Det er kommet et nytt forslag til felles norsk terminologi for jord- og flomskred fra forskere ved Høgskulen på Vestlandet (publisert i Norwegian Journal of Geology). Målet er å rydde opp i tidligere uklar og upresis definisjon av massebevegelse (skred) i løsmasser. De prøver å gi et klarere og mer presist språk som beskriver hvordan massene faktisk beveger seg – i tråd med den internasjonale klassifikasjonen. Dette har gitt frustrasjon til mange som arbeider med faget, og spesielt for studenter som er forvirret til definisjoner og sammenligning til internasjonale definisjoner. Publikasjonen er god timing for oss på UiT som for tiden arbeider med ulike typer skred i Geohazards (GEO-2012).
Hva er problemet?
Begrepene jordskred og flomskred blir i Norge blitt brukt overlappende. Den samme hendelsen kunne kalles begge deler, og offisielle definisjoner blander prosess, materiale og terreng på en måte som skaper uklarhet. Når er det jordskred, og når er det flomskred er ikke alltid like lett å svare på. Og er egentlig flomskred flom, eller skred? Særlig vanskelig er det å skille skred fra flom i nedre deler av løpene, og å koble prosess til typiske avsetninger i felt. Resultatet ble uensartet registrering i databaser som NSDB, svakere grunnlag for modellering og sikringstiltak, og dårligere sammenlignbarhet med internasjonal forskning.
Det nye systemet
De nye forslagene tar utgangspunkt i det internasjonale aksepterte definisjonene for skred av Hungr mfl. (2014), og at hver ny term på norsk skal samsvare med én i den internasjonale. De skal også være tydelige og forankra i norsk språk og presise.
Først presiseres materialet: jordmasser er norsk betegnelse for debris – er en dårlig sortert blanding dominert av sand, grus, stein og blokker, ofte med innslag av organisk materiale. Deretter innføres fire ulike uttrykk som skiller på både bevegelsesmåte og terrengform. Disse er -utglidning, -skred, -strøm, og -flom.
Jordmasseutglidning (debris slide) er glidning av kohesive jordmasser på åpen skråning, enten langs et kurvet (rotasjon) eller plant glideplan.
Jordmasseskred (debris avalanche) er grunne, raske skred på åpen skråning som ofte starter som en utglidning og raskt går over i plastisk strømning, typisk med leveer på sidene og en blokkrik front.
Jordmassestrøm (debris flow) er en plastisk strøm i bratt bekkefar – massene oppfører seg “som våt betong”, og blokker flyter opp og fram. Avsetningene blir matriksbårne og dårlig sorterte, ofte med tydelige leveer og en blokkrik tunge.
Jordmasseflom (debris flood) er “som en grumsete elv”, der det finnes fritt vann, og grovt materiale ruller langs bunnen. Avsetningene blir sorterte og klastbårne, og deles i grov og fin jordmasseflom avhengig av kornstørrelse. Fin jordmassestrøm i denne sammenhengen regnes ikke som skred, men flom.
Forfatterne presiserer at jord- og flomskred bør beholdes som overordnede samlebegreper i formidling og varsling, mens de nye termene brukes i faglige sammenhenger, undervisning og databaser.
Hvorfor er dette bedre enn det gamle?
Den nye inndelingen gjør det lettere å klassifisere en avsetning i etterkant av en hendelse ettersom avsetningen mer presist kan svare til en klassifikasjon. En hendelse vil ofte gå fra en type til en annen, her vil den mest dominerende prosessen være klassifiseringen. Ettersom de ulike prosessene har ulik skadepotensial og rekkevidde blir det lettere å avklare behovet for ulike modeller og sikringstiltak.
En jordmassestrøm har for eksempel andre dynamiske egenskaper og avsetninger enn en jordmasseflom, og må håndteres annerledes i farekartlegging. Systemet gir tydelige feltkriterier: én-fase, plastisk bevegelse gir matriksbårne, dårlig sorterte avsetninger med leveer; to-fase, fluvial bevegelse gir sorterte, klastbårne lag uten leveer. Dermed blir det også lettere å trekke grensen mot ren flom i nedre del av løpene.
Begrepene står i ett-til-ett-forhold til internasjonale termer noe som gir sterkere datakvalitet, statistikk og internasjonal sammenligning. Det blir lettere å kategorisere basert på bilder og ikke minst bedre i formidlingssammenheng der studentene lettere kan relatere til det som foregår i en skråning og sammenligne med engelsk litteratur.
Les artikkelen for mer detaljert beskrivelse og diskusjon!
Kilde: Bondevik, S. & Rüther, D. (2025). Forslag til nye termar og definisjonar av omgrepa jord- og flaumskred. Norwegian Journal of Geology SP3. DOI: https://dx.doi.org/10.17850/njgsp3-1 (CC BY 4.0).
Hungr, O., Leroueil, S., & Picarelli, L. (2014). The Varnes classification of landslide types, an update. Landslides, 11(2), 167–194. https://doi.org/10.1007/s10346-013-0436-y