Birgitte Gladsø Tøndel
Stipendiat ved TREC
Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, både i Norge og på verdensbasis. De fleste med brystkreft har såkalt hormonfølsom kreft, noe som innebærer at kreftcellene stimuleres av hormoner – og derfor er hormonbehandling et viktig element i behandling av slik kreft. Omtrent en tredjedel av alle brystkrefttilfeller utvikler seg til metastatisk sykdom, det vil si at kreften sprer seg til andre deler av kroppen.
For pasienter med hormonfølsom brystkreft med spredning er det nylig blitt mulig å få hormonbehandling i kombinasjon med en ny legemiddelgruppe kalt syklinavhengige kinase-hemmere (CDK-hemmere). Denne kombinasjonen har vist seg å gi lengre overlevelse uten forverring av kreften sammenlignet med hormonterapi alene.
CDK-hemmere anses generelt for å være trygge legemidler, men det har vært rapportert om alvorlige bivirkninger, deriblant venøs blodpropp. Venøs blodpropp er en samlebetegnelse for tilstandene dyp venetrombose og lungeemboli. Ved dyp venetrombose oppstår det en blodpropp i de dype venene, vanligvis i beina. Biter av denne blodproppen kan i noen tilfeller løsne og vandre til lungene (lungeemboli), noe som kan medføre store skader og i verste fall død.
I en nylig publisert studie fra USA har forskere sett på risikoen for venøs blodpropp hos brystkreftpasienter som blir behandlet med hormonterapi og CDK-hemmere i kombinasjon. Forskerne undersøkte medisinske journaler hos 424 kvinner som fikk denne behandlingen ved et sykehus i USA og registrerte alle de som hadde fått en blodproppdiagnose i løpet av oppfølgingstiden.
Risikoen for å utvikle venøs blodpropp viste seg å være 6,3 % etter ett år. Det ser dermed ut til at bruk av CDK-hemmere i brystkreftbehandling medfører noe økt risiko for venøs blodpropp. Denne risikoen er høyere enn hva som er rapportert tidligere i randomiserte kontrollerte studier, som er den beste metoden forskerne har når de vil undersøke effekten av et legemiddel. Metoden er imidlertid ikke like godt egnet til å undersøke forekomsten av bivirkninger.
Over 90% av kvinnene i studien ble behandlet med CDK-hemmeren palbociclib, og man kan derfor egentlig bare si noe om risikoen for venøs blodpropp ved bruk av akkurat dette medikamentet. Men venøs blodpropp er også rapportert etter bruk av CDK-hemmerne ribociclib og abemaciclib, og det er mulig at risikoen for venøs blodpropp kan knyttes til CDK-hemmere som gruppe og ikke bare til enkeltmedikamenter.
Kvinnene som utviklet venøs blodpropp hadde dårligere overlevelse enn kvinnene som ikke gjorde det. Dette funnet er imidlertid som forventet, da det allerede er godt dokumentert at venøs blodpropp er en vanlig dødsårsak hos kreftpasienter.
Studier som dette er viktige for å identifisere nye og sjeldne bivirkninger. Økt kunnskap om bivirkninger gjør det mulig for pasienter og helsepersonell å ta nødvendige forholdsregler ved oppstart av behandling – for eksempel vil det være viktig å gi pasienter som starter på behandling med CDK-hemmer informasjon om mulige symptomer på venøs blodpropp for å sikre at pasienter som utvikler det raskt kommer inn til diagnostikk og behandling.
Referanse: Gervaso et al. Venous thromboembolism in breast cancer patients receiving cyclin-dependent kinase inhibitors. Journal of Thrombosis and Haemostasis, 2019.
