Kl. 8.30 var i som vanlig på vei mot feltet, med bedre vær enn de tidligere dagene. Vi fortsatte vi å rense tuften og tuftens voller. Kristoffer og jeg hovedsakelig renset på vest siden av tuftens voller, for å fjerne torvlaget som kan ha kommet fra takket når det raste ned. Da vi var ferdig med å rense vollene til tuften, fikk vi i oppdrag å dokumentere og beskrive vollene på nettbrett. Det vi beskrev var vollenes lengde, bredde og høyde. Vi beskrev også formen på tuften, og fylte ut et objekt skjema, som dreide seg om observasjonene vi har fått fra vollene så langt. Det so kanskje var mest interessant for oss som kun har studert arkeologi i et år er funnene vi hadde oppdaget i tuften. De mest interessante funnene i vollene sålangt var krittpipe, ildflint, beinrester.
Når vi var ferdig med dette fikk vi beskjed å hjelpe Johan med å sette opp en meters rutenett før masterstudentene skulle ha sine undersøkelser med magnetisk susceptibilitet som man kan bruke til å måle f. eks om et område har blitt utsatt for høy varme over lenger tid. MS kan man bruke til å påvise aktivitet som man ikke kan se. Mens vi gjorde disse oppgavene gjennom dagen fikk de andre gruppene i Bachelorgjengen andre oppgaver. Marian og Nathalie fikk opplæring i totalstasjon og målte ildstedet i tuften, i tillegg registrerte de funn. Dina og Thalia fikk opplæring i fotogrammetri. fotogrammetri er å bruke fotografier til å skaffe seg informasjon om landskap eller gjenstander. (Beklageligvis så klarte vi ikke å legge til bilde, pga teknisk problemer)
Da vi idag ankom utgravingsområdet fortsatte vi der vi slapp igår, med å fortsatte å grave oss dypere ned i tufta. Vi fortsatte på hver side av tverrsnittet som ble målt opp igår, slik at vi kommer oss dypt ned i hele tufta, samtidig som vi får en profil av tuften igjennom sentrum. Etterhvert som dagen gikk kom flere steinheller til syne, som er en god indikasjon på at vi har kommet fram til gulvet i tufta. Ildstedet ble også nøyere utgravd, men det er fortsatt mer å grave frem. Planen er også å gjøre en snittgraving av ildstedet, slik at vi kan se profilen. Ildstedet ble registrert med totalstasjonen, og de nøyaktige dimensjonene ble målt opp. Bilder fra flere vinkler ble også tatt og loggført i fotolista, og en nøye beskrivelse (dimensjoner, fyll, funn) ble registrert i objektskjema.
Nathalie graver ut ildstedet i tufta. Ildstedet ligger i østenden av tufta og er omringet av heller stilt på høykant! 😀
Det ble funnet flere funn av bein, både fra fugl og rein, og funn av keramikk. Noen av funnene var mer moderne (mange sansynligvis fra andre verdenskrig), og ble lagt for seg selv. Vi (Dina og Thalia) fikk en innføring i hvordan totalstasjonen brukes, og gikk rundt mesteparten av dagen og registrerte plasseringen til funn og flater. Flatene vi målte inn var avfallsgropen fra 2. verdenskrig, prøveruter mot nordøst og sørøst, og ildstedet inne i tuften. Begge prøverutene i øst ble gravd av noen av masterstudentene siden det var blitt registrert høye nivåer av fosfat. På det i nordøst ble det ikke gjort mange funn, men det ble gjort flere funn av bl.a. spiker og steinalderavslag på det i sørøst. I avfallsgropen ble det gjort fotogrammetri (bildeserie som kan gjøres om til en digital modell), og funn av spiker og hermetikk. De er i gang på å grave frem et stort gitter.
PS: Krasj kurs i fotogrammetri! En rekke bilder blir tatt av en flate eller et objekt, fra forskjellige vinkler, med litt overlapp i mellom. Bildeserien kan settes inn i dataprogram for å lage en digital 3D-modell, slik at man kan bevare en digital kopi av det som graves ut/frem. Når man gjør fotogrammetri av flater markerer man også opp med små brikker for å registrere dimensjon og størrelse med totalstasjon.
Sjaktgraving av avfallsgropen fra andre verdenskrig. Den inneholdt dynamitt! oopsie
Det ble også gjort metallsøk, som ledet til funn av blant annet dogtags fra en tysk soldat. Marian og Johan klippet gress mot nord/nordvest for å gjøre det lettere å utføre videre metallsøk.
Solen skinner over Skibotn Feltstasjon og en gjeng med motiverte UiT-studenter setter kursen mot caravanene, for en ny dag og nye muligheter på Nallusletta.
Studentene går kjapt i gang med sine oppgaver delegert fra kurslederne Johan og Stein. Etter å ha hentet verktøy var man klar til å sette i gang med å oppdage nye henrivende artefakter fra en svunnen tid.
Dagens bloggskribenter har vært dedikerte arbeidsmaur når det kom til å få frem gammens sideprofil. Denne prosessen gikk på følgende måte; gammen ble delt i to med en bred stripe i midten. Så ble det målt opp et rutenett 1x1m, markert med spiker. Hver student fant så sin 1×1 firkant fra midtdelen og gravde seg 5cm ned og bakover. Under denne utgravingen fant vi flere spennende funn, både fra 2.verdenskrig og mulig 1700-tallet. Funnene fra denne prosessen ga oss; en del av en krittpipe, flere typer bein – både fisk og mulig rein og noe metall som mulig var fra 2.verdenskrig.
Bildet under viser funn gjort av en av bachelorstudentene, funnet var rett ved det som man tenkes å være døren til gammen.
Regnet høljet ned og intens unnamanøvere fra diverse ymse insekter, stoppet ikke vårt uendelige pågangsmot til å komme til bunns i hva som skjuler seg under torven. Når lunsjen var konsumert i rolig tempo, var det tid for å bryne seg på den andre halvedelen av gammen. Denne kom vi akkurat i gang med før klokken slo slaget for avslutning. Dermed var det lite å rapportere til dere. Frykt ikke – vi vil gjøre vår ytterste jobb i å finne noe arkeologisk snacks å bringe på bordet.
Tor Kjetil var på plass med oss i dag for å ha en opplæring i metalldetektor og pinpointer – metalldetektorstav, for en gruppe av masterstudentene. Her søkte dem systematisk over området herunder, jordavslag og gresstorven. Masterstudentene var delt i tre grupper og skulle utføre forskjellig typer analyse arbeid.
De åpnet opp deres utvalgte områder for å grave. hvor den en gruppe fokuserte på MS målinger og fosfat konsentrasjoner. Ms målinger er kort forklart målinger av geomagnetiske verdier i jorden og fosfat er spor etter organisk nedbrutt materialer.
Funn av fosfat verdier var kullflekker i jorden. ms målingfunn var smeltet glass og metaller.
Den tredje gruppen hadde en mødding fra 2. verdenskrig. I denne var det funn som for eksempel et gitter, spikere brente bein og et kunstobjekt av metall som avbilder dyr og landskap.
Kl. 8.30 var vi på vei til lokaliteten for å fortsette med utgravingskurset. Vi ble halvveis ferdig med å avtorve dagen før, så vi derfor fortsatte avtorvingen. Mens de andre avtorvet fikk jeg og Vegard opplæring i hvordan man setter opp totalstasjon. Totalstasjon er et digitalt verktøy som man bruker til å måle opp et område for å senere kunne hente informasjonen frem på et pc-program og lage en modell. Det var en del busker som var i veien for totalstasjonen så vi derfor fikk ordre om å klippe vekk buskene rundt lokalitetens område, slik at totalstasjonen har sikt til hele område.
Etter fjerning av busk fikk vi opplæring i hvordan man markerer punkter med totalstasjonens prismestang, og det ble markert punkter rundt avgrenset område for å måle størrelse og høyde på område. Prismestangen er den mobile delen av totalstasjonen som brukes ved at man bærer den rundt på område og måler punkter. Etter dette begynte vi å rense område der vi allerede har fjernet torv med graveskje. Mens vi gjorde dette ble det funnet funn av glass, bein, jern, keramikk, takpapp. Funn av glass og jerngjenstander stammer mest sannsynlig fra nyere tid. Midt i rensinga fikk jeg og Vegard beskjed om å registrere funn ved hjelp av totalstasjonens prismestang.
Først registrerte vi keramikk skår av typen trønderkeramikk. Trønderkeramikk er keramikk som ble produsert i Trøndelag og svært vanlig på 1700 til 1800-tallet. Funnene ble puttet i funnposer og markert tydelig. Etterpå registrerte vi alt glasskår fra vindu på område, og puttet alt inn i en funnpose. Helt til slutt av arbeidsdagen målte vi plasseringen til markører for fotogrammetri, mens Johan brukte drone.
Vi møttes på Breiviklia 09:15 for å laste ombord folk og utstyr. Da alt var på plass kjørte vi i halvannen time til Skibotn feltstasjon. Der satt vi fra oss bagasje, fant oss til rette, og hadde så en liten sikkerhetsgjennomgang. Ca 12:30 kjørte vi videre til utgravningsområdet på Nalluvuopio for å åpne feltet. Planen er å grave ut en tuft fra en gammel samisk handelsplass. Tuften er sannsynligvis fra mellom 1400 og 1700 evt. Etter å ha bært alt av utstyr med fra bilene og gått gjennom slagplan satt vi igang med avtorving ved bruk av spade. Det viktige her var å få med torven og jordlaget på toppen, uten å forstyrre sandlaget under. Utgravd torv ble lagt til oppbevaring på presenning slik at det skal være mulig å legge alt på plass igjen når utgravningen er over.
Fastmerke
Samtidig som de fleste holdt på med avtorving ble det ordnet fastmerker slik at vi skulle kunne bruke totalstasjon for å lage en geografisk oversikt over utgravningsområde med presise koordinater. I tillegg ble det satt opp lavvo og oppbevaring til utstyr mot skogen bak utgravningsområdet. Etter to og en halv times arbeid ryddet vi opp og rundt halv fire dro vi tilbake til feltstasjonen. Vi spiste middag og hadde en liten ekskursjon til Finland. Da vi kom tilbake hadde vi en innføring i hvordan skrive rapport/blog og hvordan vi skal bruke registreringsverktøyene på nettbrett.
Det ble funnet noe glass, spiker, kobberbeslag (tysk teltplugg?), kullbiter og en mynt fra 60-tallet.
Dag 9: I dag er den siste fulle dagen i felt og siste mulighet for å få gravd det vi ønsker å grave, så i dag har vi fortsatt på arbeidet med å åpne opp brakketuften og renset de delene som allerede er åpnet. Vi har også åpnet og gravd en skytestilling, en uferdig skytestilling og en mulig latrine i nærheten av brakketuften.
Adrian undersøker den uferdige skytestillingen.
Utenom har vi gjort det vanlige, som å sette opp (en litt skadeskutt) totalstasjon, gjort beskrivelser av strukturer, samlet inn funn og tatt bilder til fotogrammetri. Martine og Aron fikk i oppgave å utføre MS-målinger (magnetisk susceptibilitet) i brakketuften.
Aron utfører MS-målinger, mens Martine måler inn målepunktene ved hjelp av totalstasjonen.
Senere på dagen viste Johan og Stein hvordan er gjør en beskrivelse av jordlag og måler fargene på jorden, i tillegg til å understreke viktigheten av en korrekt jordlagsbeskrivelse. På slutten av dagen gikk Stian og Maren med metalldetektor i områder rundt brakketuften og åpnet små hull for å finne ekstra funn.
Maren sørger for at alle funn blir lagt i korrekt merkede funnposer.
Det kom frem noe hermetikk, mye søppel og en mulig hjemmelaget fiskesluk/spinner. Moralen og energien i gruppen var litt lav i dag, men folk var flinke og kom seg gjennom en lummer og myggfylt dag. Dette var vår siste dag med graving, i morgen er det bare rydding og lukking av groper vi har åpnet.
Hei hei, dette blir desverre det siste innlegget for denne gang noe som er både gledelig og trist. Idag så fikk vi ha senere frokost enn vanlig, og måtte pakke sammen før vi dro ut på feltet for en siste gang.
Når vi ankom feltet så var dagens oppdrag å rydde opp prøverutene, gjemme spor av arbeidet vårt og ta et siste oversiktsbilde høyt oppe fra luften over brakketuften. Heldigvis for oss ville kommunen at de store tuftene skulle stå åpne så vi slapp heldgivis unna veldig mye arbeid.
Rutene ble fylt igjen med de store mengdene med stein, jordmasser og torv som vi hadde fått spart opp gjennom utgravningene. Målet var at folk som kanskje besøker ikke skulle tråkke ned i noe å skade seg.
Annet vi måtte rydde opp var utstyrsdeponiet vårt og markører for jordprøver å funn. Folket var både motiverte til å komme seg hjem men samtidig litt triste for å måtte forlate feltet.
Feltkurset har vært en glimrende arena for læren av utgravning. Vi har vært heldig med gode kursledere, gode medstudenter og godt vær. Feltkurset har gitt oss en større forståelse rundt arkeologi, men også gitt oss masse gode minner.
Som vanlig sto alle klar i felt omtrent kvart på ni. Og det til tross for en for mange urolig natt grunnet store mengder med regn som falt i løpet av hviletimene. Men uansett, nå hadde skyene trukket seg tilbake og det føltes som om vi befant oss i en klam, tropisk regnskog. Takket litt vind og elektriske myggfjernere klarte vi imidlertid også å jobbe under disse forholdene.
Når det gjelder selve arbeidet, så foregikk det i dag på to forskjellige deler av utgravingslokaliteten. En del av gjengen fortsatte på den runde finèrtufta, mens en større gruppe forflyttet seg til den øvre brakketufta for å fortsette med avtorvinga der oppe.
Arbeid i finèrtelt–tufta:
Etter gruppeoppdelinga var det 4 stykk igjen på den første tufta, finèrtufta, for å fullføre renskingen og den siste dokumenteringen med fotogrammetri. Til siste innspurten før fotogrammetrien ble det hentet to ekstra personer fra den øvre tufta slik at det ville bli renest mulig. For beste resultat stilte vi oss opp i ei linje og kostet oss systematisk side ved side over strukturen. Slik fjernet vi alle merker etter arbeid og fotavtrykk. Så satte vi ned referansepunkt-markørene for fotogrammetrien og tok deretter bilder med et kamera som var montert på et høyt stativ. Til sist målte vi inn punktene med totalstasjonen. Da dette arbeidet var gjort ble alle utenom to sendt opp til brakketuften for å bistå i arbeidet der. De to gjenværende ble bedt om å utføre systematiske MS-målinger (magnetisk susceptibilitet) i finèrtuften. Dette ble gjort ved at tuften ble delt opp i rutenett med ruter av 1 m2 størrelse. I hver av disse rutene ble det så tatt 4 målinger med en mer nøyaktig såkalt K-sensor, som genererer et lite 3cm stor magnetfelt. Målingens formål var å prøve å få oversikt over hvilken aktivitet som foregikk i tuften, spesielt ildaktivitet som bålbrenning eller matlaging. I tillegg til dette tok enda to andre personer også jordprøver (en toppet graveskje med jord) fra de samme rutene. Disse vil senere benyttes til jordkjemiske analyser som måling av fosfatverdier til påvising av biologisk avfall. For at prøvene skulle bli brukbare, ble de selvfølgelig også målt inn med totalstasjonen.
Med dette var alt arbeid ved finèrtuften fullført og det gjenstår bare oppryddningsarbeid her. Derfor flyttedes alt personell til den øvre brakketuften.
Arbeid i den øvre tufta:
Siden den øvre tufta som nevnt hadde gitt lovende funn i går, var det rimelig at en større del av gruppa ble satt til arbeid der. Første oppgava var å fortsette med avtorvinga slik at cirka en fjerdedel av brakka til slutt var avdekket. Mens noen gjorde dette, begynte andre allerede med finrensing av det nyåpnete område. Der dukket det opp mange interessante funn. I det nordlige hjørnet var det en avfallsdeponeringsplass, der det blant annet lå en skokremboks, en annen liten kremboks, en nøkkel, noe hermetikk, samt slagg og pimpstein. Sistnevnte må ha vært fraktet dit, fordi lokaliteten er over den marine grensa. Konteksten til pimpsteinen er derfor usikker, spesielt fordi det er ukjent om de soldatene som var stasjonert der brukte denne steinarten til noe.
I den sørlige enden av brakketufta ble det i tillegg åpnet en 1x2m sjakt. Også den inneholdt spennende funn, som for eksempel et antatt hestelårbein (vårt første beinmateriale!). Dessuten lå det en sigarettforpakning i sjakten. På de så vidt lesbare papirrestene kunne man skimte merkenavnet «Juno», et populært merke i krigsperioden.
Alle funnene fra brakka ble såklart registrert med totalstasjon. For å effektifisere arbeidet gjorde vi det fortløpende, dvs. direkte etter oppdagelse. Det var virkelig bra at 2003-modellen av maskinen fremdeles fungerte, selv om den mot slutten av dagen hadde noen mindre tekniske problemer.
Første tolkninger etter ei uke med graving:
Finèrtufta inneholdt mot forventning av utgravingslederne ganske få funn. Antageligvis har den derfor ikke vært bebodd i veldig lang tid, slik at det ikke kunne samle seg mye materiale der. Mangelen på en dyp mødding (søppelgrop) støtter dette. Grundig opprydningsarbeid utført av soldatene og senere norske ryddegrupper kan dessuten ha virket forsterkende på funnfattigheten. Men bortsett fra det tilsier de funne konstruksjonsdeler som bolter og spiker, og tuftas struktur, at det med høy sannsynlighet dreier seg om nettopp et finèrtelt, altså et fort-bygd, rundt telt av tynne treplater av kryssfinèr.
Angående den øvre tufta er det interessant å nevne at den ikke var murt. Vollene besto derimot av torv, jord og stein, lik som i finèrtufta. Utenom det er det ikke mange likheter, siden brakketufta er rektangulær og har en størrelse av ca. 9x16m. Den har to innganger på vestveggen. Disse er tydelig synlig i vollen. Mer spesielt er at hele den sørlige vollen mangler. Målet med de neste dagenes arbeid blir å finne ut når og hvordan den vollen eventuelt kan ha blitt fjernet. Videre håper vi å oppdage flere ting som kan indikere hva brakka ble brukt til. Den ligger nemlig slik i terrenget at den er veldig eksponert for fientlige angrep. Derfor er det usannsynlig at soldatene oppholdt seg her i lengre perioder. Funnmengden og dens art gjør det på nåværende tidspunkt mulig å tenke seg at det kan ha vært en fangebolig. Men «time vil show».
Nå har alle kommet tilbake på feltstasjonen etter helgen. Det er mandag, og starten på den siste uken i feltkurset. Energien merkes å ha gått opp over helgen, selvom det var noe vanskelig å våkne i 8-tiden igjen. Kl 0830 dro vi til feltet. Dagens mål var å fjerne så mange trestubber i finèrteltet som mulig. I tillegg å begynne å klargjøre den nye tuften ovenfor finèrteltet til utgraving, og begynne å grave i en ny avfallsgrop.
I dag tok vi i bruk en eldre versjon av totalstasjon, noe som feltlederne sier er 2003-modell, til å måles ved den nye tuften. Selv om den var mye eldre, funket den veldig bra. Særlig bra var det at den ikke snakket hvert sekund som den nyere. I dag var det Thea og Kurt Magne sin tur å styre med totalstasjonen(e). De begynte med å måle finertufta, så gikk de opp ved den nye tufta og avsluttet med å måle MS ved feltområdet.
Ved finèrteltet gravde noen opp røtter for å fjerne trestubbene, mens andre fortsatte å grave til steril jord rundt vollene og i grøften. Noen interessante funn var to bolter, hengsel og noe som minnet om en skrutrekker.
Etter å ha gravet ferdig avfallsgropen fra fredagen, begynte vi på en mulig ny avfallsgrop. Før de begynte å grave måtte gropen dokumenteres. Dette gjorde de ved hjelp av fotogrametri og beskrivelse og måling av gropen. Da dette var gjort gikk Tora over med en metalldetektor for å redegjøre for hvor man kunne finne funn, og hvor det var lurt å begynne å grave. De gravde opp hele avfallsgropa. Funnene her bestod av spiker, plastemballasje, en trefigur fra nyere tid, ulike metallgjenstander og en knapp. Funnene som gav mer interesse blant gruppa var en lommekniv som trolig er fra andre verdenskrig og en tysk flaske. Etter å bli gravd ferdig, sluttet gropen av dagen med å bli målt inn fotogrametri av den ferdig utgravde gropen.
Siden finèrteltet ikke gav like mye funn som feltlederenes forventninger, gjorde vi klart en ny tuft til utgraving. Før utgravingen var hypotesen at denne tufta har vært en brakke fra andre verdenskrig. Arbeidet her begynte med å dokumentere område. Da det var gjort, ble tufta målt med totalstasjon, mens andre gikk over med metalldetektor. Prøverutene ble plassert på nordsiden, en ved en av de to inngangene, og en ved vollen på den andre siden av tuften. Siden det ikke var lenge igjen av dagen, ble disse dessverre ikke gravd ferdig, men ruten ved inngangen gav noen interessante funn som en hestesko, tobakkpose og selvfølgelig en del spikere. Funnet av hesteskoen, i tillegg til at vollen i tuften er laget av jord og stein, kan gi en ny hypotese at tuften ikke var en brakke, men en stall eller til husdyrhold. Likevel er det ikke sikkert hva det er enda.
På feltstasjonen endte vi dagen med å rense de forrige funnene ved feltkurset på laboratoriet.
Dagen startet med en ekstra god frokost, noe som uten tvil ga gjengen motivasjon for siste innspurt før helgen. Kl 08.30 var vi klar og kjørte til utgravningnsfeltet. Dagen skulle vise seg å bli noe ekstra spennende på grunn av gjestene som ankom før lunsj.
Arbeidet gikk stort sett i det samme som resten av uken. Martine og Tora jobbet med finpuss av inngangspartiet av tuften. Thea og Kurt jobbet med gulvflaten, Josefine og Louise ble satt i arbeid på utsiden/vollen av tuften. Det ble fjernet større løse steiner og mye kosting ble gjort. Finn og Jan Magne fikk opplæring i å bruke totalstasjon, der de stort sett målte inn funn som ble gjort underveis.
Litt lengre opp i terrenget, vest for tuften ble det startet med avskoging både i og rundt det som trolig har vært en brakke. Denne oppgaven gikk til Aron og Håkon. Først hugde de ned flere trær og ryddet lett rundt området. Deretter var det fotografering til fotogrammetri for å kunne lage en 3D modell av strukturen før vi åpner området.
Maren og Stian åpnet opp en avfallsgrop nærme veien/parkeringsplassen. Der var det litt søppel fra nyere tid, et batteri som trolig er fra krigen og ellers tysk hermetikk. Gropen var ikke særlig dyp og avfallet lå relativt lett tilgjengelig.
Høydepunktet for de fleste var nok da gjestene ankom før lunsj, de var nemlig fra Forsvaret. Grunnen til dette var funnet på onsdagen der Josefine og Thea fant en granat, noe som skapte litt liv og røre i feltet. Funnet ble gjort med metalldetektor nært et furutre. Et stykke ned i rutestikket, blant rota til treet. Trolig er granaten havnet der med et uhell, dette basert på hvor den ble funnet og det var den eneste av sitt slag på stedet. De rette instansene ble umiddelbart kontaktet og området ble avgrenset. Forsvarets ankomst på fredagen satte en pause for feltarbeidet da de fleste ville vite hvordan situasjonen skulle håndteres. Med store smil om munnen og engasjerte fjes fikk vi se på når granaten skulle sprenges. Her brukte de 100g av eget sprengstoff som de la sammen med granaten i en dyp kulp i en elv et lite stykke unna utgravningsfeltet. Vi ventet i spenning og vi ble langt fra skuffet av resultatet. Vi takket mennene fra forsvaret for rask og godt håndtering av situasjon før de dro sin vei.
Dagen avsluttet rundt Kl14.30, da var det bare å kjøre til feltstasjonen for å skifte og pakke lett for de som skulle tilbake til Tromsø.
