Av Dana Meknas
Journalist ved TREC
Onsdag 31. mai, om bare få dager, disputerer doktorgradstudent Gunhild Lerstad. Det betyr at Gunhild endelig senke skuldrene med den høyeste akademiske graden det er mulig å oppnå ved et universitet i sin hånd. Det er noe 30-åringen fra Lillehammer gleder seg enormt til.
Dato for disputasen: 31. mai 2017
Prøveforelesning foregår kl. 10.15-11.00, Store Auditorium, MH-bygget, UiT.
Presentasjon og forsvar av avhandlingen foregår i samme lokale, kl. 12.15-15.00.
Navn på avhandlingen: Endocrine-related factors and risk of venous thromboembolism
Gunhild ble forskerlinjestudent ved TREC i 2012 og leverte i januar i år sin doktorgradavhandling. Nå er det hele snart over.
Du er snart i mål! Hvordan føles det å skulle bli ferdig med doktorgraden?
– He he, det føles veldig godt, forteller den kommende doktoranden.
Gunhild har studert medisin (profesjonsstudium) ved universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og tok sin siste eksamen våren 2016. Hun valgte Bodø-pakken og har hatt sine to siste år av studiet i Bodø, noe hun er veldig fornøyd med.
Hvor mye arbeid har det egentlig vært?
– Det har vært veldig mye arbeid. Jeg tror det er veldig vanskelig, hvis ikke helt umulig, å forestille seg hvor mye arbeid det er hvis man ikke har tatt en doktorgrad selv. Det har vært en del frustrasjon til tider, men det er vel en del av forskningslivet, og stort sett har det bare vært veldig gøy og spennende!
Hvordan synes du det har vært å ta doktorgrad?
– Hmm, jeg vet ikke om dette er riktig tidspunkt å spørre meg. Jeg er veldig sliten nå, og de siste månedene har vært ekstra tøffe med forberedelser til doktorgrad ved siden av travel turnustjeneste på Lillehammer sykehus. Men jeg kan i alle fall si at jeg aldri har angret på valget om å holde på med forskning eller ta doktorgrad. Jeg har trivdes veldig godt med å jobbe i TREC. Jeg har fått masse utfordringer som jeg tror jeg har vokst veldig på. Det er et meget godt læringsmiljø i gruppen vår. I tillegg er det helt supert sosialt miljø, så jeg kommer til å savne denne gjengen når jeg setter nesa sørover i neste uke, sier Gunhild.
Hva har vært det aller beste?
– Ja, si det. Det er vanskelig å plukke ut en bestemt ting. Jeg tror det må være kombinasjonen av å forske på et spennende tema som venøs trombose og samtidig ha det veldig bra sosialt.
Hva har vært din drivkraft til å gjøre dette?
– Det spørsmålet var lett. Helt klart min nysgjerrighet.
Hvordan ble du rekruttert til TREC?
– Det begynte med at jeg ble kjent med min gode venninne, Caroline Lind, og hun introduserte meg for The boss, John-Bjarne Hansen, og etter et lunsjmøte i MH-kantina så var det gjort.
Og om planen videre forteller Gunhild følgende:
– Jeg har kun 14 dager permisjon fra turnustjenesten på Lillehammer sykehus, så etter disputasen er det vanlig jobb igjen. Men da skal det bli veldig godt å kjenne litt på det å ha fri når man har fri. Det kommer til å bli et helt nytt liv! Men jeg kommer sikkert til å savne forskningen litt også, kanskje 🙂
Vi ønsker Gunhild lykke til med disputasen og veien videre!
