18 millioner til TREC for å løse forskningsmysterium

Av Dana Meknas
Journalist ved TREC

Det er med stor glede vi kan meddele at UiTs forskningssenter for blodpropp, TREC, har fått bevilget 18 millioner kroner for å avdekke sannheten om hva som egentlig gir blodpropp. Det ble markert på universitetet onsdag 11. april.

K. G. Jebsen – Senter for tromboseforskning (TREC) har fått en toårig forlengelse av den økonomiske støtten fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og vertsinstitusjonene UiT og UNN/Helse Nord for perioden 2019 og 2020. Det er et resultat av å ha lyktes så godt som senteret har gjort i perioden 2014-2018 og en spennende plan for videreføring av prosjektet.

– I skarp konkurranse der bare halvparten av Jebsen-sentrene får forlengelse av prosjektperioden, har vi fått til det vi har lovet og drevet med forskning av topp kvalitet her på senteret, noe som har utløst disse midlene. Vi er helt avhengige av den støtten og er fantastisk glade for bevilgningen. Det er mange som står på hver dag for å levere forskningsarbeid i verdensklasse, så dette er en viktig anerkjennelse til arbeidet som gjøres, sier senterleder for TREC, professor John-Bjarne Hansen.

– Forskning av betydning

Det finnes i dag 20 Jebsen-sentre i Norge. Leder for Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Sveinung Hole, forteller at høy kvalitet på forskningen er noe av det aller viktigste for stiftelsen.

– At man ser en stigningskurve i aktivitet og produksjon er viktig. Dessuten er det av stor betydning at dette er translasjonsforskning – resultatene vil ha en faktisk betydning for folk ved at færre vil bli rammet av blodpropp, sier Hole, som forteller at han har blitt imponert av oppbygningen av senteret og lederskapet som utvises ved TREC.

En stolthet for universitetet

I løpet av sine tre første driftsår (2014-2017) publiserte senteret over 180 faglige artikler i internasjonale tidsskrifter – flere i de høyest rangerte og mest anerkjente tidsskriftene på området. Innen utgangen av 2018 vil senteret dessuten ha hatt 18 PhD-studenter som har tatt doktorgrad. Det er altså ikke uten grunn at TREC har fått en fremskutt posisjon internasjonalt og blitt et ledende forskningssenter i verden på fagområdet.

– Jeg er veldig glad på TRECs vegne og det er stor stas for universitetet å ha et så veldrevet forskningssenter som det TREC er. Jeg nevner det stadig vekk som en stolthet når det skal løftes frem positive ting om universitetet. TREC er et av få «exellencer» som virkelig har utmerket seg, sier rektor ved universitetet i Tromsø, Anne Husebekk.

Også fungerende direktør ved UNN HF, Marit Lind, roser senteret og arbeidet som gjøres.

– Det er topp forskning det er snakk om som har satt Tromsø på kartet over fagmiljøer som er svært sterke på sitt område. Satsingen på TREC, som er den største felles forskningssatsningen mellom UNN og UiT, har vært avgjørende i at vi har posisjonert oss både nasjonalt og internasjonalt, og det er noe som skaper positive ringvirkninger og kommer pasientene til gode, sier Lind.

Deler hemmeligheten bak suksessen

TREC-leder John-Bjarne Hansen legger ikke skjul på hva han tenker er den viktigste ingrediensen i suksessoppskriften hans.

– Hva er hemmeligheten bak dette svært vellykkede forskningssenteret?

– Jeg tror hemmeligheten er å bygge et senter der man forsøker å tenke lag fremfor individualisme og bygge opp et lag bestående av personer med ulik kompetanse som kan utfylle og støtte hverandre, sier Hansen.

Om planen fremover kan senterlederen fortelle at det er store ambisjoner for videre fremdrift.

– Forekomsten av venøs blodpropp er stigende, så vi må jobbe videre fra der vi er nå. Vi har en vitenskapelig plan som vi skal gjennomføre der hovedmålet er søken etter modifiserbare risikofaktorer. Vi må identifisere biomarkører for å kunne finne pasienter med risiko for å få venøs blodpropp sånn at det kan forebygges – for vi har effektiv forebyggende behandling. Samtidig må vi prøve å forstå mekanismene bak dannelsen av blodpropp og prøve å finne mekanismer som vi kan gjøre noe med. Til dette trenger vi både kloke hoder og ressurser, og vi er ambisiøse og optimistiske når det kommer til fremtiden.

Man vet fortsatt for lite om hva som utløser venøse blodpropper. I dag rammes en person av venøs blodpropp hver time i Norge og forekomsten er økende. Økt kunnskap om risikofaktorer kan bidra til effektiv forebygging. Venøs tromboembolisme (VTE) er fellesbetegnelsen på blodpropp i venene, altså blodårene som frakter blod tilbake til hjertet. Blodproppen er i seg selv svært farlig og kan være livstruende. Mange pasienter rammes dessuten av plagsomme senvirkninger.

Be the first to like.