Når et fjellskred roterer seg fast

Dette er Andreas Grumstads bidrag til geoforskning.no sin formidlingskonkuranse 2024.

Fjellet står der. Vi sier gjerne at fjellet står. Hvis vi sier at fjellet ligger antyder det at det kanskje ikke vil falle. Fjellene står der rundt oss, over hele landet. Og fjellet kan falle ned, i hvert fall deler av fjellsiden kan rase ut. Når deler av fjellene faller, kaller vi det fjellskred. Fjellskred har store volum, over 100 000 til titalls millioner kubikkmeter og går over hele dalbunnen og oppover motstående dalside. Det er spesielt ustabile fjellsider som kan kollapse ned i fjord eller innsjø og skape tsunamier som kan være spesielt ødeleggende for oss mennesker og infrastruktur.

Når fjellparti raser ut kaller vi det en katastrofal kollaps, men i tiden før vil fjellpartiet bevege seg sakte nedover fjellsiden med noen millimeter til centimeter i året. Vi sier at fjellpartiet er ustabilt og vi kan observere dette ved at det vil dannes sprekker, forsenkninger og andre strukturer på overflaten vi kan følge med på. Gode volumberegninger og kartlegging av glidesonen som fjellpartiet beveger seg på, er viktig for å få en forståelse av sannsynligheten og konsekvensene av en kollaps. Ustabile fjellparti er komplekse, og det er mange faktorer som inngår i kartlegging og vurdering av slike. Et problem er å kartlegge dypet uten store kostnader eller vanskelig logistikk. Det finnes hundrevis av ustabile fjellsider som vi gjerne vil undersøke, derfor må vi ha robuste metoder som er relativt billige og effektive. Undersøkelsene vil til slutt resultere i en farekategori for fjellpartiet, altså, hvor sannsynlig er det for at det kollapser og hvor store er konsekvensene for en eventuell kollaps.

Feltmålinger av foliasjonen gir et bilde på at nedre del av fjellsiden danner en synklinal, altså en stor fold i U-form.Foliasjonen er relativt flat på toppen før den blir brattere parallelt medfjellsidens topografi. Mot fjorden snur foliasjonen seg og peker oppover ogutover i fjellsiden.

Hvis vi kombinerer foliasjonsdata frafelt, som viser en U-form i nedre del av skredet og legger bevegelsesvektorene over, så følger disse hverandre nok til å kunne si at det er et roterende glideplan i dypet på Dusnjárga ustabile fjellparti (figur 2). Dette uten bruk av store krevende undersøkelser som grunnboring eller geofysikk, fantastisk! Videre kan vi tenke oss at kreftene i et roterende glideplan etter hvert vil stabilisere seg (altså ikke kollapse); når mer masse flyttes over likevektgrensen fra drivende krefter til motstående krefter. Hvis dette stemmer, kan vi gi Dusnjárga en lav farekategori. Videre ønsker jeg å teste denne hypotesen i en numerisk modell som kan modellere stress over tid i en ustabil skråning.

Formidlingskonkuransen holdes hvert år der årets er det niende året det blir arrangert. Alle som er tilknyttet et geofaglig miljø kan være med og fortelle om sin forskning. Vinneren blir publisert i Aftenposten. Vinneren av årets konkuranse er Anette Granseth ved NGU med tittelen Supermateriale for det grønne skiftet.

Les mer om konkuransen her.