Av Trond Børvik, PhD student TREC
Konfirmasjon er når den håpefulle i familien skal bekrefte den handling som ble foretatt av foreldrene ca. 1 – 2 mndr. etter at han/hun ble født. De skal si seg enige i at de blei døpt. I forkant av en Kirkelig eller Human-etisk konfirmasjon er det et år med «tunge» forberedelser der det pugges og terpes på alt fra religiøse til etiske betraktninger… Konfirmasjonen har vel strengt tatt mistet noe av (om ikke all) gløden, der svimlende utgifter og bestemmelse av antrekk (bunad/dress) har kommet i fokus. I år har undertegnede fått merke dette på kroppen så det holder for et helt liv.
Vår lille familie har vært/skal i ikke mindre enn fem (5) konfirmasjoner i år, en i april, tre i mai og en i juni. Det fine med dette er at matutgiftene for denne litt drøye måneden er nærme null, bakdelen er at man gulper en blanding av Tapas og marsipankake 24-7 i den samme tidsperioden. Noen tenker kanskje om konfirmasjon : «Ser man bort fra utgifter (egen konfirmasjon, reiseutgifter og utgifter til gaver (som i dag stort sett er penger)) så kan jo dette være ganske greit». I min verden ville dette ville være som å si at hvis man ser bort fra funn av Tuberkelbasillen i oppspytt, cavernen (hulrom) funnet i lungens høyre topp på og blodig oppspytt under hoste, så har man ikke tuberkulose.
Mao utgiftene ER konfirmasjonen og de kan være dødelige.
Vi startet i en venne-konfirmasjon. Grei sak der vi kledte på oss dress, gikk dit, hørte på rosende ord av konfirmanten (som for øvrig stemte bra med vår oppfatning) og spiste god mat, så langt alt vel.
Så var det konfirmasjon i Trondheim. Dette var min nevø, noe som medfører at man ikke kan avslå invitasjonen (reiseutgifter) og ikke komme unna med en 500-lapp (gaveutgifter). Man må jo bo en plass (hotellutgifter). Ungene må på Burger King, eller BK som det heter i dag, og spise «kveldsmat», kona må ha «greier» til påkledningen og den 14-årige dattera vår må HA noe….hva, er ikke så nøye bare det er dyrt eller dyrere. På toppen av det hele måtte vi leie bil (bil-utgifter) til den tidsbegrenset handicappede sønnen vår som nylig er operert for et avrevet korsbånd, dette MÅTTE vi bare ha siden han nesten ikke kunne gå, men seinere på kvelden klarte han, relativt ukomplisert å stabbe seg 2 km på krykker til BK for «kvelds»..…jeg turte ikke si noe da kona hadde gitt meg «the eye».
MEN, konfirmasjonen er jo hyggelig. Hele familien er faktisk samlet, alle ser ut til å trives, skravla går (vi er jo Børvikinger) og det er faktisk litt trist å si ha det, noe som bare skulle mangle til den prisen, men fortsatt var det verste igjen.
Tre dager seinere var det min egen håpefulle som skulle i ilden. Til vanlig er jo hun veldig søt (nøkternt, objektivt vurdert), men nå var hun faktisk vakker der hun stod med ny-innkjøpt bunad, langt kobber-rødt hår dandert nedover skuldrene og ny-børstet tannregulering som blinket i solen. Jeg kunne ha kjøpt med en egen liten øy i Karibien for den summen jeg måtte legge på bordet for bunaden, men hvem bryr seg vel om slikt på en slik dag….vel, ikke kona i hvert fall. De resterende utgiftene til bespisning, lokale, dresser til begge guttene etc. etc kan man lese i epikrisen fra Åsgård sin ny-oppstartede re-habiliteringsavdeling for økonomisk torpederte. Redaktøren i Dagens Næringsliv gikk visitt hver dag, han stod mest bare i ei krå og gråt stille mens han ristet på hodet og bladde i papirene mine. Jeg fikk ikke med meg mer, stoppet å tenke da jeg så slutt-summen på regningen, deretter husker jeg bare bruddstykker av Valium-drypp og jamrende smerteskrik som gjallet mellom veggene der boret på akuttposten.
Nå er det to konfirmasjoner igjen. Dit må vi også reise og det blir en LITEN gave, men til gjengjeld kan jeg spise ubegrenset, noe jeg har tenkt å benytte meg av. Det finnes Doggy-bager med kjøling og med flere rom merket med ukedager slik at man kan porsjonere seg fremover i tid. Enkelte har klart seg til Jul samme året med disse bagene. Den rekorden har jeg tenkt å bryte på tross av den tidligere nevnte gulpingen av tapas/marsipan.
Spøk til side, konfirmasjoner er faktisk en ganske hyggelige greie, alle oppfordres til å møte på slike arrangementer. Møte med familie som bor andre plasser i landet er best, deretter ER det jo god mat. I tillegg kan det jo tenkes at flere ser på de økonomiske utgiftene som en mulighet til å bli kvitt noe plagsomme overskudds-penger….YEAHH RIGHT.
