sjekker om fisken er gyteklar ved å presse lett på buken. Dersom det kommer sperm eller egg ut, sjekker vi deretter kvaliteten på egg og melke og dersom kvaliteten er tilfredsstillende blir de brukt videre til befruktning for å få muligheten til å danne nye familier. For å unngå innavl blir fisken scannet og gjennomgår et system for å sjekke slektskap før befruktning. Kraknes driver et nasjonalt avlsprogram som mål om å produsere best mulig oppdrettstorsk som er veldig viktig og spennende!
Jeg har trivdes veldig godt på havbruksstasjonen og er veldig takknemlig for å ha fått muligheten til å ha fått en tjuvstart på arbeidslivet innen biologi og akvakultur! Realfagspraksis har gitt meg muligheten til å bruke kunnskapen jeg har lært gjennom utdanning min og være en ressurs på en relevant arbeidsplass. Oppholdet mitt har gitt meg ekstremt nyttig kunnskap om oppdrett, biologien til fisk og utføring av forsøk. Dette treffer midt i blinken på interesse som en engasjert biologistudent! Jeg er enda ikke ferdig med praksisperioden min og skal senere bli med på startforing og rotatoriet der de produserer levende mat for fisk som jeg gleder meg masse til!