Natt Dag på Museet(s botansike fagenhet)
av Era Nikoline Grøvo
Har du noen gang lurt på hva som skjer på Universitetsmuseet i Tromsø når kvelden kommer og alle har gått? Vel, jeg har enda ikke hatt sjansen til å finne ut av det, men jeg har muligheten til å se alt det spennende som skjer der på dagtid.
Mitt navn er Era, og til vanlig studerer jeg biologi ved UiT Norges Arktiske Universitet. Denne vinteren og våren har jeg vært utplassert på den botaniske fagavdelingen til Norges arktiske universitetsmuseum. Fagavdelingen ligger i bygget til det gamle akvariet, og er ikke åpent til offentligheten, så dette blir en liten kikk bak kulissene. Museets oppgaver generelt er jo selvsagt å bevare kulturelle og naturvitenskapelige samlinger, og formidle dette til offentligheten.
Det som kanskje ikke er like godt kjent er at det også drives med forskning i de forskjellige enhetene på museet, og den forskningen blir også selvsagt formidlet i museets utstillinger. Museet tar også vare på, og dokumenterer det som kalles typemateriale. Helt enkelt er typemateriale et eksemplar av en art som brukes som utgangspunkt for å beskrive arten for vitenskapen, og er derfor en viktig referanse for forskere.
Alle dataene og forskningsresultatene er ikke bare tilgjengelige for oss som bor i Tromsø, eller kommer på besøk. Hele verden har muligheten til å utforske samlingen på nett, ettersom alt, i hvert fall av den botaniske samlingen, blir publisert i diverse databaser. I tillegg kan forskere låne belegg, ved at de bestiller hvilke arter de vil ha, og så sendes beleggene i posten. Samlingene er også et produkt av forskning, ettersom forskere kan sende inn materiale de har jobbet med, for at museet dokumenterer og bevarer det. Men hoveddelen av samlingen kommer faktisk fra offentligheten, hvor ildsjeler, og avanserte amatørbotanikere sender inn sine herbariebelegg for dokumentering.
Alle disse beleggene er det som utgjør samlingen til den botaniske fagenheten. På tross av navnet inneholder ikke samlingen bare planter, men også lav, alger og sopp. Samlingen består av rundt 300 000 samlingsobjekter, hvor cirka 200 000 er karplanter, omtrent 3 500 er alger, og 65 000 er sopp og lav. I tillegg er omtrent 50 eksemplarer typemateriale. Mine hovedoppgaver har vært innenfor samlingsarbeid, og jeg har hovedsakelig jobbet med karplantene.
Det er mye som må gjøres etter at beleggene er sendt inn til de kan publiseres i databasene, og innordnes i samlingen. Først må all informasjon om belegget, fra art, til innsamlingsdato, lokasjon og habitat registreres i Museets egne database. Etter at dataen er korrekturlest, blir registrert informasjon publisert for offentligheten.
Innsamlingsinformasjonen blir også skrevet ut på en etikett, sammen med et registreringsnummer som er unikt for hvert belegg. Deretter blir beleggene montert. Det gjøres ved at plantematerialet festes til papiret med små limstriper, og etiketten med innsamlingsinformasjonen blir limt på arket.
Etter det blir beleggene fotografert, sånn at samlingen blir digitalisert. Beleggene blir deretter fryst i noen dager for å forhindre at skadedyr kommer seg inn i samlingen. Til sist blir beleggene sortert inn i samlingen etter slekt og art. Prosessen kan variere for sopp og lav, men de grove trekkene er de samme.
Jeg har registrert, montert og fotografert belegg fra alle landets hjørner, og det er noe fint å tenke på at resultatene av den jobben jeg har gjort i denne korte perioden kommer til å være tilgjengelig … egentlig så lenge internett eksisterer. På denne måten får jeg være med å dokumentere verdens biologiske mangfold, noe som blir viktigere og viktigere etter hvert som kloden endrer seg.
Som vordende biolog er det også utrolig lærerikt å få dykke dypere i det mangfoldet som omgir oss hver eneste dag, men som vi kanskje ikke alltid er så flinke til å legge merke til. Det er også utrolig kjekt med litt artskunnskap når det plutselig har blitt plassert en etikett fra et gress på et belegg av en prestekrage.
Innimellom diverse samlingsarbeid har jeg også fått muligheten til å bli kjent med forskerne som jobber på enheten, samt å være med når det er gjesteforelesninger og andre arrangement på museet. Det er spesielt interessant å høre om alt som skjer på DNA-labben. Visste du forresten at det er en DNA-lab på den botaniske avdelingen? Det visste ikke jeg heller. Der driver de blant annet med å ekstrahere eldgammelt DNA fra sedimentprøver tatt fra bunnen av innsjøer. På den måten kan vi finne ut hvordan et økosystem så ut for tusenvis av år siden.
Hver gang jeg prater med en ny person blir jeg overrasket over hvor mye forskjellig som foregår på bygget, og det er bare en bit av alt det som skjer innenfor de forskjellige samlingene på museet.
Med det er dagen på museet kommet til veis ende. Jeg takker for besøket, og håper å se deg igjen senere!
