Av Erin Mathiesen Hald
Postdoktor ved TREC
Venøs blodpropp er en vanlig komplikasjon ved kreftsykdom, og blodfortynnende behandling hos kreftpasienter er utfordrende. Resultater fra en nylig publisert amerikansk studie taler for at nyere blodfortynnende medisiner i tablettform er et trygt behandlingsalternativ for denne pasientgruppen.
Inntil nylig har blodfortynnende i sprøyteform, såkalt lavmolekylært heparin (LMWH), vært det etablerte behandlingsregimet for kreftpasienter som får blodpropp. Imidlertid opplever mange pasienter det som ubehagelig med daglige injeksjoner. Bruk av LMWH kan også være utfordrende hos pasienter med redusert nyrefunksjon og lavt blodplatetall, på grunn av behovet for stadige dosejusteringer og risiko for blødning. De siste årene har enkelte studier vist at blodfortynnende i tablettform, som er standardbehandling for blodpropp hos pasienter uten kreftsykdom, også kan brukes hos kreftpasienter som har lav risiko for blødning. For å undersøke dette nærmere, gjorde amerikanske forskere en studie der 300 pasienter med kreftsykdom og blodpropp ble tilfeldig fordelt til blodfortynnende behandling med enten dalteparin (LMWH) eller tabletten apixaban, den såkalte ADAM VTE studien. Man måtte være over 18 år for å delta, ha en forventet levetid på over 60 dager og et godt daglig funksjonsnivå. Deltagerne i studien ble fulgt med månedlige kontroller, og ved disse kontrollene fylte studiedeltagerne også ut et spørreskjema om opplevd livskvalitet sett i lys av behandlingen de mottok.
I løpet av en oppfølgingstid på knappe 6 måneder var det ingen av pasientene som ble behandlet med apiksaban som opplevde en alvorlig blødning, mot 1,4% av pasientene som fikk dalteparin. Det var flere som fikk ny blodpropp i den gruppa som fikk dalteparin (6.3%) enn blant de som fikk apiksaban-behandling (1.4%). Den totale andelen blødninger var lik i begge behandlingsgruppene. På inklusjonstidspunktet var det ingen forskjell i opplevd livskvalitet hos de to behandlingsgruppene, mens opplevd behandlingsbyrde og negativ påvirkning på livskvalitet var størst i gruppen som fikk dalteparin etter første behandlingsmåned.
Forfatterne av artikkelen konkluderer med at apiksaban synes å være et effektivt og trygt behandlingsalternativ for kreftpasienter med venøs blodpropp, og som virker å være mindre belastende for pasientene. Imidlertid er det viktig å bemerke at ADAM VTE studien var relativt liten og inkluderte kun 300 pasienter totalt. Disse pasientene var også relativt «friske» kreftpasienter, med et godt funksjonsnivå og relativt normal lever- og nyrefunksjon på inklusjonstidspunktet. At pasientene var nokså «friske» understøttes av at forskerne observerte færre blødninger enn forventet både i apiksaban- og i dalteparin-gruppen. Forfatterne avslutter med å nevne den nylig avsluttede Caravaggio-studien, som har et tilsvarende studiedesign med flere inkluderte pasienter, og håpet er at denne studien vil bidra til ytterligere avklaring rundt bruk av blodfortynnende til kreftpasienter.
Referanse: McBane R 2d et al. Apixaban and dalteparin in active malignancy‐associated venous thromboembolism: The ADAM VTE trial. J Thromb Haemost. 2019.
