Erika Fatland: Grensen

Bokanmeldelse

Erika Fatland – Grensen (2017)

Hvordan er det å ta drosje i Kasakhstan med en storrøykende, fartsglad og mobiltelefon-snakkende sjåfør? Hvorfor er det så ulik oppfatning av russere og Russland langs den enorme grensen? Ja, hvordan er det egentlig å bo tett på stormakten Russland?

Alt dette og mye mer får du svaret på i Erika Fatlands fascinerende reiseskildring langs den russiske grense.

Jeg ble først oppmerksom på Erika Fatland da hun gjestet et radioprogram hvor hun fortalte om sin reise langs den russiske grensen, fra Nord-Korea i øst til Norge i vest. Dette korte men interessante radiointervjuet fikk meg straks til å gå til anskaffelse av boken som omhandler denne reisen.

For en som ikke er glad i å reise selv, ble denne reiseskildringen en minneverdig reiseopplevelsen. Fatland foretok den 259 dager lange reisen alene og skildrer livet langs den russiske grensen på en spennende og lærerik måte. Fatland har tidligere besøkt gamle sovjetstater som også resulterte i en bok (Sovjetistan, 2014). I Grensen er fokuset sentrert rundt hvordan det er å bo nært den russiske grensen i de forskjellige landene og hvordan forholdet til Russland oppfattes av både menneskene og styresmaktene.

Boken er skrevet slik at man får godt med viktige historiske hendelser i områdene hvor hun befinner seg, samtidig som hun også skildrer sin egen reise gjennom landene.  Det er spesielt interessant og lese om landene jeg personlig visste lite om i fra før, og hvor forskjellig levesettet og forholdene i disse landene er, selv om alle grenser til det samme landet. Fatland behersker russisk godt, noe som virker å ha vært avgjørende for å i det hele tatt kunne gjennomføre en slik reise, hun er flink til å komme i kontakt med mennesker og virker både uredd og nysgjerrig selv der hun skiller seg ut som eneste kvinne og utlending.

De faktabaserte og historiske elementene i boken er både spennende og relevant for å få et godt bilde av de forskjellige landene og områdene. Reiseveien i seg selv, menneskene hun møter, transportmidlene hun benytter seg av og maten hun spiser er så godt formidlet at man føler at man befinner seg på reisen selv.

Reisen i seg selv er imponerende og boken om den er både fascinerende, morsom og veldig innsiktsfull på en gang.

Skrevet av Torbjørn Andersen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *