Holocaust-senteret og individhistoriene
Refleksjoner etter et studiebesøk ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 17.09.2020
Hvordan skal man formidle Holocaust til unge mennesker i dag? Et sentralt virkemiddel for HL-senteret, både i deres faste utstilling og i undervisningsopplegget mot skoleelever, er individhistorier: Det å formidle en stor og uoversiktlig historie gjennom individer – individer som kanskje ikke er så forskjellig fra oss selv og som vi kan identifisere oss med. Det handler om å sette i gang følelsene hos den besøkende, som igjen mobiliserer interesse og nysgjerrighet – et godt utgangspunkt for læring.
I basisutstillingen blir vi kjent med norske jødiske personer gjennom tekst, bilder og private filmer. I noen tilfeller kombineres dette med utvalgte personlige eiendeler – slik som lille Leif Arild Levin og hans cowboy- og indianerfigurer. Samtidig sørger utstillingen for at individhistoriene får sin plass i det store bildet.
HL-senteret er veldig bevisst på å unngå videreføring av fordommer rundt minoriteter. Overraskende nok har erfaringen vist at mange former for undervisning om Holocaust videreformidler stereotypiene. Også her kommer individhistoriene til nytte: Fordommer er gjerne basert i overflatisk kunnskap. Derfor har formidlerne i samarbeid med dokumentasjonsavdelingen laget et dypdelæringskonsept for skoleelever, inspirert av Erik Lunds «mysterie-didaktikk».
Elevene prøve seg som historikere ved at de får tilgang til en allsidig samling bilder og dokumenter som angår et utvalg av personer som ble utsatt for forfølgelse under krigen. Samtidig får de utdelt en tidslinje for de viktigste hendelsene på samfunnsnivå. Elevene skal gruppevis tolke og pusle sammen disse primærkildene og sammenstille dette med den kontekstualiserende tidslinjen, for til slutt å kunne presentere en sammenhengende og troverdig historie. Konteksthistorien, og ikke minst fantasi og innlevelse vil sørge for å fylle inn hullene mellom dokumentene. For de gruppene som har valgt samme person, blir det jo veldig interessant å sammenligne resultatene. Her får de på beste vis erfare hvordan historien kan få forskjellige narrativer, til tross for at tolkningsgrunnlaget er det samme.
Den identifiserende og følelsesfremkallende individhistorien blir altså en effektiv inngang til en dypere forståelse og innsikt av mer komplekse sammenhenger og strukturer i historien og samfunnet.
Teksten er skrevet med utgangspunkt i en presentasjon av undervisningsleder Vibeke Kieding Bannik, og et påfølgende besøk på HL-senterets nettside: www.hlsenteret.no
David Moen