av Fredrik Hanssen
I løpet av siste semester på biologibachelorstudiet har vi studenter muligheten til å ta et praksisfag (MNF-2001) som gir verdifull og relevant arbeidserfaring. Dette tilbyr et unikt innblikk i hva fremtidige karrieremuligheter kan være. Da jeg hørte om denne muligheten, så jeg på det som et tilbud man ikke bør gå glipp av!
Spørsmål som ofte dukker opp under studietiden, som «Hva gjør egentlig en biolog?» eller «Hva kan du bli som biolog?», kan være vanskeligere å besvare enn eksamensoppgaver. Men takket være praksisen har jeg fått et tydeligere bilde av hva en biologisk jobb kan innebære.
Jeg søkte til flere arbeidsplasser, men mitt førstevalg var Statsforvalteren i Troms og Finnmark, under miljøavdelingens seksjon for fisk og vannforvaltning.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Statsforvalteren er et navn som ofte dukker opp i nyhetene, men hva er egentlig deres rolle? I Troms og Finnmark jobber Statsforvalteren, og spesielt miljøavdelingens seksjon for fisk og vannforvaltning, for å sikre en balanse mellom bruk, utnyttelse og bevaring av naturressurser.
Målet deres er å ivareta fiskebestander, opprettholde god vannkvalitet og beskytte økosystemer. Dette gjøres gjennom overvåking, rådgivning og håndheving av miljølover og forskrifter. I praksis innebærer det feltarbeid, samarbeid med fiskere, kraftverksdriftere og forskere, samt å ta beslutninger som veier miljøvern mot samfunns- og næringsbehov.
Statsforvalteren spiller en sentral rolle i å omsette politikk og lovverk til handling, for å sikre at naturen ikke blir overbelastet, både for dagens og fremtidige generasjoner.
Min praksis
Jeg begynte min praksis midt i februar og skal være der 2–4 dager i uken frem til midten av mars. Nå som jeg er på mitt siste semester som biologistudent, skriver jeg en oppgave om forvaltningen av storvokst ørret i Pasvikvassdraget.
Hos Statsforvalteren har jeg vært så heldig å få jobbe med oppgaver som er direkte relevante for både Pasvikvassdraget og min egen bacheloroppgave. I nasjonale og regionale forvaltningsplaner er det nå et stort fokus på hvordan forvaltningen av vassdrag med storvokst ørret bør håndteres.
Vannkraft utgjør omtrent 90 % av den norske kraftproduksjonen, blant annet gjennom demninger og kraftstasjoner i mange vassdrag. Men hvilke konsekvenser har dette for de berørte økosystemene, og hva kan gjøres for å forbedre forholdene i slike systemer? Min oppgave er derfor å skrive det biologiske grunnlaget for hvorfor ulike tiltak bør iverksettes, slik at vi på best mulig måte kan både utnytte og beskytte naturen, også for fremtidige generasjoner.
Jeg har også fått delta i flere møter. Under et av dem, et kompetanseløft i miljøavdelingen, ble det diskutert hvordan saker behandles og hvilke verktøy som er tilgjengelige for å treffe godt begrunnede avgjørelser, for eksempel i søknader eller klagesaker. Så langt har praksisen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark vært utrolig lærerik. Den har gitt meg et innblikk i hva det kan innebære å jobbe som rådgiver i miljøavdelingen. Jeg ser frem til å fortsette med oppgavene mine!