Om planlegging, Covid-19 og gjennomføring av fokusgruppeintervjuer via Zoom

Under prosjektets kickoff-møte i oktober 2019 var én av oppgavene å diskutere oss frem til hva konkret vi ønsket å få ut av prosjektet. Vi brukte også tid på å organisere arbeidet, og vi delte oss inn i tre grupper: prosjektledelse, fokusgruppeintervjuer og spørreundersøkelse. En tredje viktig oppgave på dette første møtet var å lage ei tidslinje for prosjektet. Planen for våren 2020 var å kjøre fysiske fokusgruppeintervjuer ved fem utvalgte institusjoner, grupper med tverrdisiplinær sammensetning. Vi ønsket å være klimavennlige og økonomiske, så vi planla lokale intervjuerteam på de ulike intervjuene.

Så kom senvinteren med Covid-19 og ekstremt travle tider, og tidslinjen vår ble dessverre forskjøvet. Vi hadde skrevet datahåndteringsplan og meldt inn prosjektet til NSD, men i slutten av april endret vi strategi på grunn av pandemien og bestemte oss for å gjennomføre fokusgruppeintervjuene digitalt.

Vi mistenkte at det digitale formatet ville ha sine utfordringer og begrensninger, at det ville bli vanskelig å gjennomføre og gjøre opptak av intervjuer i tråd med personvernet, at vi ikke ville klare å skape ei trygg og hyggelig ramme, og at det ville bli utfordrende å involvere alle deltakerne. Men vi så samtidig at det digitale formatet hadde sine fordeler, ikke minst at vi ikke lengre var begrenset av fysisk fremkommelighet når vi skulle sette sammen fokusgrupper. Vi tenkte også at folk ville synes digitale intervjuer var greit, selv om de ville møte fremmede mennesker der: Vi planla nemlig å kjøre intervjuene i siste halvdel av juni og antok at folk da ville være godt vant med det digitale formatet.

Maimåneden ble relativt hektisk, med planlegging av gjennomføring, ferdigstilling av intervjuguide og rekruttering av deltakere. Vi tok en pragmatisk tilnærming til sistnevnte, og sendte ut invitasjon til ph.d.-kandidatene ved våre respektive institusjoner, i tillegg til OsloMet. Vi ble veldig overrasket over den svært positive responsen – faktisk var det mer enn 100 ph.d.-kandidater som ønsket å delta. På grunn av denne voldsomme responsen økte vi antallet intervjuer, men selv da måtte vi si nei til omtrent halvparten av de som hadde kontaktet oss.

Alle medlemmene i arbeidsgruppa deltok i gjennomføringen av intervjuene, og det hjalp mye i forberedelsene at flere i gruppa hadde erfaring med intervjuarbeid fra egen forskning. Vi plukket ut de 50 deltakerne med det formål å få et så variert datagrunnlag som mulig (institusjon, fagområde, kjønn, stadium i ph.d.-løpet). Seks intervjuer ble kjørt på engelsk, fire på norsk.

Zoom-intervjuene gikk bra, på alle nivå. Vi fikk gode diskusjoner med deltakerne, hadde få (ingen) tekniske problemer, og filhåndteringen i etterkant var såpass godt planlagt at også den forløp uten problemer. Det eneste vi trolig kunne ha jobbet bedre med var tidsplanleggingen av intervjuene. Vi hadde bare satt av 1,5 time per intervju, og med en relativt omfattende intervjuguide var det ikke alle temaer som til syvende og sist fikk like stor oppmerksomhet.

Høsten 2020 måtte vi ta ei pause i arbeidet med intervjuene på grunn av kapasitetsproblemer, men ved årsskiftet 2020/2021 begynte vi å organisere transkriberingsarbeidet. Vi hadde en NVIVO-workshop med Magnus Rom Jensen fra NTNU og etablerte en transkripsjonsguide, og etter litt plunder med fremgangsmåte for oversending av filer på tvers av Mac og PC, kunne vi gå i gang med transkripsjonsarbeidet utpå vinteren.

Per i dag er vi i ferd med å korrekturlese transkripsjonene, og i mai skal vi kjøre en workshop på koding av data i NVIVO. Det blir en spennende fortsettelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *