Av Olga Dziewiecka, PhD TREC
Venøs blodpropp er en vanlig komplikasjon blant kreftpasienter. Det er vanskelig å behandle disse pasientene, da de har stor risiko for nye tilfeller av blodpropp og blødning.
Nåværende retningslinjer anbefaler behandling med lav-molekylært heparin (LMWH) i 6 måneder etter en VTE-episode, samt å fortsette behandlingen enda lengre dersom pasienten har aktiv kreftsykdom. Det er imidlertid manglende kunnskap om hvor lenge man skal behandle med antikoagulerende legemidler.
En ny studie utført ved Universitetet i Palermo i Italia har evaluert bruken av restvenetrombose (RVT) som en markør for å undersøke den optimale behandlingstiden med antikoagulasjon etter dyp venetrombose (DVT) hos kreftpasienter. RVT ble målt ved hjelp av ultralyd hos 347 DVT pasienter etter 6 måneder med LMWH-behandling. Totalt 242 pasienter fikk påvist RVT. De ble deretter randomisert til enten å stoppe antikoagulering eller å fortsette i ytterligere 6 måneder.
Deltakerne ble observert i ett år etter avsluttet behandlingen med tanke på blødning og ny blodpropp. Forlenget behandling med LMWH gav en noe redusert forekomst av tilbakefall av blodpropp. Pasientene som fikk påvist RVT hadde imidlertid åtte ganger større sannsynlighet for nye tilfeller av blodpropp enn pasientene som ikke fikk påvist RVT. Hovedkonklusjonen i studien var at RVT etter 6 måneders behandling med LMWH hos kreftpasienter var prognostisk med tanke på risiko for nye tilfeller av blodpropp.
Referanse: Napolitano, M., et al., Optimal Duration of Low Molecular Weight Heparin for the Treatment of Cancer-Related Deep Vein Thrombosis: The Cancer-DACUS Study. J Clin Oncol, 2014. 32(32): p. 3607-12.
