Av Jostein Lappegård og Trygve Ellingsen
K.G. Jebsen TREC har seks medlemmer fra forskerlinjen på medisin. Forskerlinjen gir medisinstudenter muligheten til å forske parallelt med den vanlige skoledagen. Jostein Lappegård og Trygve Ellingsen er to av forskerlinjestudentene. I høst var de på utvekslingsopphold i Pretoria i Sør-Afrika sammen med to andre medisinstudenter fra Tromsø. Oppholdet medførte ikke løsningen på blodproppsgåten, men ga begge stort faglig og personlig utbytte. Her er et blogginnlegg de har skrevet om oppholdet.
Høstsemesteret på fjerdeåret er det vi kaller internasjonalt semester. Det vil si at det kommer utvekslingsstudenter til Tromsø, mens Tromsøstudentene har mulighet til å dra på utveksling. Man kan reise nesten hvor som helst i verden, så det er gode muligheter for et semester utenom det vanlige. Mulighetene for mye praktisk erfaring, gode anbefalinger fra medstudenter og et svært stabilt og behagelig klima gjorde Pretoria til et naturlig valg.
Oppholdet besto rent faglig av sykehuspraksis ispedd noen forelesninger. Vi startet med 6 uker pediatri (barnesykdommer) og avsluttet med 6 uker gynekologi og obstetrikk (kvinne- og fødselsmedisin). I begge tilfellene ble vi fordelt på grupper sammen med de lokale studentene. Det offentlige helsevesenet i Sør-Afrika har litt færre leger pr pasient enn det norske, så studentene måtte ta seg av en stor del av den daglige driften. Hver studentgruppe hadde imidlertid en ansvarlig lege som måtte godkjenne alle journalnotat og behandlingsplaner. For oss ga det muligheten til å samle mest mulig praktisk erfaring samtidig som vi alltid hadde noen å spørre hver gang vi ikke ante hva vi skulle gjøre. De lokale studentene var på femte- og sjetteåret, og hadde utvilsomt langt større praktisk erfaring enn oss. Dermed hadde vi hele tiden noen å strekke oss etter, noe vi lærte utrolig mye av. Vi fikk innblikk i en sykehushverdag hvor begrensede ressurser gjør at ting ofte må løses på «gammelmåten», og hvor HIV og HIV-relaterte sykdommer er dagligdags.
Foruten om det faglige opplegget hadde Sør-Afrika mye spennende å by på. Etter endt dag på sykehuset prøvde vi å utnytte det gode været og mulighetene i nærområdet som best vi kunne. Det regnet knapt hele perioden vi var der, og temperaturene lå på mellom 20-30 grader på dagtid. Spesielt tilfredsstillende var varmen og sola når vi tenkte på mørketiden og høststormene som gjorde sitt inntog i det kalde nord. En park like i nærheten av der vi bodde ble benyttet til både frisbee og fotball. Sammen med medstudenter hadde vi ukentlige fotballøkter på universitetets egen idrettsplass. Vi ble også fristet til å debutere som fallskjermhoppere, da prisen på et tandemhopp var ca. en fjerdedel av hva det koster i Norge. En helt vill opplevelse! Noen joggeturer ble det også tid til. Vi sprang i små lokale natur-reservat hvor muligheten til å jogge side om side med sebra, giraff, gnu, antiloper og struts bø seg rett som det var.
Vi hadde leiebil hele perioden mens vi var der. Dels fordi det ene sykehuset lå 30-40 minutters kjøring fra der vi bodde, og dels fordi vi ble fortalt at etter mørkets frembrudd måtte vi kjøre uansett hvor vi hadde tenkt oss. Fokuset på sikkerhet er stort i Sør-Afrika, noe som er forståelig da både ran og drap er dagligdags. Vi bodde bak høye murer med elektriske gjerder, noe omtrent alle gjorde så fremt de hadde økonomi til dette. Bil var et selvsagt framkomstmiddel for omtrent alle gjøremål. På kveldstid var det knapt mennesker som gikk gatelangs. I tillegg til trygghet gav bilen oss gode muligheter til å utforske landet. En langhelg kjørte vi til Drakensberg, en fjellkjede som ligger i området i og rundt Lesotho. Dette var et utrolig vakkert område hvor vi gikk på flere fjellturer og nøt varme dager.
Mellom periodene med praksis i pediatri og gyn/obs hadde vi en uke fri mens de lokale studentene hadde eksamener. Denne høst/vår-ferien reiste vi til Cape Town. De første dagene tilbrakte vi i selve byen. Vi kjørte til kapp det gode håp, besteg Table Mountain, og var på surfe-kurs. Mens vi surfet gikk haialarmen, og alle måtte skynde seg ut av sjøen – et spennende møte med nye farvann. Vi var også på en meget underholdende rugbykamp hvor Sør-Afrikas landslag, The Springboks, slo Australia. I tillegg til cricket er rugby den viktigste sporten for den hvite delen av befolkningen, mens fotball er dominerende for de svarte.
Etter å ha gjort oss ferdig med bylivet kjørte vi til området rundt universitetsbyen Stellenbosch. Her ligger vingårdene på rekke og rad, og vi benyttet anledningen til litt vinsmaking. Videre derfra kjørte vi et stykke nordover for å delta på en stor musikkfestival. Nasjonale og internasjonale artister bidro til tre flotte festivaldager før vi returnerte til Pretoria og hverdagen.
Alt i alt var det tre fantastisk flotte måneder i Pretoria, både faglig og sosialt. Et lærerikt, spennende og annerledes semester, som ingen av oss angrer på.