Arkeologisk feltkurs dag 8

Besøk på felt i dag. Foto: Tellef G.T. Røijen.

Hei igjen, bloggen! Nå er vi kommet til dag 8, og utgravningen nærmer seg slutten. Fordi vi kun har tre dager igjen så måtte vi legge inn både litt ekstra tid og arbeid for at vi skal rekke å bli ferdig til fredagen, men vi koser oss så mye med utgravningen at dette bare er en bonus for oss!

Gruppen som jobbet med å grave vekk torv og kulturlag rundt møddingen/steinrøysen. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Etter frokosten dro vi rett på felt og satte i gang arbeidet. Det hadde regnet hele natten og fortsatte utover dagen, noe som i teorien høres ut som en dårlig ting, men for oss gjør den arbeidet mye enklere fordi jorden blir lettere å grave i. Vi ble delt i to grupper, og til å begynne med ble den ene gruppa satt på møddingen/steinrøysen. Her var oppgaven å grave den ordentlig frem for å kunne ta fotogrammetri, sånn at vi kan grave ut selve røysen i morgen. Å dokumentere alt rundt røysen før vi graver den ordentlig ut og fjerner steinene er veldig viktig ettersom vi teknisk sett destruerer strukturen, og da må hele konteksten være i boks før dette går i gang – bl.a. gjennom en 3D-modell.

Dette ble gjort med at de gravde vekk all torv og kulturlag rundt steinene samt fikk frem så mange steiner vi fikk til ned til steril jord, eller med andre ord ned til sand og grus i rødlig eller grålig farge. Dette tok tid, og etter hvert måtte et par fra den andre gruppen komme og hjelpe til ettersom jorden var svært tykk og kompakt enkelte områder. Når møddingen/røysen var gravd frem så mye vi fikk til, måtte vi gjøre en kjapp rens over den for å fjerne fotspor og gjøre jorda fersk for fotogrammetrien. Det ble gjort med å ta overlappende fotografier med speilrefleks, for så å bli bearbeidet videre digitalt for å produsere en 3D-modell.

Resultatet av fotogrammetrien. 3D-modell av møddingen/røysen.
Røysen etter fotogrammetrien var tatt. Man ser tydelig større deler av røysen som kommer frem etter store deler av selve møddingen var gravd vekk. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.
Einar og Andreas sto for registrering av funn i dag. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Etter fotogrammetrien var gjort ferdig, så ble et par av de andre satt til å fjerne de øverste steinene for å se hva som lå under der igjen. Her ble det tatt en ekstra liten runde med fotogrammetri for sikkerhets skyld, før de fortsatte å fjerne enda flere steiner for å gjøre det klart for siste innsats til i morgen.

Profilen som var gravd ved siden av røysen ble også på slutten av dagen tatt prøver av med spektrokolorimeter. Det betyr enkelt sagt at man kartlegger jordlagenes farger digitalt på en objektiv måte, noe som ikke kan gjøres gjennom vanlige subjektive beskrivelser eller vurderinger, for eksempel som å si at det øverste laget er brun torv og det under er rød sand, osv.

Gruppen som jobbet med tuften, samt Katrin som tar fotogrammetri av profilen ved siden av. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Den andre gruppen jobbet videre med selve tuften som ligger rett bortfor røysen. Her startet dagen med at vi skulle tydeliggjøre og jevne ut jorden rundt selve veggvollen. Mens vi andre jobbet med å jevne ut vollen, tok Katrin fotogrammetri av innsiden til tufta og vollen for å dokumentere de stratigrafiske lagene fra profilen, noe som kan sees på bildet ovenfor med den tydelige avgrensingen. Vi startet med å jevne ut vollen med graveskjeer til ca. samme høyde som ildstedet i midten av tufta. Det ble gjort noen enkle funn av bein, men noe av det mer interessante var en mulig bjørneluke som Tellef gravde frem. Disse lukene ble brukt som en alternativ inngang på andre siden av gammen spesifikt for bjørnekjøtt i samisk tro, så dette var veldig spennende for flere av oss. Ellers gikk utjevningen relativt fort, og når vi var fornøyd med resultatet så måtte vi ta en rask rens av tufta før dokumentasjon og fotogrammetri for å gjøre oss klar til å grave enda dypere.

Tellef med bjørneluka funnet i veggvollen. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Etter det var gjort, ble noen av oss satt til å jobbe med å grave ut innsiden av tufta, eller med andre ord gulvet. Der ble det funnet både krittpiper og en del bein. Noen ble også satt til å grave i selve veggvollen eller på utkanten av vollen, der hensikten var å nå steril jord og lage en ny profil for å få oversikt over stratigrafien. Utkanten av vollen kom seg til steril jord, men gulvet på innsiden tok mye jobb å komme igjennom så der ligger fortsatt en del graving ventende til i morgen.

Jobber seg videre ned i tufta etter fotogrammetrien. Foto: Ellisiv Hansen Lyder.

Selv om dagen har vært lang og regnfull, så endte den med solskinn og enda mer spenning for hva vi kommer til å oppdage i morgen.

Skrevet av Ellisiv Hansen Lyder, Tellef G.T. Røijen og Katrin Tantuico Nilsen.

Arkeologisk feltkurs dag 7

Dag 7 av feltkurset og det har vært aktivitet i hele feltet med ulike arbeidsoppgaver, blant annet har vi snittet strukturer for å definere stratigrafien i jordsmonnet. Videre har der vært flere dypere undersøkelser i feltet hvor vi tok ulike analyser

God stemning på dag 7 av utgravningen.

Avfallsgrop

I den sørvestlige delen av feltet snittet vi snittet vi avfallsgropa slik at vi kan definere stratigrafien. Vi snitta avfallsgropa i den sørvestlige delen av feltet, beskrev stratigrafien, samt tok fotogrammetri av stratigrafien for å lage 3D-modell. Vi måtte rette opp snittet ved å rense jordlagene for at den ble klarere for fotogrammetri, samt for at det skulle bli lettere å se de ulike stratigrafiske lagene. Stratigrafien er veldig interessant da profilet hadde mange lag, som blant annet bestod av kullholdig jord som naturligvis inneholdt brente bein, samt krittpiper og nedbrutt tre. Det ble også funnet 3 bein som stakk ut av jordlagene etter at snittet hadde blitt utført. I tillegg fant vi glass som vi kan datere ved å studere fargen og mønstret.

Snitting av avfallsgrop

Vi utførte flere målinger av avfallshaugen som jordprøver, kullprøver, makrofossilprøver, og magnetisk susceptibilitet (MS). Vi tok en jordprøve fra hvert jordlag vertikalt for å kunne finne ut mer hva de ulike lagene inneholder i et laboratorium. Vi tok også makrofossilprøver hvor vi gravde en mindre kvadratrute hvor vi samlet all jorda i en pose for å utføre en makrofossil analyse med flotasjon. I tillegg tok vi kullprøver for datering. Vi tok kullprøver vertikalt hvor hver kullprøve er fra hvert lag slik at vi kan bestemme tidsperioden avfallshaugen har blitt brukt ved å se dateringene fra jordlagene.

Deretter tok vi geofysiske undersøkelser med hjelp av MS både vertikalt og horisontalt for å se etter romlige variasjoner i jordas magnetiske egenskaper. Menneskelig aktivitet gjør at jorda blir mer mottakelig for påvirkning av et magnetisk felt, og høyere nivåer betyr at jorda har blitt påvirket av menneskelig aktivitet. Vertikalt fant vi mange endringer, mens på bunnen av gropa fant vi betydelige mindre. Prøvene ble målt inn med GNSS fra jordlaget der prøvene ble tatt.

Stratigrafien i avfallsgropen

Strukturer i Sør-Øst

Siste rest av definering ble gjennomført på en rekke strukturer i det sørøstlige hjørnet. Disse strukturene består av en rad av stein og stolpehull som sannsynligvis er en del av den nordlige langveggen til en tuft som ligger like utenfor sørøstsiden av feltet. Området har tidligere blitt gjennomgått med metalldetektor for å avdekke eventuelle metallgjenstander som kan ligge i området. Det ble da funnet spiker og spiker fragmenter i tilknytning til de mulige stolpehullene.

Snitting av jordlagene

Gammetuft

I det nordvestlige hjørnet av feltet ble det snittet i gammetuften. Snittet ble tatt for å vise de ulike lagene i vollene, samt for å kunne foreta ulike prøver. Her hadde vi flatet ut et stort område for å kunne se vollenes stratigtrafiske oppbyging. Deretter ble jord fra de ulike lagene tatt ut og tatt vare på slik at man kan studere hva som gjør opp de ulike lagene. Prøvene ble hentet ut for hver meter fra stratigrafien. Måleband ble brukt for å måle opp lengden mellom hvert prøvepunkt. Så ble områdene hvor man hadde tatt jordprøven på registrert i intrasis. 

Det ble også startet med definering av ildstedet og vollene i nordlige del av feltet, samt området rundt. Selve tuften viser seg å være en boliggamme, mens ildstedet har vært steinlagt innvendig. Man kan også se rester etter noe som kan minne om en luftekanal i ildstedets østlige side. Funnmaterialet her består i all hovedsak foreløpig av beinmateriale, blant annet tenner og kjevebein fra hest eller storfe. Videre ble det også funnet noen få krittpipefragmenter, ett jernfragment og ett stykk eldre ildbrent glasskår.

Avfallsgrop fra nyere tid.

Til slutt ble det gjort et snitt i en fordypning i langs den østlige veggen av feltet som viste seg å være en avfallsgrop fra nyere tid. Gropen inneholdt et malingsspann, hermetikkbokser, ei hylse og mindre deler av jern.

Mads, Simen og Andreas. 

Arkeologisk feltkurs 2022: dag 6

Dagen startet med at arbeidsoppgavene ble fordelt. De fleste av oss ble satt til å grave, hovedsakelig avfallshaugen og gammetuften. To stykker hadde ansvar for totalstasjonen og registrering med GNSS, men pga. mange funn ble registreringsjobben delt. I løpet av dagen ble også deler av feltet gjennomgått med metalldetektor, og strukturer ble dokumentert, registrert og tatt fotogrammetri av.

Videre utgraving av avfallshaugen

Graving av haugen foregikk i dag likt som beskrevet i blogg for dag 5, men i dag var fokuset rettet mot steinpakkingen i midten, under avfallsslagene. Først ble rutene vi startet på fredag gravd ned til sterilt lag. I prosessen ble det også i dag gjort mange funn. Som sist arbeidsdag var beinmateriale dominerende, sannsynligvis av reinsdyr og torsk. Mye av beinmaterialet er tydelig brent, som korresponderer med jorden ellers i haugen hvor det ble observert mye kull og forbrent treverk. En av de mer bevarte treplankene ble fotodokumentert og registrert med GNSS. I tillegg ble det funnet noen krittpiper, litt grønt glasskår og en jernspiker (ev. krok).

Stratigrafi-markørene ble i dag fjernet, da steinpakkingen gjordet det vanskelig å vurdere de stratigrafiske lagene, pluss at undersøking av denne «steinrøysen» ble prioritert. Gravingen her var tidskrevende pga. steinene og en god del funn som måtte registreres fortløpende eller legges litt til side. Tross dette kom vi godt i gang med å avdekke «røysa», og forventer å bli ferdig med dette i løpet av morgendagen. Hva denne steinpakkingen er for noe, er fremdeles et lite mysterium, men helt klart intensjonelt laget av folk.

Utgravning av avfallshaugen, hvor vi registrerte mange funn. Bildet ble tatt mot vest.
Utgravning av avfallshaugen. Bildet ble tatt mot øst.

Nord-vestenden av avfallshaugen er et område preget av svært mørk, fett, svart jord. For å finne ut hva det kan være eller inneholde valgte vi å begynne å grave den ut. Etter tallrikt med funn av brent og ubrent bein, treverk og kull ble det bestemt å gjøre området til en egen struktur, da den skilte seg ut fra sin nabostruktur «haugen» i sør-øst.

Området ble renset opp med bruk av graveskje, slik at det kunne bli tatt dokumentasjonsbilder og fotogrammetri av strukturen. Etter at området ble renset viste strukturen en klar rektangulær form med svart jord. Strukturen ble også kartlagt ved bruk av totalstasjonen lik de andre strukturene tidligere. Ved bruk av et jordbor kunne vi se en profil av jordlagene i strukturen. Dette ble gjort for å skape et bilde av hvor dyp den mørke, fete jorden gikk. Jordlaget fortsatte omtrent 10-15cm ned i bakken. Så ble strukturen delt i to ved bruk av spiker og trå, for å grave ut den ene siden først og lage en profil av jordlagene.

Den vestlige siden av strukturen skulle bli gravd ut først, helt ned til steril jord. I det øverste laget med mørk jord ble det tallrikt med funn av brent bein, i tillegg til noe kull og treverk. Det ble også funnet deler av en splittet, blå perle og en båtnagle av metall. Dypere ned ble det gjort funn av 3 krittpipe-stilker, treverk, brent og ikke-brent bein og kull. Lite funn nede ved steril jord, utenom noe treverk og råtnet bein.

Strukturen nord-vest i møddingen preget av mørk, fet jord.

Gammetuft

Et par av studentene startet dagen med å fotografere strukturen som ligger på nordsiden av utgravningsområdet. Som nevnt dagen før, så har denne strukturen blitt tolket som en torvgamme. Bildene ble tatt for å dokumentere gammetufta. Vi la en tommestokk på 1 meter, en nord-pil og en tavle med informasjon om strukturen, ved/på veggvollene til tufta, før vi tok bildene. Fotografiene ble tatt fra ulik vinkel ved bruk av et speilreflekskamera. Etterpå kartla vi formen og posisjonen til tufta med totalstasjonen. Dette gjorde vi ved å lage punkter som dannet en polygon.

Da dokumentasjonsarbeidet var ferdiggjort, gjorde vi området med gammetufta klart for utgravning. Vi målte opp området og markerte hver kvadratmeter med spiker, slik at det ble et slags rutenett. Nord-vest i gammetufta brukte vi tråd til å markere et kvadrat på ca. 3 kvadratmeter. Dette området, som var en del av veggvollen, skulle graves ut helt ned til steril jord. Vi skulle dokumentere funn, strukturer og den stratigrafiske profilen til gammetufta/veggvollen. Det ble gjort nokså få funn i veggvollen, men det ble funnet noen beinfragmenter, krittpipefragmenter, flintsteiner og spiker. Det ble også gjort funn av enkelte strukturer i veggvollen, tre stolpehull og treverk som kan ha vært brukt i gammekonstruksjonen. Sammensetningen i veggvollen besto av en blanding av jord, grus og torv.

Vi ble ikke ferdig med utgravningen av gammetuften, så arbeidet med denne fortsetter i morgen.

Utgravning av veggvoll i gammetuften. Funnpinnene fremst i bildet markerer stolpehull.

På kvelden arbeidet halvparten av studentene med å vaske og rense gjenstander fra utgravningen.

– Karoline, Sofie og Ylva

Arkeologisk feltkurs: dag 5

Hei fra feltet!

Nordenden

I dag var arbeidet noe delt: i nordenden begynte vi med å grave ca. 2 cm ned i jorden for å rydde og få en bedre oversikt over hvor vollene på det vi antar er en torvgamme gikk. Vi begynte i midten og jobbet oss ut mot kantene. Tuften så ut til å være ca. 6 x 6 meter og med avrundete hjørner når vi hadde avdekket den. Mens vi ryddet dette området fant vi hovedsakelig bein, men det ble også funnet en førindustriell jernbit fra en mulig kjele.

Vollene etter antatt torvgamme.

Nord-vest

I utstikkeren til nord-vest ble gårsdagens graving fortsatt, og vi gravde flere cm ned til steril sand for å lete etter flere funn. Her ble det også funnet noe beinmateriale samt en fiskekrok fra nyere tid, men alt i alt var området relativt funnfattig i dag.

Haugen

I sørenden forsatte vi med gårsdagens arbeid med å lage profil i en avfallshaug. I løpet av gårsdagen ble det satt opp to markørlinjer tvers over haugen, nord-sør, med ca. 30 cm mellomrom. Området mellom linene blir ikke gravd i første omgang, og ble bevart for å bedre kunne se stratigrafien når det øvrige av haugen er gravd.  Det ble jobbet med å grave av et lag på ca. 10 cm på den østlige og vestlige siden av haugen, med fire personer på hver side. Her startet vi fra midten av haugen, og arbeidet oss bakover mot haugens ytterkant.

Her var det voldsomt mange funn: beinmateriale dominerte, men vi fant også treverk og deler av krittpiper. Graverne begynte å selv registrere hva de fant med GNSS slik at funnene kunne ryddes vekk og derfor ikke være i veien for videre graving, men registreringen sakket fortsatt ned gravingen. Dette kombinert med en omrotet stratigrafi pga. store og små heller og steiner – samt mange kullholdige lag med torv, sand, leire og grus – gjorde arbeidet tidkrevende. Etter endt arbeidsdag hadde hver student gravd litt over 1 m2 hver. Hensikten med utgravningen av selve haugen er blant annet å kunne avgjøre om det er snakk om en ny eller gammel avfallshaug, eller en del av en tidligere bygningskonstruksjon som enten har rast sammen eller blitt flyttet på.

Haugen er inntil videre definert som en avfallshaug nettopp grunnet denne blandede konteksten og uoversiktlige stratigrafien. De mange kullholdige lagene kombinert med mengden treverk, never og stein gjør at hele haugen må graves ned til steril grunn. Da kan den totale oversikten av funn og stratigrafi bli kartlagt slik at vi kan avgjøre hva haugen er for noe og hvilken hensikt den har hatt.

Haugen mot slutten av dagen.
Antatt hoftebein funnet på østsiden av avfallshaugen.

Fotogrammetri

Etter at vi var ferdig med ryddingen av nordenden gjorde vi klar til fotogrammetri: vi renset raskt opp fra midten av feltet til nordsiden og fjernet alt av markører og fotspor som kunne ødelegge kvaliteten på fotoene. Her fjernet vi et tynt lag med bruk av vanlig graveskje. Etter dette ble markørbrikkene for fotogrammetri lagt ut i feltet, og to studenter utførte fotografiene. Disse to begynte i nordenden og arbeidet seg så mot midten. Én holdt stangen (ca. 3,5 meter lang) med kameraet oppover i ca. 45 graders vinkel, mens en annen, via en telefon, tok bilder med kameraet. Man beveger seg bare én meter til siden mellom hvert bilde, og sikrer seg dermed overlapp. Bildene blir så satt sammen til et stort detaljert bilde over det gitte område, med hensikt å kunne kartlegge og dokumentere konturer, topografi og kontraster som har blitt avdekket i overflaten.

Rydding av nordenden før fotogrammetri.

-Einar, Tolene og Fride

Arkeologisk feltkurs: Dag 4

Morn Morn fra felt!

Vi ankom feltet i dag, etter en natt med relativt høy luftfuktighet. Fuktigheten hadde ført til at kontrasten mellom de ulike jordlagene var mye tydeligere enn tidligere. Johan startet med å snakke om hva formålet var for dagen, hvor vollene skulle avgrenses, gi vollene og ildstedet en egen ID og finne en stratigrafi i vollen. Vi startet dagens arbeid fra der vi slapp i går, hvor de som arbeidet på hovedfeltet skulle få vollene til tufta frem tydeligere, uten å fjerne for mye av massen til vollene. Det lille feltet nord-vest for hovedfeltet ble i dag ikke rørt, da vi heller valgte å fokusere på utstikkeren til hovedfeltet, som ligger rett ved siden av.

Oversiktsbilde av hovedfeltet tatt fra nord-øst. Bilde: Vegard Hansen

I kontrast til avtorvingen og tidligere dager ble det funnet færre funn i dag. Dette hovedsakelig fordi vi ikke gravde i konstruksjonen eller avfallsgropen, men jobbet heller med å avgrense dem. Andre områder vi utgravde var lengre ute i feltet, altså områder vi forventet mindre funn. Ildstedet i vestlige del av feltet som ble avdekket under avtorvingen fikk en egen ID. Det ble senere snittet og tatt en profil av for å kunne se hvor dypt ned ildstedet gikk.

Profil av ildstedet. Bilde: Per Christian Volden Grasmo

Tydeliggjøringen av vollen i nord-østlige kant av feltet avdekket en avfallsgrop. Det ble funnet jernavfall, glass, keramikk, strømledninger og plast. Gropen ble gitt en egen ID, da den tilhørte en mye yngre kontekst en den vi i utgangspunktet er på jakt etter.

Det ble gravd på skrå for å avdekke de ulike straregrafiske lagene med torv, sand og grus inntil vollene. Ut over dagen kom sola frem noe som lagde en liten utfording i forhold til å ta bilder. Det ble også tatt fotogrammetri av den store avfallshaugen på sørenden av hovedfeltet, for å lettere kunne skille den fra andre strukturer som ligger rundt, og eventuelt under. Samtidig også dokumentere den før den skal bli fjerna, for videre undersøkelser lenger ned i lagene.

Flintbit til venstre, Krittpipestilk til høyre. Bilder: Per Christian Volden Grasmo

Den lille utstikkeren på hovedfeltet, hvor vi først forventet å finne større mengder gjenstander, viste seg å være mye mer glissen enn først antatt. Det ble uansett funnet 2 krittpipestilker, en god del fisk- og trolig reinbein og tenner, samt to flintbiter.

Tilbake på feltstasjonen ble halvparten av kursdeltagerne satt til å vaske og rense gjendstandene vi hadde funnet så langt.

– Benedicte, Vegard og Christian <3

Arkeologisk feltkurs: Dag 3.

Gårsdagens opprensking av de avtorvede feltene fortsatte i dag med en liten oppfriskning. Hensikten her var å fjerne overflødige fotspor og vegetasjon som lå igjen fra i går, slik at vi kunne ha en ren og ryddig overflate for fotogrammetri. I dag skulle det større feltet takles, dog av en ny gruppe studenter som skulle lære seg å bruke utstyret. Fremgangsmåten var ellers lik som i går; visuelle referansepunkt ble plassert på bakken slik at et vidvinkelkamera kunne løftes over punktene. Bilder av bakken ble deretter tatt med noe overlapp, slik at programvaren bildene ble importert inn i senere kunne kartlegge bakken og omgjøre den gjeldende dataen til en 3D-modell, som vist på det mindre feltet på blogginnlegget fra dag 2.

Opprensking av feltet. Foto: Tellef G. T. Røijen.
Fotogrammetri. Foto: Tellef G. T. Røijen.

Fotogrammetri er en noe tidskrevende prosess som krever at man ikke forstyrrer feltet, og større deler av gruppen brukte derfor denne tiden på å kikke på kulturminner og tidligere utgravningsfelt i nærområdet, med Johan som guide. Disse kulturminnene er også relatert til feltet vi arbeider med for øyeblikket, og noen av dem er tidligere dokumentert i disse bloggarkivene.

Vi ble ferdig med både turen og fotogrammetriprosessen omtrent samtidig. Som i går, ble det trukket målebånd over feltet for å rutemarkere hver kvadratmeter med en spraymalt spiker. Dette var i hovedsak for å få en ryddig oversikt og systematikk over feltet.

Oppmåling og rutemarkering av feltet. Foto: Katrin Tantuico Nilsen.

Et av de større fokusene for dagen var en forhøyning i feltet hvor mye kull, fettaktig jord, og steinheller hadde dukket opp etter avtorving og opprensking. Dette området stod ut fra resten av det store feltet, og fire av oss ble satt i jobb for å utarbeide omfanget av denne haugen. Dette ble gjort ved å skrape graveskjeen over jordoverflaten fram til man enten traff på denne mørke og fettaktiga jorda, eller til jordlaget eventuelt endret farge og konsistens– tegn på den ytre grensa for dette området. Det dukket opp flere funn under denne utgravningen, blant annet trekullbiter, beinrester (både brente og ubrente), samt rester av tre, keramikkfragmenter, og krittpipestilker.

Beinfragment. Bilde: Per Christian Volden Grasmo.
Tann fra drøvtygger, sannsynligvis reinsdyr. Bilde: Per Christian Volden Grasmo.

Mens de fleste jobbet med utgravning med graveskjeer, ble Tellef og et par andre studenter satt i jobb med å måle opp steinheller som dukket opp etter avtorving for å registrere dem og flytte dem til siden før de kunne jobbe seg videre ned i jorda. Dette ble likevel gjort på slutten av arbeidsdagen, så videre undersøkelse og utgravning av helleområdene fortsetter i morgen.

Skrevet av Katrin Tantuico Nilsen, Ellisiv Hansen Lyder, og Tellef G. T. Røijen.
(Per Christian Volden Grasmo måtte stave eget navn, og spurte derfor om å bli lagt til i forfatterlista. Dette gjør vi ikke, men vi nevner ham her fordi han bidro med bilder, og dette setter vi pris på. )

Arkeologisk feltkurs dag 2

Dag to av feltkurset startet med at vi fortsatte der vi slapp, og vi ble ferdige med avtorvingen som vi begynte med på dag en.  Deretter startet vi renskningen av området. Målet med renskningen er å fjerne spadetak, restene av torven samt det øverste laget med gress og planterester som havnet i utgravningsfeltet under avtorvingen. Renskningen ble utført med graveskjeer, bøtter med den hensikt å forberede feltet før vi skal begynne å lage rutenett. I den nordvestlige delen ble det i dag gjennomført fotogrammetri, i tillegg ble det opprettet et rutenett for å hjelpe med den videre utgravningen av feltet. Fortløpende var det en gruppe som også registrerte gjenstandsfunn i Intrasis, ved hjelp av totalstasjonen. 

Feltene sett fra nordvest mot sørøst etter opprenskning
Feltene sett fra nordvest mot sørøst, etter rensking.

Fotogrammetri

Totalstasjonen blir brukt til å lage referansepunkter til modellen. Først børstet vi området for å kunne plassere referansepunktene til modellen. Referansepunktene med eget nummer er til for å hjelpe kameraet til å vite hvordan bildene ligger i forhold til hverandre for at bildene blir høyest kvalitet. Vi brukte kamera plassert på en teleskopstang for å ta vertikale bilder av området. Bildene bør overlappe med hverandre minst 80% for at programvaren skal kunne gjenkjenne referansepunktene. Softwaren må vite hvor alle bildene befinner seg på området for å lage en presis 3D-modell av området som skal dokumenteres.

Fotogrammetri, skjermdump.

Konstruksjon av rutenett

Rutenettet ble konstruert ved at langsidene og kortsidene av feltet ble målt opp med målebånd. Deretter ble spiker plassert ut med en meters avstand for å definere rutenettet. Hver rute skal ha et areal på en kvadratmeter for bedre oversikt. Hver rute separeres fra resten av feltet og dermed graves ut individuelt.

Konstruksjon av rutenett

Funn

Generelt sett fant vi kull spredt rundt over hele feltet med en større konsentrasjon på steinrøysa sør i feltet. Vi fant også en del beinrester, spiker, glasskår, piggtrådrester, krittpiper, og keramikk.

Skrevet av Simen, Andreas og Mads.

Arkeologisk feltkurs 2022: dag 1

Heisann fra felt! 🙂

I dag ankom vi Skibotn i Storfjord kommune, hvor vi skal ha utgravningskurs i to uker. Utgravningsområdet ligger ved Nálluvuohppi. På bloggen vil vi dele våre oppdagelser og refleksjoner fra feltarbeidet.

Arbeidet vårt for dag 1 av feltkurset gikk i stor grad ut på å fjerne torv. Området vi skal grave ut var allerede oppmerket, og etter overfalte registrering skal området inneholde en hus/gammetuft. Alle kursdeltakere fikk utdelt spader, og vi spredte oss rundt det markerte området hvor vi startet med ytterkantene. Torven ble spadd opp i håndterbare kvadrat, med fokus på å få av torven uten å forstyrre underliggende jordlag. Dette var ikke alltid så lett å få til da tykkelsen på torvlaget varierte innenfor utgravingsfeltet, og planterøtter ofte hadde gravd seg dypere ned i jordlagene.

Oversiktsbilde av utgravningsområdet.
Fjerning av torv.

Umiddelbart var det lite å se under torven, men etter hvert som mer jord ble avdekt så vi flere steder større steinheller som muligens er assosiert med veggkonstruksjon. Det ble også funnet noen interessante enkeltfunn, hovedsakelig i den nord-vestlige delen av feltet i sammenheng med mulige avfallsgroper. Funnene inkluderer krittpiper, dyrebein (både brent og ubrent), glasskår/glassfragmenter og piggtråd. Det ble også funnet et mulig ildsted med kullrester og skjørbrent stein.

Funn av dyrebein.
Funn av krittpipe.
Funn av kraniefragment fra reinsdyr.

Vi fjernet det øverste torvlaget for å avdekke de underliggende kulturlagene. Det er relativt lite data å hente i torvlaget, da dette er et nyere jordlag. Det er blant annet hvorfor vi fjerner det, i tillegg til at det er hensiktsmessig å nå eldre jordlag for å avdekke mulige kulturminner.

Vi fikk en kort innføring i bruk av totalstasjon og GNSS (Global Navigation Satellite Systems) av prosjektleder Johan Eilertsen Arntzen. Totalstasjonen er et viktig instrument på arkeologiske utgravninger, som brukes til å kartlegge utgravningsområdet. Den består av en elektronisk teodolitt og en avstandsmåler. Totalstasjonen måler vinkler og avstand mellom faste punkter, ved bruk av laser, slik at vi får x, y og z-koordinater. Lasersignaler sendes mot en prisme, som deretter sender laseren tilbake. Lysets hastighet er konstant, og vi kan derfor finne ut avstanden mellom totalstasjonen og punktene. GNSS brukes til å legge inn de faste punktene på utgravningsområdet, før totalstasjonen tas i bruk. Den korrigerer forstyrrelser fra satellitter og atmosfæren, og finner ut av utgravningsområdets posisjon. Videre i feltkurset vil vi lære mer om bruk av totalstasjon og GNSS.

Opplæring i bruk av GNSS.

Tilbake på feltstasjonen gikk vi gjennom en økt med forelesning. Denne omhandlet bruk av totalstasjon, GNSS, intrasis og fotogrammetri. Dette er kunnskap vi kommer til å få bruk for under videre feltarbeid.

– Karoline, Sofie og Ylva

Dag 9

God dagen bloggen!

Dagen i dag startet som vanlig, vi spiste en deilig frokost med helt nybakt brød og kjørte ned til utgravingsfeltet. Den eneste forskjellen var at vi i dag hadde et helt nydelig vær tiltros for en god del vind, dessverre var det enkelte av oss med nordlig blod som fikk et veldig veldig mildt heteslag. Vinden var heller ikke til noe hjelp, da vi verken kjente at vi ble dehydrert og veldig solbrent i den stekende solen. På grunn av vinden ble vi også nødt til å ta ned lavvoene. En liten gjeng studenter tok for seg denne oppgaven, og midt i nedtakingen oppdaget de at de hadde fått besøk av selveste Valghatten fra Harry Potter-universet tilhørende J.K. Rowling.

No description available.
Valghatten. Bilde tatt av: Tor Arne

I dag hadde vi også hjelp fra en ivrig liten “mini-arkeolog” som stormet utgravingsfeltet med en glede og iver som eldre, noen av oss en god del eldre, bare kan se langt etter. Vår lille “mini-arkeolog” Jarn gjorde også et flott funn i ved hjelp av metalldetektor-mannen. Jarns lille skatt tok form av en løspatron også kalt rød-fis.

No description available.
“Mini-Arkeologen” – Jarn med sin skatt. Bilde tatt av : Tor Arne

Til tross for et mye varmere vær og en god del vind fikk vi gjennomført nesten alt vi hadde satt som mål for dagen, deriblant er man nå ferdig med prøvesjakten på 2×2 m.  Når man er ferdig med et utgravingsfelt innebærer dette deriblant at alt som har blitt tatt ut (med unntak av eventuelle funn, jordprøver og diverse andre prøver) vil bli lagt tilbake. Til slutt blir også torven, som ble fjernet først, lagt fint på plass igjen.  Prøvestikkene som ble tatt i forgårs ble i dag dokumentert i CPOS og profilen til alle prøvene ble også fotografert og målt.

Ved selve utgravingsfeltet ble det gjort flere spennende funn som blant annet en glass perle, enda mer bein, glass og flere flate heller.  Her antas det at gulv-lag og inngangsparti med trapp har vært.  Her ble det også gjort et veldig spennende funn, en lærbit med mønster på!

No description available.
Lærbit med dekor. Bilde tatt av: Tiril

No description available.
Glassperle. Bilde tatt av: Tiril

Det ble også registrert og dokumentert en del treverk og noe kull ved bruk av CPOS. Ved bruk av solding ble det også funnet et lite flint avslag. Hvis noen lurer på hva solding er, så er det det man gjorde i barnehagen i sandkassa når man skulle sile sand. Minner også om et stort dørslag på fire bein.

Fotogrammetri ble i dag brukt mye da det var flere ting som skulle dokumenteres, blant annet profiler og flate heller.  Dette foregikk etter at mesteparten av kulturlaget var borte og det gjenstod hovedsakelig sterilt undergrunn. Ved denne utgravningsplassen kan man dele opp de ulike stratigrafiske lagene i torv, utvaskingslag, kulturlag og steril grunn.  Dagens mål var i bunn og grunn å nå bunnen av utgravingsfeltet.

Når det nærmet seg slutten av dagen tok noen av studentene fatt i spaden for å få gravd langt nok ned slik at vi kunne dokumentert de sedimentære lagene langs utgravingsfeltet.  Dette var blant det som ble dokumentert med fotogrammetri.

No description available.
Muldvarpene er godt fornøyde Bilde tatt av: Tor Arne

Vi hadde aldri trodd at vi skulle bli lei av spa behandling, men etter åtte lange timer med konstant varme, “frisk luft” som holdt 20m i sekundet og sandpeeling må vi si oss ganske lei av vår lokale Sahara for i dag, vi fikk derimot en liten oppfriskning fra Nikola.

No description available.
Nikola til verks. Bilde tatt av: Tiril

Da var det nok fra oss juletre <3 ha en fin dag! One love!

Selma, Tor Arne og Tiril <3

No description available.
Et Arkeologisk juletre. Bilde tatt av: Tiril

Dag 8

Heia bloggen!

I dag er det onsdag, tredje siste feltdag og nest siste dag med ordentlig utgraving.

Dagen startet med å grave seg dypere i den østlige delen av sjakten sør i feltet. Profilen gravd fram ble så fotografert og tatt prøver av.

No description available.
Klargjøring av profil til dokumentering, fotogrammetri og prøvetaking.

No description available.
Ferdig utgravd sjakt.

En fra Nord-Troms museum var innom for å hjelpe oss å finne metallgjenstander innenfor feltet med metalldetektor. Der detektoren ga utslag ble det satt ned markører for å grave ut senere. Blant annet førte det til funn av en metallknapp i samme område som beinansamlingen.

Forhåndsvisning av bilde
Metallsøking i hovedfeltet.

Dagens utgraving ved hovedfeltet gikk i hovedsak ut på å grave seg ned i veggvollen og definere gulvlaget. I tillegg måtte vi avklare området for beinansamlingen sør i feltet, slik at dette kunne graves ut og fjernes. Disse beinene lå under flere steinheller under vollen, som tyder på at de har blitt deponert før gammens tilblivelse.

No description available.
Beinkonteksten defineres og klargjøres til innsamling av beinene.

Dagens funn bestod blant annet av stolpehull, bein og en mulig skinnsåle/lærbit med mønster. Stolpehullene ble dokumentert og snittet.

Forhåndsvisning av bilde
To snittede stolpehull sør i feltet.

No description available.
Mulig lærbit.

Etter lunsj ble det tatt fotogrammetri av gulvlaget, før feltet så ble delt inn i ruter og steinhellene fjernet. Vi begynte så på å grave ut gulvet for å finne funn fra dette laget. Beinansamlingen som lå under vollen ble også utgravd og samlet inn før vi dro. Jorda på siden av beinansamlingen ble soldet for å se etter mulige beinfragment. 

No description available.
Solding av jord.

Ettersom feltet med møddingen var ferdig utgravd ble profilen i dette feltet også klargjort, fotografert og tatt prøver av.  Etter tillatelse fra Sametinget ble det utført prøvestikk for å avgrense møddingen.

Etter en ekstra time med arbeid (og sandblåsing av hornhinnene) dro vi tilbake til feltstasjonen for middag og forelesning om Birkarlene.

– Erika, Emeli og Ellen