Av Birgit Småbrekke, forskerlinjestudent i TREC
I forbindelse med internasjonalt semester på 4. studieår dro en av TRECs forskerlinjestudenter på utveksling. Turen gikk til Sverige, nærmere bestemt Umeå. Der tilbrakte han hele høsten før han fullførte semesteret med eksamener i januar i år. Ludvig Rinde har når delt sine opplevelser og erfaringer med oss.
Ved siden av å være fulltids medisinstudent jobber Ludvig nå med å forske på sammenhengen mellom arteriell trombose og venøs tromboembolisme i TREC. Etter at han la opp som fotballspiller har han brukt tiden på studier og toppturer. På fritiden liker han å holde seg i aktivitet og å være sammen med venner og familie.
Hvordan var oppholdet ditt i Umeå?
Umeå er en by i Nord-Sverige med ca. 120.000 innbyggere, der 35.000 av disse er studenter. Jeg bodde i utkanten av byen og fikk dessverre lite tid til å utforske byen. Jeg må innrømme at det jeg så av byen var ikke nevneverdig flott eller spennende. Geografisk ligger byen på høyde med Trondheim, men klimaet bærer prek av å være mer innenlands med varm høst og ekstremt kalde temperaturer når vinteren kom. Det faglige oppholdet i Umeå var svært bra og jeg lærte veldig mye om fagene vi hadde der – gynekologi og obstetrikk, og pediatri. I motsetning til Norge som har disse fagene på 4. studieår har svenskene fagene på deres 6. studieår. Dette gjorde at jeg fulgte 6.-klassingene, noe som gjorde at jeg fikk utfordre meg mot snart ferdige leger.
Fortell om en typisk hverdag på utveksling i Umeå.
Den typiske hverdagen startet klokken halv 8 om morgenen. Jeg bodde nært universitetet og sykehuset og kunne derfor sykle til undervisning som startet rundt klokken 8. Da startet vi enten med forelesning eller avdelingsarbeid på sykehuset. Lunsjen ble etterfulgt av mer klinisk arbeid på ettermiddagen, og den typiske dagen var ferdig klokken 16. Det kliniske arbeidet varierte fra observasjon av fastleger på fastlegekontor til såkalte «sit-ins» hvor vi studenter tok pasientkonsultasjonene mens legene så på, for så å få gode tilbakemeldinger etterpå. Etter det kliniske arbeidet bar det videre til biblioteket for lesing, og videre derfra til en treningsøkt på kvelden. Min typiske hverdag ble tilbrakt på hybelen, på sykehuset eller på treningssenteret.
Hva har du lært mest av og hvilke erfaringer tar du med deg videre i livet?
Jeg vil først og fremst trekke frem muligheten jeg fikk til å få bedre praktiske kliniske ferdigheter gjennom all klinikken vi hadde. Det var også svært lærerikt å få ansvar for egne pasienter og å følge opp disse. Foruten det rent faglige har jeg lært mye om det å bo for seg selv på en liten hybel og det å klare seg selv i hverdagen uten så mange kjente. Og viktigst av alt: jeg vet nå at det blir lenge til neste campingtur til Nord-Sverige.