av Thord Berglund
Jeg heter Thord Berglund og er biologistudent på siste semesteret ved UiT. Gjennom MNF-2001
(Praksis emne hos UiT) fikk jeg muligheten til å være i praksis hos Norsk Polarinstitutt (NP).
Dette var en mulighet til å få et unikt innblikk i hvordan forskning faktisk brukes i forvaltning. Norsk Polarinstitutt holder til på Fram-senteret i Tromsø, dette er et knutepunkt for klima og miljøforskning i nordområdene. Her sitter flere store institusjoner samlet, som eksempelvis Havforskningsinstituttet, NINA og kartverket. Dette skaper en arena som tilrettelegger samarbeid på tvers av fagfelt, noe jeg også merker i løpet av min praksisperiode.
NP sin rolle er å fremskaffe vitenskapelig kunnskap, kartlegge og gi råd til norske myndigheter om polare områder, som Arktis og Antarktis. De er også en viktig del av arbeidet med å samle inn og vurdere kunnskap om miljøtilstand.
For Norge er det viktig å forvalte havområdene på en bærekraftig måte, og dette gjøres gjennom et system der ulike aktører samarbeider. Forvaltningsplanene er kunnskapsbaserte og arbeidet styres av den interdepartementale styringsgruppen som ledes av Klima- og miljødepartementet.
Det faglige grunnlaget til forvaltningsplanene blir utarbeidet og sammenstilt av Faglig forum som er ledet av Miljødirektoratet, og overvåkingsgruppen som ledes av Havforskningsinstituttet, hvor NP deltar i begge.
Min praksisplass holder til i seksjon for miljørådgivning (SMIR), med Hanne Johnson, med bakgrunn som fiskebiolog, og Ida Kristin Danielsen (marin geolog) som mine fantastiske veiledere.
Under mitt praksisopphold hos NP har jeg fått et svært innsiktsfullt innblikk i forvaltningen av norsk natur, da spesielt havområdene våre. Jeg har blitt godt mottatt og inkludert i alt fra lunsjer til seksjonsmøter, hvor jeg får høre om de ansattes erfaringer på tvers av et bredt spekter av arbeidsoppgaver og faglig bakgrunn.
Dette har ført til at jeg har fått en bedre forståelse av hvor viktig samarbeid mellom ulike fagfelt er i praksis. Jeg har også sett hvor mye arbeid som ligger bak de faglige rådene som gis til myndighetene,
og hvor viktig det er å kunne formidle denne kunnskapen på en tydelig måte.
Samtidig har dette gjort det tydelig for meg hvor viktig solid faglig kompetanse er for å kunne gi råd som påvirker store og komplekse økosystemer.
I min praksishverdag jobber vi med det som kalles SVO-er, som står for særlig verdifulle og sårbare områder. Dette er områder med særlige miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold og produksjon, også utenfor selve området.
SVO er også et miljøfaglig system som brukes til å identifisere slike områder, og utgjør et viktig grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning til havs.
At et område identifiseres som et SVO gir ikke direkte begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer at man må vise særlig aktsomhet, slik at aktiviteter ikke truer områdets økologiske funksjon eller naturmangfold.
SVO-arbeidet er en del av faggrunnlaget til stortingsmeldingen som kommer hvert fjerde år. Faggrunnlaget skal leveres til styringsgruppen i april 2027.
Arbeidsoppgavene mine kan blant annet være å kvalitetssikre og sammenligne tekst, eller bidra med et nytt og friskt perspektiv fra noen som står litt utenfor.
Alt i alt opplever jeg praksisoppholdet hos Norsk Polarinstitutt som en svært lærerik erfaring.
Jeg har fått et bedre innblikk i hvordan fagkunnskap brukes i praksis, og hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å ta gode beslutninger.
Oppholdet har også gitt meg et unikt innblikk i hvilke muligheter som finnes etter studiene, og har gjort meg mer bevisst på hvordan jeg kan få brukt min egen kompetanse videre i karrieren.