Med værvindu og en plan for kartlegging på det ustabile fjellpartiet Gámanjunni-3 flyr vi helikopter for å samle inn prøver til numerisk modellering.
Steffen og jeg dro ut med helikopter fra Tromsø kl. 8 mot Kåfjorden og Manndalen for å gjøre feltarbeid på det ustabile fjellpartiet Gámanjunni-3. Det har vært mye dårlig vær med regn og lavt skydekke den siste tiden, men Yr melder et værvindu denne onsdagen. Flaks! På helikopterreisen mot øst ligger det fortsatt noen lave skydotter spredt i fjellet, men når vi kommer til Manndalen og flyr inn mot Gámanjunni er det nærmest skyfritt i dalen.
Gámanjunni-3 er en ~26 millioner m3 stor del av fjellet som beveger seg med omtrent 4-5 cm per år. Den er kategorisert som et høy-risikoobjekt og kontinuerlig overvåket av NVE. Faren er kollaps av fjellmassene som treffer dalbunnen med bolighus og oppdemming av elva i dalen.
Målet
Planen i dag er å samle inn data som skal komplementere eksisterende datasett som skal danne grunnlag for det siste arbeidet i doktorgraden. Målet er å dokumentere skjærsoner (svakhetssoner med oppknust masse) som er parallell med foliasjonen (struktur i bergmassen) i nedre del av tåa (nedre del av skredområdet) som jeg har sett sist jeg var her i 2021. Ved å ta prøve av massene i skjærsoner kan vi teste styrkeegenskapene i laben og bruke verdiene i en numerisk modell for det ustabile fjellpartiet. Modellen har som formål å gjenskape virkeligheten og kan potensielt si oss noe om hva som skal til for at fjellsiden kollapser i et stort fjellskred. Verdier av styrken til berget og skjærsonemasser er viktige parametere å ha med i en slik modell siden styrken her er veldig lav i forhold til det faste berget som resten av fjellpartiet består av. I tillegg gjør jeg meg noen flere observasjoner om den generelle fjellkvalitet og noen egenskaper om sprekkeflatene.
Jeg fant jeg fant
Selv om Steffen er pensjonist og sluttet som foreleser på IG er han like engasjert som alltid. Å ha med noen i felt med såpass lang erfaring er uvurderlig. Vi finner fort frem til blotningene i tåa på det ustabile fjellpartiet. Dette partiet er en klippe som er mellom 10 og opp mot 30m høy, den er veldig løs og det faller stadig ut blokker i ura nedenfor. Vi må derfor være forsiktige når vi beveger oss under. Den nederste delen av klippen er markant rødlig farget av rust kontra den øvre delen. Gjennomgående fra nord til sør i tåa er det flere steder skjærsoner som kommer frem i dagen. Sonene er mellom 8 og 30 cm tykke og kan greit graves ut med hånden eller en spade. Spesielt én av disse er interessant! Her kan vi dokumentere bevegelse på 50 cm langs en sone med oppknust masse. Jeg tar notater, bilder og graver ut materiale nok til to prøver a ~1 kg per sone som puttes i forseglede poser. Materialet er som fin sand, iblandet fragmenter av litt større steiner. Dette skal testes i laben. Det er tydelig med det blotte øyet at det inneholder en del glimmer og muligens en del leirpartikler, begge tegn på lav friksjon.
Betydning
Det er viktig å påpeke at dette ikke er hoved skjærsonen som hele fjellpartiet sklir på, men det kan representere den virkelige sonen godt nok. I geologi vil strukturer ofte gjenta seg i jordskorpen, og det samme antar vi skjer her. Den virkelige sonen ligger kanskje 20-50 m ned i dypet, og er antagelig større. Steffen supplerer med at skjærsonene har vært i bergmassene fra før fjellpartiet ble ustabilt, akkurat når er litt usikkert, men kan ha vært dannet allerede under innskyvningen av den kaledonske fjellkjede. I dag, eller fra tidspunktet Gámanjunni begynte å bevege seg, skjer bevegelsen langs de samme skjær sonene. Et skred vil alltid finne minste motstandsvei, og det er helt tydelig i felt at disse er de svakeste lagene. Ved å sammenligne orientering og fall av skjærsoner med bevegelsesdata fra moderne teknologi kan vet vi at bevegelsen i nedre del av skredmassene er omtrentlig likt med skjærsoner og foliasjon. Forhåpentligvis vil studien av disse kunne gi noe mer presis informasjon om hvor sensitiv Gámanjunni er for utrasing i fremtiden.
Neste steg
Cirka kl. 15 kommer helikopteret tilbake og plukker oss opp. Dagen har gått som smurt! Det var fint vær, varmt og godt. Vi fikk sett og undersøkt det vi hadde som mål om å undersøke og heli-folka var kjempegreie og presise. Nå gjelder det bare å gjøre noen gode lab-undersøkelser!
