Tre uker i praksis hos SpareBank 1 Helgeland
av Linnea Klingenberg
Jeg heter Linnea Klingenberg og er tredjeårs bachelorstudent i Informatikk ved UiT. Gjennom emnet Realfagspraksis har jeg hatt tre ukers praksis hos SpareBank 1 Helgeland. Her fikk jeg et innblikk i hvordan det er å jobbe som informatiker i en bedrift som kanskje ikke umiddelbart forbindes med IT, men hvor teknologi spiller en svært viktig rolle.
Så, hvem er nå egentlig SpareBank 1 Helgeland?
SpareBank 1 Helgeland er en lokalbank i Mo i Rana som tilbyr tjenester som lån, sparing, forsikring og investering. Selv om banken tradisjonelt forbindes med finans, er teknologi en viktig del av hvordan tjenestene utvikles og leveres i dag. Som banken selv sier, har de en visjon om å være en drivkraft for vekst på Helgeland, noe som ikke bare innebærer økonomisk utvikling, men også bærekraft, samfunnsansvar og bruk av digitale løsninger for å forbedre interne prosesser. For å nå denne visjonen jobber banken målrettet med kundelojalitet, markedsandeler og kompetanseutvikling hos ansatte. I tillegg er bærekraft integrert i strategien, hvor det stilles krav både internt og til samarbeidspartnere.
Forventninger jeg hadde gjort meg
Før praksisperioden startet, hadde jeg en forventning om at jeg i stor grad kom til å jobbe med programmering. Dette er noe jeg er vant til fra studiet og også fra tidligere sommerjobber hvor jeg har jobbet med å utvikle konkrete løsninger og produkter. Derfor så jeg for meg at mye av arbeidet i praksis ville innebære nettopp dette.
Hvordan har arbeidshverdagene vært, hva slags oppdrag fikk vi og hva jobbet vi med?
Jeg ble møtt av et veldig inkluderende og engasjert arbeidsmiljø, og fikk sitte sammen med teknologiteamet i et åpent kontorlandskap. Arbeidsdagene bestod av både selvstendig arbeid og møter. Vi hadde daglige standups hvor vi gikk gjennom hva vi hadde gjort dagen før og hva vi skulle jobbe med videre. I tillegg hadde vi arbeidsmøter med mentor hvor vi diskuterte oppgaven, fikk veiledning og avklarte spørsmål vi hadde.
Hovedoppgaven i praksisperioden var å lage en foranalyse og et forslag til systemdesign for en app banken ønsker å utvikle. Jeg jobbet sammen med en medstudent, hvor vi avsluttet perioden med å presentere løsningen for ledelsen. Appen skulle hjelpe ledere med å få bedre oversikt over onboarding-prosessen ved ansettelse av nye ansatte, som de passende nok har kalt OnBoarding. I dag består denne prosessen av flere sjekklister, ulike systemer og mange involverte personer på tvers av avdelinger. Dette gjør det utfordrende å ha full oversikt og øker risikoen for at oppgaver blir glemt eller forsinket. Målet med løsningen var derfor å samle prosessen på ett sted og gjøre det enklere å følge opp hva som er gjort, når det er gjort og hvem som har ansvaret for de forskjellige oppgavene. I arbeidet vårt tok vi i bruk både user-stories for å definere behov og krav, datamodell for å vise hvordan strukturen og flyten i systemet skulle fungere, i tillegg lagde vi skisser av brukergrensesnitt for hvordan vi tenkte appen kunne se ut. Siden vi kun hadde tre uker, var fokuset på å lage en solid foranalyse fremfor å programmere selve løsningen. Dette viste seg å være både viktig og lærerikt.
Refleksjoner jeg har gjort meg
En av de viktigste erfaringene jeg tar med meg fra praksisperioden, er en tydeligere forståelse av at programmering faktisk bare er en liten del av et prosjekt. Noe som overrasket meg, var hvor lite fokus det var på selve programmeringen i starten av et prosjekt. Jeg hadde en tanke om at utvikling i stor grad handlet om å kode, men oppdaget raskt at mye av arbeidet ligger i forarbeidet. Gjennom arbeidet ble det tydelig at man må ha en klar forståelse av hva som faktisk skal utvikles før man begynner å programmere. Uten et godt grunnlag kan utviklingsprosessen fort bli uoversiktlig, tidkrevende og vanskelig å samarbeide om. Selv små avklaringer, som hvem som har ansvar for en oppgave eller i hvilken rekkefølge ting skal gjøres, har stor betydning når mange personer er involvert. Dette gjorde det klart for meg hvor viktig det er å tenke gjennom slike ting tidlig i prosessen, og ikke underveis i utviklingen. Denne erfaringen har gjort meg mer bevisst på at gode løsninger ikke starter med programmering, men med struktur, planlegging og en klar forståelse av problemet som skal løses.
Praksisperioden har også gjort meg tryggere på egen kompetanse. Selv om jeg ikke kunne alle verktøyene som ble brukt i bedriften, opplevde jeg at måten vi lærer å tenke på i studiet var direkte relevant og at metoder som user-stories, systemdesign og modellering faktisk brukes i praksis. Det har gitt meg en større forståelse for at det viktigste ikke nødvendigvis er hvilke teknologier man kan, men hvordan man angriper og løser problemer. Det var også motiverende å se at det vi jobber med på skolen faktisk er relevant og at informatikk er viktig i mange flere bransjer enn man kanskje tenker over, også i en bank. Alt i alt har praksisperioden vært veldig lærerikt og har gitt meg et mer realistisk bilde av hvordan utviklingsarbeid faktisk foregår i praksis. Jeg sitter igjen med en tydelig forståelse av at gode løsninger ikke starter med kode, men med struktur, samarbeid og en klar forståelse av problemet som skal løses. Dette er erfaringer jeg tar med meg videre både i studiet og i fremtidig arbeid.