Arkeologisk feltkurs på Evenskjer

Hei igjen til alle lojale følgere, og nå kanskje også noen arkeologinteresserte fra Evenskjer. Fra og med fjerde juni til og med tjuende juni 2025 skal arkeologistudentene fra Norges arktiske universitet, på både master og bachelornivå, delta i utgravningen av et langhus i Evenskjer, Tjeldsund nedenfor Skånland barneskole, som del av et forskningsprosjekt. Lokaliteten ble opprinnelig kjent for oss etter at NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) gjorde et prøveprosjekt av georadar i forkant av veiprosjektet Hålogalandsvegen. En georadar tar bilde av undergrunnen ved hjelp av en radar som sender ut og tar imot signaler. Tiden det tar for signalene å reflektere tilbake til maskinen gir et bilde av dybden og mulige strukturer under bakken. Disse undersøkelsene førte til at man oppdaget en struktur på jordet i Evenskjer, som ble tolket til å være et langhus.

Langhus er bygninger som er kjent i Norge fra før 2000 f.Kr til middelalderen på 1500 e.Kr. Langhus er ofte knyttet til jordbruk og dyrehold og kan gi gode indikasjoner på sosial organisering og økonomiske forhold i områder de er funnet. Den vanligste måten å utgrave slike strukturer på er gjennom maskinell flateavdekking. Dette vil si at en gravmaskin tar bort den pløyde matjorden slik at vi kan se de eldste avtrykkene som er bevart under den. I Norge startet arkeologer å bruke denne metoden på slutten av 80-tallet, men i Nord-Norge ble den ikke tatt i bruk før 2008. Selv om metoden er brukt i etterkant av dette, kan det ikke sammenlignes med bruken i Sør. Så her er det mye å ta igjen.

Langhuset på georadaren viste typiske trekk av den aller eldste versjonen av langhustypen, med kun en rekke med stolpehull gjennom langhuset. Stolpehullene viser hvor bærestolpene for taket har vært plassert. Hvis det skulle være to slike stolperekker ville huset mest sannsynlig være nyere. Etter gravemaskinen vår var ferdig med feltet den fjerde juni kom det en svært tydelig struktur fram, et 30m langt og 8m bredt langhus. Det viste seg også at langhuset kun hadde en rekke med stolpehull, noe som kan bety at strukturen på Evenskjer kan være av den eldre typen. På bildet under ser man, fra venstre til høyre, prosjektlederne Johan Arntzen og Stein Farstadvoll, samt masterstudentene Benedicte, Marthe, Mads og Per Christian stå på disse stolpehullene i langhuset fra Evenskjer. Denne typen struktur er svært sjelden vare både i Nord-Norge og Sør.

Vi vil fortsette utgravningen den tiende juni, men da vil det komme ni arkeologistudenter til. Det er disse sistkommende bachelorstudentene som skal fortsette å oppdatere dere via denne bloggen. Er du interessert i å lese mer mer om langhus med en gang kan du følge denne linken!

Dette innlegget er skrevet av masterstudentene Per Christian, Mads, Marthe og Benedicte. Vi gleder oss til å komme tilbake og takk for titten!

Nistepakken og utstyr lempes inn i bilene, solen glimter nok en gang til med sin varme over Skibotn feltstasjon, noen kan nok mynte til at det er litt for meget. Bilene durer og vi er nå på tur til Nallusletten for å gå i gang med vår nest siste dag og det er mye som står og går på at vi får gjennomført alt i dag. Det er nerver i spenn, mye håp og begeistring for siste innspurt med utgraving.

Etter vår eminente kursleder Johan har holdt sin sedvanlige morgenbrief, hoppet masterstudentene med MS-målinger. Denne type målingsmetode og fremgangsmåte har vi nevnt i tidligere innlegg. Når de hadde gjort det så gikk jeg(Nathalie) og Dina i gang med å rense ildstedet og se hva mer godsaker den hadde å by på. Tro det eller ei! Her fant jeg noe brent bark også kjent som næver for noen. Marian tok fatt i gravskjeen og grov som aldri før for å rense området for alt smuss og sand, der dukket det opp treverk som har vært gjemt under hellene i gammen ved ildstedet.

Torsdag var dagen vi fikk bryne oss på den fabelaktige GNSS Rover, dette er en spenstig sak som er basert på satellitt navigasjon. Den har lik funksjon som totalstasjonen. Med 1 cm nøyaktighet henter den korreksjonssignaler ved bruk av GPRS data som for eksempel de som har 4G og bruker mobil er kjent med.

Før lunsjpausen så var det Marian og Nathalie som fikk ta lærdom i dette apparaturet. Marian tok seg av registrering av de funn som er gjort fra onsdag og Nathalie dokumenterte funnene og samlet de i poser. Disse funnene var blant annet forskjellige treplanker, jernangle, bein – dyr og fisk.

Marian fikk utøvd sine nye fotogrammetri kunnskaper og tok fotoseansen med strålende glans. Etter bilder, gravde vi oss helt ned til steril grunn, renset alt, fikk bort siste heller og fikk frem resten av proflen.

Etter 1400 pausen gravde vi ut et sjakt til profilbalken som går gjennom tuften for å gi en god beskrivelse av den og for å så gjøre klar for fotogrammetri gjort av masterstudentene. Vi jevnet ut veggen med graveskje, slik at den fikk en fin overflate som kunne erkjennes tydelig og dokumenteres enkelt med foto. For å stabilisere de forskjellige jordlagene sprayet vi vann på den med en sprayflaske, dette gjorde vi fordi varmen til sola tørket jordlagene ut. Når det skjer blir det vanskelig å skille mellom jordlagene.  I tillegg blir jordlagene ustabil når dem blir for tørt.

Vi på BA satt i lag og målte og beskrev profilbalken, hvor vi gjorde en objektiv farge bedømmng Dina Dokumenterte dette på Ipaden inn på prosjektobjekt skjema. Dette er noe av det viktigste vi gjorde under feltarbeidet, med Dokumentering av hovedprofil og fotogrammetri.

Etter vi BA studentene var ferdig med beskrivelsen av profilbalken tok masterstudentene fotogrammetri av jordlagene. Den sterke solen gjorde at vi måtte hjelpe til å skape skygge med en presenning.

Vi klart å komme oss tidlig i mål, at vi kunne starte å tildekke hovedfeltet allerede i dag.

Nå er det nesten snipp, snapp, snute og eventyret for bachelorstudentene vår 2024 er ute. Heng med på siste innlegg i morgen når vi har avsluttet et kurs vi ikke ville vært foruten.

Hilsen,
Nathalie & Marian.

I dag til vanlig tid kl. 08.30 begynte vi å kjøre ut mot feltet. Vi fortsatte i dag med å blir helt ferdig med å rense på vollen. I tillegg renset vi rundt omkring på tufta for å gjøre tufta klar for fotogrammetri. Vi renset blant annet mellom steiner. Mens jeg renset tufta registrerte jeg noen gjenstander av bein og jern. Når tufta var helt ferdig renset fikk jeg og Marian oppdrag med å utføre fotografering til fotogrammetri der han hold en stang med kamera som er siktet ned mens jeg tok bilder med nettbrett som er koblet til kameraet. Vi tok mange bilder som overlapper hverandre som senere skal bli brukt til å konstruere en 3D modell av strukturen.

Etter vi hadde gjort det fikk Nathalie og Vegard også prøvd å ta bilder til fotogrammetri. En av årsakene til at det ble gjort på nytt var at sollyset ikke var optimalt når jeg og Marian gjorde dette. Så fikk jeg beskjed om å beskrive gulvlaget i tufta på et objektskjema. Gulvlaget i tufta var hovedsakelig steinheller i varierende størrelse men også andre stein i variereende former. Deretter begynte vi å fjerne steiner fra tuftas gulvlag, og rense under steinenes beliggenhet. På slutten av dagen gravde vi rundt på gulvlaget til tufta etter at en masterstudent hadde gått over med metallsøker. Vi gravde på vestsida av tufta og der var det markert to plasser hvor det var gjort utslag med metalldetektor. Jeg fant en liten nål av jern som var vanskelig å lokalisere først, og Vegard fant en jernbit som var såpass rustet at det var ugjenkjennelig. Nålen var et interessant funn og ble funnet i nærheten av trevirke.

Hilsen Kristoffer og Vegard.

Utgravningen fortsatte der den slapp i går, og med mye bedre vær enn forventet! Vi fortsatte å grave ned vollene i tufta, og lot det stå igjen en profilbalk over. I dag kom vi et godt stykke ned i profilen, og kunne se de forskjellige lagene som vollen består av. Underveis ble det gravd fram enda flere heller, samt mer funn av treverk og fiskebein. Det ble også gravd profilbalker av ulike strukturer i vollen, særlig strukturer hvor det er funnet fiskebein, for eksempel i den mulige avfallsgropen ved inngangspartiet til tuften. Etter at strukturene ble snittet ble de også fotografert og dokumentert i objektskjemaet.

Det ble også gravd videre i området rett vest for hovedtufta. Der er det et nokså rotete område, hvor det blant annet er en stor stokk, en samling heller, et mulig ildsted (eller restene av et bål som har blitt kastet) og en sjakt med sand som er et resultat av moderne inngrep. Det ble ikke gjort flere funn på dette området idag, kun videre utgraving av strukturene i bakken. Litt ved siden av dette utgravde området er det rester etter et bål. Her er det gjort magnetiske målinger som viser at det har vært svært høye temperaturer på dette kullbelagte området, noe som viser at dette har vært et faktisk ildsted, og ikke bare et sted hvor asken etter et bål har blitt dumpet. Det ble gravd rundt ildstedet for å finne avgrensningen, for at det så ble registrert på totalstasjonen, fotografert og registrert. Dette ildstedet ble så snittet på midten, og det ble gravd ut en profilbalk. Det ble ikke gjort noen funn i ildstedet (utenom kull).

Masterstudentene fortsatte med sine egne prosjekter: noen fortsatte med metallsøk mens andre fortsatte gravingen i de forskjellige gropene deres. Det ble gjort et interessant funn av et hellebelagt gulv under en mødding. Kanskje dette betyr at det stedet først var noe annet, før det så ble brukt som mødding? Ellers fortsatte de arbeidet i de to gropene fra 2. verdenskrig. I grop nr. 1 er nå hele gitteret kommet fram og tatt ut av gropa, og i grop nr. 2 er det gravd rundt en meter rett ned, og mange funn fra krigen har blitt avdekket der.

Ellers var det en fin dag med opphold fram til siste time, og litt besøk ila. dagen, blant annet fra Vegvesenet som lurte på hva vi holdt på med.

Hilsen Dina og Thalia 🙂

Etter en helg pause, er vi tilbake i Nallu og fortsetter utgravingen.

Vi var heldige og fikk besøk av Mary og Gørill. De kom helt fra Tromsø for å besøke oss på utgravings området. Mary var der for å gjøre DNA prøver fra våre funnområder. Gørill bisto med kunnskap og veiledning til studentene før hun dro tilbake til Tromsø.

Før vi satt i gang tok master studentene en ny kjapp MS-måling inn i og rundt gammen.
De gjorde dette for å måle de magnetiske verdiene i jorden. Resten av dagen var de hver for seg i og gjorde sine respektive oppgaver. En av de kule funnene som ble gjort fra 2. verdenskrig gropa var blant annet flasker med væskeinnhold og kork.

Vi har fjernet veggvollen for å komme til gulv nivået av gammen. Vi gravde oss forsiktig ned, hvor vi hadde som oppgave å se etter strukturer som dukker opp i jordlagene.

Vi målte inn funn og areal funn med feltstasjonen. I dag var det flere enkelt funn og funn innenfor gammen og som kom frem under avdekkingen av det som ligger under vollen. Vi brukte totalstasjonen som gir en presis posisjon av funnene. Vi fant flere nye stokker inne i veggvollen til gammen og en bit av det vi tror kan være av dyre hov. Metalldetektor-gruppa var en kort tur innom hovedfeltet hvor dem markerte områder som visste signal av metall-gjenstander. Funnene i hovedfeltet viste seg å være spiker og nagle.

For dokumentasjonen har vi tatt bilde av profil før og etter, Dette har nok vært nevnt i tidligere innlegg og kalles foto-dokumentasjon. Vi brukte denne teknikken på fire strukturer hvor det var gjort større funn av fiskebein. Når foto-dokumentasjonen var gjort gikk vi i gang med å snitte torvlinsene for å få frem jordlagprofilen. Resultatet ble at vi fikk se de forskjellige lagene og fant flere fiskebein.

Hilsen,
Marian & Nathalie

Kl. 8.30 var i som vanlig på vei mot feltet, med bedre vær enn de tidligere dagene. Vi fortsatte vi å rense tuften og tuftens voller. Kristoffer og jeg hovedsakelig renset på vest siden av tuftens voller, for å fjerne torvlaget som kan ha kommet fra takket når det raste ned. Da vi var ferdig med å rense vollene til tuften, fikk vi i oppdrag å dokumentere og beskrive vollene på nettbrett. Det vi beskrev var vollenes lengde, bredde og høyde. Vi beskrev også formen på tuften, og fylte ut et objekt skjema, som dreide seg om observasjonene vi har fått fra vollene så langt. Det so kanskje var mest interessant for oss som kun har studert arkeologi i et år er funnene vi hadde oppdaget i tuften. De mest interessante funnene i vollene sålangt var krittpipe, ildflint, beinrester.

Når vi var ferdig med dette fikk vi beskjed å hjelpe Johan med å sette opp en meters rutenett før masterstudentene skulle ha sine undersøkelser med magnetisk susceptibilitet som man kan bruke til å måle f. eks om et område har blitt utsatt for høy varme over lenger tid. MS kan man bruke til å påvise aktivitet som man ikke kan se. Mens vi gjorde disse oppgavene gjennom dagen fikk de andre gruppene i Bachelorgjengen andre oppgaver. Marian og Nathalie fikk opplæring i totalstasjon og målte ildstedet i tuften, i tillegg registrerte de funn. Dina og Thalia fikk opplæring i fotogrammetri. fotogrammetri er å bruke fotografier til å skaffe seg informasjon om landskap eller gjenstander. (Beklageligvis så klarte vi ikke å legge til bilde, pga teknisk problemer)

Da vi idag ankom utgravingsområdet fortsatte vi der vi slapp igår, med å fortsatte å grave oss dypere ned i tufta. Vi fortsatte på hver side av tverrsnittet som ble målt opp igår, slik at vi kommer oss dypt ned i hele tufta, samtidig som vi får en profil av tuften igjennom sentrum. Etterhvert som dagen gikk kom flere steinheller til syne, som er en god indikasjon på at vi har kommet fram til gulvet i tufta. Ildstedet ble også nøyere utgravd, men det er fortsatt mer å grave frem. Planen er også å gjøre en snittgraving av ildstedet, slik at vi kan se profilen. Ildstedet ble registrert med totalstasjonen, og de nøyaktige dimensjonene ble målt opp. Bilder fra flere vinkler ble også tatt og loggført i fotolista, og en nøye beskrivelse (dimensjoner, fyll, funn) ble registrert i objektskjema.

Det ble funnet flere funn av bein, både fra fugl og rein, og funn av keramikk. Noen av funnene var mer moderne (mange sansynligvis fra andre verdenskrig), og ble lagt for seg selv. Vi (Dina og Thalia) fikk en innføring i hvordan totalstasjonen brukes, og gikk rundt mesteparten av dagen og registrerte plasseringen til funn og flater. Flatene vi målte inn var avfallsgropen fra 2. verdenskrig, prøveruter mot nordøst og sørøst, og ildstedet inne i tuften. Begge prøverutene i øst ble gravd av noen av masterstudentene siden det var blitt registrert høye nivåer av fosfat. På det i nordøst ble det ikke gjort mange funn, men det ble gjort flere funn av bl.a. spiker og steinalderavslag på det i sørøst. I avfallsgropen ble det gjort fotogrammetri (bildeserie som kan gjøres om til en digital modell), og funn av spiker og hermetikk. De er i gang på å grave frem et stort gitter.

PS: Krasj kurs i fotogrammetri!
En rekke bilder blir tatt av en flate eller et objekt, fra forskjellige vinkler, med litt overlapp i mellom. Bildeserien kan settes inn i dataprogram for å lage en digital 3D-modell, slik at man kan bevare en digital kopi av det som graves ut/frem. Når man gjør fotogrammetri av flater markerer man også opp med små brikker for å registrere dimensjon og størrelse med totalstasjon.

Det ble også gjort metallsøk, som ledet til funn av blant annet dogtags fra en tysk soldat. Marian og Johan klippet gress mot nord/nordvest for å gjøre det lettere å utføre videre metallsøk.

Hilsen Thalia og Dina

Solen skinner over Skibotn Feltstasjon og en gjeng med motiverte UiT-studenter setter kursen mot caravanene, for en ny dag og nye muligheter på Nallusletta.

Studentene går kjapt i gang med sine oppgaver delegert fra kurslederne Johan og Stein. Etter å ha hentet verktøy var man klar til å sette i gang med å oppdage nye henrivende artefakter fra en svunnen tid.

Dagens bloggskribenter har vært dedikerte arbeidsmaur når det kom til å få frem gammens sideprofil. Denne prosessen gikk på følgende måte; gammen ble delt i to med en bred stripe i midten. Så ble det målt opp et rutenett 1x1m, markert med spiker. Hver student fant så sin 1×1 firkant fra midtdelen og gravde seg 5cm ned og bakover. Under denne utgravingen fant vi flere spennende funn, både fra 2.verdenskrig og mulig 1700-tallet. Funnene fra denne prosessen ga oss; en del av en krittpipe, flere typer bein – både fisk og mulig rein og noe metall som mulig var fra 2.verdenskrig.

Bildet under viser funn gjort av en av bachelorstudentene, funnet var rett ved det som man tenkes å være døren til gammen.

Regnet høljet ned og intens unnamanøvere fra diverse ymse insekter, stoppet ikke vårt uendelige pågangsmot til å komme til bunns i hva som skjuler seg under torven. Når lunsjen var konsumert i rolig tempo, var det tid for å bryne seg på den andre halvedelen av gammen. Denne kom vi akkurat i gang med før klokken slo slaget for avslutning. Dermed var det lite å rapportere til dere. Frykt ikke – vi vil gjøre vår ytterste jobb i å finne noe arkeologisk snacks å bringe på bordet.

Tor Kjetil var på plass med oss i dag for å ha en opplæring i metalldetektor og pinpointer – metalldetektorstav, for en gruppe av masterstudentene. Her søkte dem systematisk over området herunder, jordavslag og gresstorven. Masterstudentene var delt i tre grupper og skulle utføre forskjellig typer analyse arbeid.

De åpnet opp deres utvalgte områder for å grave. hvor den en gruppe fokuserte på MS målinger og fosfat konsentrasjoner. Ms målinger er kort forklart målinger av geomagnetiske verdier i jorden og fosfat er spor etter organisk nedbrutt materialer.

Funn av fosfat verdier var kullflekker i jorden. ms målingfunn var smeltet glass og metaller.

Den tredje gruppen hadde en mødding fra 2. verdenskrig. I denne var det funn som for eksempel et gitter, spikere brente bein og et kunstobjekt av metall som avbilder dyr og landskap.

Hilsen,
Nathalie & Marian.

Kl. 8.30 var vi på vei til lokaliteten for å fortsette med utgravingskurset. Vi ble halvveis ferdig med å avtorve dagen før, så vi derfor fortsatte avtorvingen. Mens de andre avtorvet fikk jeg og Vegard opplæring i hvordan man setter opp totalstasjon. Totalstasjon er et digitalt verktøy som man bruker til å måle opp et område for å senere kunne hente informasjonen frem på et pc-program og lage en modell. Det var en del busker som var i veien for totalstasjonen så vi derfor fikk ordre om å klippe vekk buskene rundt lokalitetens område, slik at totalstasjonen har sikt til hele område.

Etter fjerning av busk fikk vi opplæring i hvordan man markerer punkter med totalstasjonens prismestang, og det ble markert punkter rundt avgrenset område for å måle størrelse og høyde på område. Prismestangen er den mobile delen av totalstasjonen som brukes ved at man bærer den rundt på område og måler punkter. Etter dette begynte vi å rense område der vi allerede har fjernet torv med graveskje. Mens vi gjorde dette ble det funnet funn av glass, bein, jern, keramikk, takpapp. Funn av glass og jerngjenstander stammer mest sannsynlig fra nyere tid. Midt i rensinga fikk jeg og Vegard beskjed om å registrere funn ved hjelp av totalstasjonens prismestang.

Først registrerte vi keramikk skår av typen trønderkeramikk. Trønderkeramikk er keramikk som ble produsert i Trøndelag og svært vanlig på 1700 til 1800-tallet. Funnene ble puttet i funnposer og markert tydelig. Etterpå registrerte vi alt glasskår fra vindu på område, og puttet alt inn i en funnpose. Helt til slutt av arbeidsdagen målte vi plasseringen til markører for fotogrammetri, mens Johan brukte drone.

Hilsen Kristoffer og Vegard.

Vi møttes på Breiviklia 09:15 for å laste ombord folk og utstyr. Da alt var på plass kjørte vi i halvannen time til Skibotn feltstasjon. Der satt vi fra oss bagasje, fant oss til rette, og hadde så en liten sikkerhetsgjennomgang. Ca 12:30 kjørte vi videre til utgravningsområdet på Nalluvuopio for å åpne feltet. Planen er å grave ut en tuft fra en gammel samisk handelsplass. Tuften er sannsynligvis fra mellom 1400 og 1700 evt. Etter å ha bært alt av utstyr med fra bilene og gått gjennom slagplan satt vi igang med avtorving ved bruk av spade. Det viktige her var å få med torven og jordlaget på toppen, uten å forstyrre sandlaget under. Utgravd torv ble lagt til oppbevaring på presenning slik at det skal være mulig å legge alt på plass igjen når utgravningen er over.

Samtidig som de fleste holdt på med avtorving ble det ordnet fastmerker slik at vi skulle kunne bruke totalstasjon for å lage en geografisk oversikt over utgravningsområde med presise koordinater. I tillegg ble det satt opp lavvo og oppbevaring til utstyr mot skogen bak utgravningsområdet. Etter to og en halv times arbeid ryddet vi opp og rundt halv fire dro vi tilbake til feltstasjonen. Vi spiste middag og hadde en liten ekskursjon til Finland. Da vi kom tilbake hadde vi en innføring i hvordan skrive rapport/blog og hvordan vi skal bruke registreringsverktøyene på nettbrett.

Det ble funnet noe glass, spiker, kobberbeslag (tysk teltplugg?), kullbiter og en mynt fra 60-tallet.

Hilsen Thalia og Dina