Nasjonalbiblioteket er ikke bare et bibliotek, men er en institusjon med en viss politisk profil og innflytelse. Altså er Nasjonalbiblioteket i Oslo ikke kun en bygning med en interessant historie, som er et lager for trykket materiale skapt i Norge. Nasjonalbiblioteket er mye mer, noe som eksemplifiseres i utstillingen deres ‘Opplyst’.

Denne utstillingen viser oss hvor uklare linjene kan være på ABM (arkiv, bibliotek og museum) feltet, i tillegg til de varierte objektene den består av. Eller er det vi ser dokumenter alt sammen?

De uklare definisjonene på dokument begrepet kan diskuteres dagen lang, men kontrasten på en håndskrevet salmebok med tre-permer fra 1100-tallet til en LP med black metal musikk er slående. Begge er en del av ‘Opplyst’, sammen med en kopi av Magnus Lagabøter sin lov kodeks, noteark med Grieg, tv-klipp fra Dagsrevyen og de tidligste internettsidene i Norge m.m.

I dette vide utrykket av dokumentbegrepet finner vi en museumslignende utstilling som viser dybden i arkivmaterialet til Nasjonalbiblioteket. En klar demonstrasjon av ABM- begrepet i praksis. I dette tilfellet er det også en naturlig utvekst av foreldreinstitusjonen, og ikke et samarbeid mellom flere.

‘’Opplyst’’ handler også om historie, vår historie, som vises i de allerede nevnte delene av utstillingen, og ikke minst i valgkortene fra folkeavstemmingen for eller mot monarki i 1905. En ellers forglemmelig del av et historisk vendepunkt. Ettersom de ble laget med å trykkes opp ble eksemplarer bevart i nasjonalbiblioteket. Disse objektene laget med en spesifikk funksjon i tankene ble bevart og er nå blitt tidsvitner i en monter.

Mange vil nok feste seg ved forskjellige sider av ‘’Opplyst’’ og tenke mer på samfunns- og teknologiutviklingen man får se, men dette var noen av refleksjonene jeg gjorde meg da jeg fikk oppleve denne fascinerende utstillingen.

Av Andrea Brynildsen