Josteins disputas rett rundt hjørnet!

Av Dana Meknas
Journalist ved TREC

Om litt over to uker står Jostein Lappegård klar til å forsvare sin avhandling på den store disputasdagen.

Dato for disputasen: 28. mai 2018

Prøveforelesning foregår kl. 10.15-11.00 på Tabletten Auditorium, farmasibygget, UiT.

Presentasjon og forsvar av avhandlingen foregår i samme lokale, kl. 12.15-15.00.

Navn på avhandlingen: Red Cell Distribution Width (RDW) and future risk of arterial cardiovascular diseases

Jostein begynte høsten 2017 som stipendiat hos TREC etter å ha fullført medisinstudiet og gått forskerlinja parallelt på universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). 27-åringen flyttet fra hjembyen Bodø for snart åtte år siden og har vært del av TREC de siste fem årene.

Du er snart i mål! Hvordan føles det å skulle bli ferdig med doktorgraden?
Det føles veldig godt, men samtidig litt rart! Dette prosjektet har fulgt meg siden 2013, så det blir en overgang å skulle leve foruten. Det kan nok beskrives som et elsk/hat-forhold.

Hvor mye arbeid har det egentlig vært?
Totalt sett har det vært mye arbeid. Spesielt det siste halvåret før innlevering, da jeg jobbet som stipendet, var det mye jobbing. Jeg begynte med prosjektet høsten 2013 som forskerlinjestudent, og har derfor arbeidet med prosjektet over flere år enn hva som er vanlig for stipendiater. Å kombinere doktorgradsarbeidet med fullføring av studiet har gjort at forskningsjobbingen har vært mer periodevis og oppstykket. Til tider veldig mye arbeid, mens jeg i andre perioder ikke har jobbet noe med prosjektet i det hele tatt.

Hvordan har det vært å ta doktorgrad?
Det har vært en svært lærerik prosess. Da jeg begynte i gruppa etter tre år på medisinstudiet kunne jeg så og si ingenting om forskning. I starten var det hele tiden veldig mye nytt, men dette er jo en modningsprosess, så det har ordnet seg med tiden. Jeg har selvfølgelig lært veldig mye om akkurat det temaet mitt prosjekt handler om, men jeg sitter også igjen med veldig mye generell kunnskap om forskningsarbeid, epidemiologi og statistikk. Denne kunnskapen tror jeg er veldig nyttig å ha med seg videre i karrieren, uansett hva jeg ender opp med.

Hvordan har det vært å jobbe på TREC?
TREC er en veldig motiverende og inspirerende forskningsgruppe å være en del av. Det skjer mye sosialt, inkludert felles morgenkaffe og lunsj hver dag, samt ukentlig trening, vinlotteri og faglige presentasjoner for å nevne noe. Det er mange medlemmer i gruppa, og alle bidrar med sine faglige og sosiale kvaliteter. Jeg tror det sosiale miljøet i gruppa er en veldig viktig faktor for det vitenskapelige arbeidet som blir levert.

Hva har vært det aller beste?
I 2014/2015 hadde vi et belønningssystem for deltakelse på de ukentlige gruppetreningene (TRECXERCISE). For hver deltakelse fikk man ett lodd. Dette var mens jeg gikk fjerde året på studiet, så jeg deltok bare én gang på trening det året. Jeg hadde altså bare ett lodd når den store trekningen skulle avholdes, mens andre i gruppa hadde nærmere 20 lodd. Mine vinnersjanser var minimale. Likevel stakk jeg av med seieren, et gavekort på 1000 kroner på Mathallen. Ingen unnet meg den seieren. Tanken på at mange fortsatt er svært bitre på grunn av den ufortjente seieren gir meg en varm og god følelse i kroppen den dag i dag.

(Det hører med til historien at jeg brukte pengene på en svært god kokkekniv. Denne er fortsatt i bruk daglig. Jeg er veldig glad for at jeg vant gavekortet, og synes det var fortjent).

Hva har vært det vanskeligste?
Å overbevise de andre om at jeg var en verdig vinner av gavekortet.

Ellers har det til tider vært litt utfordrende å kombinere forskertilværelsen med medisinstudiet. Det har noen ganger vært vanskelig å komme skikkelig i gang med forskningsarbeidet igjen etter at det har vært på vent en periode. Spesielt statistikken og statistikkprogrammet STATA er noe jeg vil betegne som (delvis) ferskvare. I perioder gikk det mange måneder mellom hver gang jeg åpnet STATA, og det var av og til vanskelig å huske/skjønne hva man hadde gjort i forrige runde.

Hva har vært din drivkraft til å gjøre dette?
Da jeg søkte om opptak til forskerlinja hadde jeg ingen spesifikk plan om akkurat hva jeg ville holde på med. Jeg synte det virket spennende med forskningsarbeid, og ville vel egentlig finne litt mer ut av hva det gikk ut på. Jeg gikk flere runder til mange forskningsgrupper for å forhøre meg om ulike prosjekter. Både prosjektene og arbeidsvilkårene i TREC (den gang HERG) fattet størst interesse og jeg bestemte meg for å gå for dette da jeg fikk tilbudet. Etter at jeg kom i gang med prosjektet har interessen for fagområdet og epidemiologi generelt egentlig bare økt. Jeg trivdes også veldig godt i gruppa, og ble tidlig sikker på at jeg ville fullføre hele PhD-løpet.

Hva er planen videre? Hva skal du gjøre etter doktorgraden?
Jeg jobber for tiden i et vikariat på nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø. Der skal jeg jobbe fram til jeg begynner som turnuslege i Narvik i august/september.

Tips til andre som tenker å ta doktorgrad eller vurderer forskerlinja?
Gjør det. Jeg har ikke angret på at jeg startet (og fullførte) dette løpet. Inngangsporten via forskerlinja var også veldig fin, og kan absolutt anbefales for dem som ikke har hastverk med å komme seg gjennom studiet. Et viktig tips til framtidige forskerlinjestudenter er nok å bruke god tid på valg av forskningsgruppe. Når man begynner i et prosjekt som helt uerfaren medisinstudent har man ofte mer behov for veiledning, tilrettelegging og hjelp til planlegging av prosjektet enn andre mer erfarne stipendiater. Da er det en stor fordel å være i en gruppe med veiledere og fasiliteter som legger til rette for suksess – så lenge man legger ned den innsatsen som kreves.

Vi ønsker Jostein lykke til med disputasen og veien videre!

Be the first to like.