Arkeologisk feltkurs på Slottet

Starten av dagen

Vi startet dagen som vanlig med å møtes opp kl 0830 der vi fikk litt orientering fra Johan og Stein om god fremdrift i utgravinga og om situasjonen omkring gårdagens funn av en granat. Den ble funnet litt unna lokaliteten oppe på Lullesletta, men var ikke så farlig. Det ble gjort skryt for god arbeidsinnsats, men det er gjort færre funn enn vi hadde håpet på.

Finertruften

Vi startet dagen som vanlig med å møtes opp kl 0830 der vi fikk litt orientering fra Johan og Stein om god fremdrift i utgravinga og om situasjonen omkring gårdagens funn av en granat. Den ble funnet litt unna lokaliteten oppe på Lullesletta, men var ikke så farlig. Det ble gjort skryt for god arbeidsinnsats, men det er gjort færre funn enn vi hadde håpet på.

Trappa opp fra finertuften

Tora jobbet nesten hele dagen videre med trappa opp fra brakketuften. Avdekking ned til strukturen, beskrivelser av trappen og fotogrammetri. Fotogrammetrien er for å lage en 3D-modell med bruk av fotografering med 80 % overlapp, og utplassering av referansepunkter for innmåling med totalstasjon.

Totalstasjon måling

Louise og Josefine fikk arbeidet med å måle inn alle de ulike strukturene og de arkeologiske funne. Johan ga en kort innføring i bruk av totalstasjon og GNSS (Global Navigation Satellite Systems). Totalstasjonen brukes til å kartlegge utgravningsområdet med hjelp av x, y og z-koordinater.

Hull etter stolper for piggtrådgjerde

Finn, Kurt og Jens-Magne jobbet hele dagen med 3 stolpehull etter et mulig piggtrådgjerde. Utgravde hull ble delt i to for å skille ut jordlagene. Det vil si å skille ut stolpenes plassering i hullet fra jorden. Hullene hadde en avstand på 3 meter mellom seg og stolpedybde på gjennomsnittlig 30 cm. I disse hullene manglet utvaskingslaget som kan ha blitt fjernet i forbindelse med stolpenedsettingen (dvs. Jordlaget har blitt forstyrret. I hullet kunne man tydelig se overflatejord fylt med i hullene hvor stolpene hadde stått. Ved bruk av på sprayet vann fikk man lett fram stratigrafien i stolpehullene.

Rutegraving i dekningsrom

Håkon, Aron og Adrian benyttet dagen på to groper innenfor et kollapset dekningsrom. Her har den opprinnelige krigsarkeologien blitt forstyrret av søppelgroper fra opprydningsprosessen. I hovedsak inneholdt gropene matemballasje med antatt datering fra 1970-tallet. Den innerste gropen ble det gjort funn av 3 ukjente metal bokser. Boksene var i ulik grad nedbrudt, fra rustene rester til full form med intakt lokk. Ellers nevneverdige funn var en finsk tyggispakke og flere hundre store steiner.

Maren og Stian – utgraving av grop fylt med piggtråd

Det var tidlig spekulert at det var et mulig stolpehull, denne teorien ble raskt avkreftet av gropen da det kun var rester etter piggtråd. Det kan påvise hypotesen om at det er en dumpe grop da det ikke var gjort ytterlige funn.

Vaffelpause

Rett etter lunsj overasket Tula og Elisabeth oss med vafler og tilbehør, dette var veldig hyggelig.

Feltstasjonen

På slutten av dagen hadde Johan en forelesning der han gjennomgikk fotogrammetri, da 3D fotografi av en utgravning. Dette var for å vise oss hvordan vi kan skape en modell fra en kombinasjon av totalstasjon målinger og fotografier. Resultatet er en komplett 3D modell ned i centimeter nøyaktighet. Teknikken er svært nyttig for å kunne gjøre målinger og å lage plantegninger av arkeologiske lokaliteter.

Vi startet kl 09.00 om morgenen, og tok opp arbeidet der vi avsluttet i går med fjerning av piggtråd og tok fatt på videre overflaterensking av den store brakketufta. Det ble gravd ned til den originale gulvflata. I forbindelse med dette arbeidet ble det utover dagen oppdaget spikere som antagelig stammer fra piggtrådgjerdet; flere metallkramper, samt noen mindre vindusglasskår.

I tillegg til det jobbet to personer videre med framgraving av trappa. I løpet av dagen kom den stadig bedre til syne, selv om den var uten steinlegging, dvs. bare gravd og utformet med spade. En tredje gruppe fortsatte med den utvidete prøveruten og fikk registrert og kartlagt funnene med totalstasjonen. Det dreide seg hovedsakelig om glasskår og metallremser. Disse ble samlet i funnposer med klar markering av innholdet. Til tross for funnmengden var stratigrafien ikke dypt og etter fjerning av glasset nådde vi ganske snart sterilt grunn. Altså ingen så stor søppelgrop som håpet.

Videre ble to nye studenter opplært i bruken av totalstasjonen. Etter opplæringa satte de i gang med innmåling av nye strukturer på området, blant annet flere prøveruter, stolpehull, groper og fremrenskete enkeltfunn. Dessuten utførte disse to MS-målinger (magnetisk susceptibilitet) for kartlegging av ytterlige mulige strukturer/aktivitetsområder. Arealet de målte hadde blitt markert med flere lange målebånd i forkant. I dette området ble det så gjort systematiske målinger for hver 2 meter.

Den ovenfornevnte metoden (M-S) hadde vi blitt introdusert til kvelden før under en kortere forelesning etter middagen. Måling av magnetisk susceptibilitet går ut på å finne ut hvor magnetisk et avgrenset jordareale blir når det utsettes for et eksternt magnetfelt. Dette er en nyttig metode for arkeologien siden mange bergarter i jordsmonnet endrer magnetiseringsevnen gjennom oppvarming. Derfor kan målinga av store områder og etterfølgende kartlegging av resultatverdiene brukes til å påvise aktivitetsområder, som for eksempel brenning av bål.

I samme forelesning fortalte en av prosjektlederne også om Sværholt, en interessant tysk stilling fra andre-verdenskrig her i Nord-Norge. I tillegg fikk vi vist potensialet av jordkjemiske analyser for 2.VK-lokaliteter ved en gjennomgang av utgravingsrapporten av Kalvik fangeleir. Særlig interessant er eksempelvis høye fosfatverdier fordi disse oppstår på steder på grunn av forekomsten av organiske stoffer. Dermed kan de indikere steder som toalettet.

Om ettermiddagen ble det åpnet en antatt søppelgrop, som viste seg å være fra nyere tid. Innholdet var nemlig to vaffelmiksposer og mer lignende matlagingsavfall. Et annet åpnet sted, der metalldetektoren også hadde gitt utslag, inneholdt derimot tidsriktige funn. Der lå det tynne metallplater fra antageligvis engangsforpakninger, to stykker hermetikk og litt glass. Det meste av glass som vi har funnet så langt antyder høyt forbruk av alkoholiske drikkevarer. I enda en prøverute fantes det en sammentrykt hermetikkboks, men ellers dessverre ikke så mye som metalldetektorutslaget indikerte.

Mot slutten av arbeidsdagen ryddet vi som vanlig bort alt utstyr. De verdifulle sakene drasset vi med oss tilbake til bilene. Deretter var det bare om å komme seg hjem til en velfortjent og velsmakende middag. Trygt inne i huset var det heller ingen problem at det regnet litt. Heldig som vi til nå har vært, begynte dråpene nemlig først å komme under oppryddinga.

I morgen venter en spennende dag der vi vil fortsette med brakketufta og helt sikkert manga andre interessante områder.

Hei hei!

I dag var første hele arbeidsdagen i feltet, og vi startet opp arbeidet halv ni. Vi begynte med en opprydding og videre avtorving i lokaliteten fra gårdagens arbeid. Vi fjernet røtter og torvrester som var igjen etter gårsdagen og ryddet mellom piggtrådene, mens to studenter ble opplært i hvordan man bruker en totalstasjon som lager referansepunkter til modellen som blir laget av lokaliteten. Totalstasjonen er svært viktig når det kommer til referanser til rom i feltet, og målet videre er at alle studentene vil ha opplæring i bruken av totalstasjonen. Det tekniske i bruken av totalstasjonen er noe vi vil komme tilbake til senere i bloggen.

Rundt kl ti ble tre studenter lært hvordan man bruker en metalldetektor på utgravning for å finne gode områder for å sette opp prøveruter. Utgravningen av disse prøverutene begynte etter hvert som disse ble satt opp. Disse prøverutene var originalt 1x1m men en av disse ble senere utvidet pga store mengder funn.

Grunnen til at vi bruker metalldetektoren til å finne fram til gode prøveruter er av strategiske årsaker: vi prøver der vi vet at det er noe, utenfor selve boligtuften vi utgraver. Slik «sampling» vil kalles strategisk, der et annet alternativ ville være en «systematisk» metode for sampling. I den systematiske metoden vil det gjøres utgravninger basert på et rutenett, med jevne mellomrom, og over et større område: altså et system.

I disse prøverutene er det gjort mange betydelige funn hvor en av disse innehold rester av brente dyrebein og en dørhengsel. I tre av fire prøveruter var det gjort funn av knust glass, mye av dette stammer trolig fra alkoholflasker.

Etter lunsj startet arbeidet med å fjerne piggtråden fra hovedlokaliteten. Prosjektet kom godt i gang, men ble ikke ferdiggjort i dag, derfor videreføres dette i morgen. En av grunnene til at vi ikke ble ferdige er at fjerning av piggtråden er svært tungt arbeid, og krever at en har på seg stikk- og skjære-sikre hansker. I tillegg er piggtråden i noen områder holdt nede av tung stein, noe som trolig var gjort etter krigen, i en form for «opprydding» av området. Det er også områder der trerøtter har grodd seg fast i piggtråden, som leder til at den sitter godt fast. Det måtte til med store klippetenger for å kappe piggtråden i biter, for så å kunne lettere fraktes vekk fra tuften.

I dag ble også to av prøverutene ferdig undersøkt, og funnene ble registrert og samlet inn, mens arbeidet på de gjenværende rutene fortsetter i morgen.

I den siste timen av arbeidsdagen begynte utgravningen av det som ser ut til å være en trapp, mulig dannet av en tidligere tursti. Siden undersøkelsen av trappen startet mot slutten av arbeidsdagen vill utgravningen fortsette i morgen.

Etter en lang, slitsom, men artig arbeidsdag dro vi tilbake til feltstasjonen hvor vi ble servert god mat av verdens beste husmødre (personalet), og vi hadde en trivelig presentasjon på kveldstid, der både Johan og Stein snakket om sine egne arkeologiske erfaringer som omhandler krigen.

Hilsen Josefine, Louise og Thea

God kveld fra felt!

I dag var det oppmøte kl 09.15 v/ Breiviklia, og avreise deretter. Vi kjørte i ca 1,5 time for å komme frem til feltstasjonen. I år er  det 13 stk av oss + 2 forelesere som skal drive med opplæring og utgravning i 2 uker.  Vi fikk en kjempegod blomkål og brokkolisuppe-lunsj fra de ansatte på feltstasjonen. Deretter skiftet vi og gjorde oss klare for å reise ut Lullesletta i Storfjord kommune der årets feltkurs skal avholdes. 

Årets feltkurs tar plass på en lokalitet fra andre verdenskrig, og det er mulig at at det er et finértelt, bygget av tyskerne. Dette er spesielt støttet opp under siden det er en forseggjort dreneringsgrøft rundt. Disse finérteltene ble brukt til forlegning av personell.

I gang med graving.

Når vi kom til felt fikk en omvisning i området og begynte å sette opp utstyret, så var det bare å sette i gang å grave. Vi begynte med å fjerne torvlaget over hovedlokaliteten vi skal grave ut, med spader, helt til vi kom til utvaskningslaget. Noen steder var torven veldig tørr, så det måtte vi bruke (hanskekledde) hender for å dra torven bort og skrape vekk restene med en graveskje. Nesten hele lokaliteten er dekket av store klynger med piggtråd, derfor gikk arbeidet noe sakte. Det var likevel veldig spennende å se hva som ligger under torven og piggene.

Mye piggtråd som må løftes mens en fjerner torv.

Det er mange kontekster å se på lokaliteten ut i fra, slik som stein, søppel og piggtrådgjerde. Disse forteller oss hvordan dette stedet har blitt brukt under og rett etter den tiden det ble bygget, men også i ettertid, med tanke på søppeltømming og dumping av piggtrådgjerder. 

Av andre funn som ble gjort i dag var det en knust whiskyflaske og en knust spritflaske som en kan gjette er rester fra tyskerene siden de lå under torven og piggtråden. Vi fant også del hermetikkbokser som antas å være søppel som ble dumpet der på 70/80-tallet, når en ser på etikettene. 

Knust flaske under torven.

Gammel snurring-hermetikk.

Mens studentene gravde vekk torvlaget og forsøkte å ikke skjære seg på all piggtråden (med varierende grader av suksess), satte Johan opp de mer tekniske delene av utgravningsutstyret og vi er spent på å lære hvordan man bruker det i løpet av feltkurset.

 Piggtråd-jungel.

Vi ble nesten ferdige med å avtorve lokaliteten før vi pakket sammen kl 16.00 og dro tilbake til feltstasjonen. Der fikk vi kjempegode fiskekaker til middag av personalet. Etter middag dro nesten alle til Kilpisjärvi for å handle «proviant». 

Slik så det ut når vi dro for dagen,

Det siste arbeidet vi gjorde i dag var en kort opplæring i blogging, slik at disse innleggene kan bli publisert;) 

Hilsen Stian og Maren

Da er feltet vårt nok en gang dekket med jord og torv, og vi har reist hjem fra Skibotn. Her er en kort oppsummering av feltkurset vårt!

Vi ankom feltet den 13. juni og dro den 24. I løpet av disse to ukene har vi gjort mye: avtorving, laging av rutenett, tatt bilder til fotogrammetri, gravd, registert og beskrevet funn og strukturer og mye annet.

Dag 10:

På den siste dagen av utgraving, startet vi med å legge jorden tilbake. Mens de fleste holdt på med dette var det et par som gravde ferdig på en struktur som ble oppdaget i det lille feltet dagen i forveien. Dette ble gjort i sammenheng med dokumentasjon i form av fotogrammetri av strukturen. Denne steinstrukturen gikk videre inn i jorda utenfor utgravningsfeltet, og må derfor graves videre på en gang i framtiden, om enn. Det ble lagt plast over den før feltet ble fylt igjen, slik som med en annen struktur i den sørlige del av hovedfeltet. Deretter ble også dette fylt med jord. Når all jorden var på plass, var det på tide og legge på plass torven og dermed avslutte feltarbeidet. 

Sammendrag

Etter ankomst gikk vi straks i gang med å fjerne torvet og de aller øverste lagene for å få oversikt over feltene. Når avtorvingen var ferdig kunne vi begynne med andre oppgaver slik som konstruering av rutenett og dokumentering av feltet i form av bilder – å ta bilder for fotogrammetri var noe vi gjorde igjennom hele feltkurset for å kunne dokumentere feltets ulike lag. Etter dette begynte en syklus av graving, registrering og fotogrammetri-arbeid. På de delene av feltet hvor det ikke var strukturer gravde vi ned til steril grunn for å registrere og samle inn funn. Når det kom til strukturene måtte vi definere vollene til tuften ved å tydeliggjøre disse, samt undersøke steinhellene som dukket opp under utgravning av avfallshaugen. Disse måtte også dokumenteres, og nærmere slutten ble det skjært profil i både en avfallsgrop rett ved haugen og gjennom gammetuften slik at vi kunne ta jordprøver og dokumentere stratigrafien. Etter utgravningen fylte vi igjen feltet og satte torven tilbake. Det var både glede i en jobb vel gjort, men også litt bittert å dra hjem igjen etter to veldig artige og lærerike uker.

Funn

I løpet av disse to ukene ble det funnet store mengder funn, alt fra plast og takpapp til bein og krittpiper. Totalt ble det registret over 1800 enkeltfunn. Det ble flest funn av bein, derav fiskebein, og eventuelt reinsdyr og gris. Blant krittpipene ble det funnet flest biter av stilker, men også funn av pipehodene, med en hel og flere nesten hele. Noen av krittpipe funnene var også markert med «makers mark» godt bevart. I de øverste lagene og i avfallsgropene fant vi også store mengder metall slik som spikere og piggtråd, en spade og en hakke. Vi fant også en god del glass – mest fra nyere tid, men også noe eldre. Flint ble det også gjort en del funn av. Men, det var også noen litt unike funn slik som en blå perle og en antatt mesolittisk steinspiss.

Resultater

Undersøkelsene kan tyde på at haugen har vært omrotet i moderne tid slik at de stratigrafiske lagene har blitt blandede og uoversiktlige. For eksempel moderne piggtråd og glass ble funnet under jordlag med krittpiper, så man kan anta at det har skjedd en flytting av masser i området under den tyske okkupasjonen – eller i forbindelse med andre aktiviteter, slik som for eksempel konstruksjonsarbeid. Innslag av relativt moderne takpapp samt funn av en jernhakke forholdsvis langt ned i jordlaget antyder at moderne aktiviteter har forekommet i feltet. Store knekte steinheller i den sørlige enden av feltet kan tyde på aktivitet fra et stort kjøretøy. 

Øvrige deler av feltet hadde også avfallsgroper med store innslag av piggtråd og annet moderne materiale, som har forstyrret kulturminneområdet. Mengden bein, aske og kull kompliserte utgravningen med at det ble registrert eksepsjonelt mange funn. Vi fant også – som forventet – krittpiper og andre gjenstander av eldre karakter, som påviser aktiviteter fra 1600-tallet. Dette gjorde at strukturer og funn i feltet hadde litt uklar kontekst til tider, men gammetuften så ikke ut til å ha blitt forstyrret i like stor grad som resten av området. Vi venter i spenning på dateringer av kullprøver fra ildstedet i denne tuften.

– Fride, Einar og Tolene

Hei igjen bloggen!

Da var det klart for siste dagen med utgravning. Mange av oss kjenner at både kropp og ledd skriker etter ferie, men tanken på å være ferdig gir allikevel en småbitter smak i munnen. Dagene i Skibotn har vært fysisk tunge, men også ekstremt lærerike. Da dette er vårt første inntrykk av den praktiske delen av arkeologi. Vi har kost oss både på feltstasjonen og ikke minst i felten hvor vi alle har gjort oss kjent med både ulike kontekster, funntyper og ikke minst blitt bedre kjent med hverandre. Det har også vært en del turister og lokalbefolkning som har stoppet innom og vist interesse for prosjektet, dette ga oss et inntrykk av viktigheten rundt lokalhistorien som vi har jobbet med.

Dagen startet med at en gruppe skulle renske opp rundt det store ildstedt, og grave seg nedover til gulvlaget i tuften som det senere skulle bli tatt fotogrammetri og 3D-dokumentasjon av. Under denne delen av arbeidet fortsatte det å dukke opp både funn av krittpiper og bein, men ikke på langt nær like mange som tidligere dager da hovedfokuset har vært på strukturen. En annen gruppe fikk i oppgave å fokusere på det mindre feltet på nord-vest siden av hovedfeltet, som vi etter de første dagene valgte å la ligge på grunn av mindre funn enn forventet.

Avfallsgrop

Et par stykker fikk i oppgave å fortsette å grovrense avfallsgropa rundt steinrøysa, for å få med seg flest mulig funn derfra. Grunnen til dette var fordi avfallsgropen på andre siden av steinrøysa ble dokumentert mer nøyaktig, derfor var ikke dette en prioritet på denne avfallsgrop. Det ble funnet store mengder med bein av ulike sorter, samt flere krittpipestilker og noen krittpipehoder. I steinrøysa ble det også funnet silt, som for eksempel veivesenet bruker for å stabilisere stolper eller autovern. Dette kan være etter millitær aktivitet, og med tanke på flere andre funn fra krigen kan det tenkes at dette er fra okkupasjonstiden. Det vil uansett være snakk om moderne aktivitet. Et par meter unna fant vi også en rekke med steiner som alle var knekt på nøyaktig samme punkt etter hverandre, derfor kan man tenke seg at et tyngere kjøretøy har kjørt over dem for å sette stolper ned i silten.

Tuft med ildsted

Tuften som befant seg på nordsiden av hovedfeltet viste seg å ha klare samiske trekk. Dette på bakgrunn av pannesteinen som var tilknyttet ildstedet og den trolige bjørneluken som også ble funnet i samme tuft. Dette er noe vi også kjenner fra andre samiske gammetufter.

Etter vi ble ferdige med å grave ned til gulvlaget i tuften kom det frem en tydelig rett steinformasjon som var over fire meter lang. Den gikk parrallelt med ildstedet og befant seg i rød sand som lå under gulvlaget til tuften. På bakgrunn av dette ser det ut til at steinformasjonen og tuften ikke har noen vesentlig relasjoner til hverandre, og den kan derfor være eldre. Etter dette ble det igjen tatt fotogrammetri av området. Etterfult av flere lengdemål og detaljert beskrivelse av både steinformasjonen og ildstedet. Deretter ble det gravd en dyp sjakt tvers gjennom tuften og ildstedet for å kunne se profilen. Her kom det frem at det også var et lag med brent kull under selve ildstedet, noe som kan tyde på at det har blitt brukt i flere omganger over en lengre periode. På nytt ble det tatt fotogrammetri, men denne gangen av profilen til ildstedet.

Ved sjakten gjennom tuften og ildstedet ble det tatt jordprøver på flere punkter i profilen, samt brukt spektrokolorimeter for å dokumentere fargen i de ulike jordlagene. Stratigrafien til sjakten var ulik på begge sider av ildstedet, hvor den sørlige delen av stratigrafien hadde flere lag enn den nordlige. Først ble det tatt prøver vertikalt i profilen hvor hvert jordlag ble forsiktig skjært ut og lagt i prøveposer. Dette ble gjort for å ta jordkjemiske prøver, hvor man måler verdiene til de ulike lagene i stratigrafien. Etter dette ble det snittet horisontalt i utkanten av ildstedet, hvor det øverste laget var det eneste som ble tatt prøve av.

Nord-vest feltet

Mot slutten av dagen ble en gruppe satt til å fortsette på det mindre feltet på nord-vest siden av hovedfeltet. Dette feltet viste seg å inneholde stolpehull, flere bein, store trestykker og en steinsatt formasjon som kan indikere at det er noe mer der enn vi fikk inntrykk av tidligere. Det ble bestemt at noen av oss skal jobbe videre med, og dokumentere dette bedre i morgen før vi avslutter. Dette tyder på at det er langt mer å utforske på den gamle markedsplassen i Skibotn, men av tidsmessige grunner er ikke det noe vi rekker å gjøre i denne omgangen.

-Benedicte, Vegard, Christian

Hei igjen, bloggen! Nå er vi kommet til dag 8, og utgravningen nærmer seg slutten. Fordi vi kun har tre dager igjen så måtte vi legge inn både litt ekstra tid og arbeid for at vi skal rekke å bli ferdig til fredagen, men vi koser oss så mye med utgravningen at dette bare er en bonus for oss!

Etter frokosten dro vi rett på felt og satte i gang arbeidet. Det hadde regnet hele natten og fortsatte utover dagen, noe som i teorien høres ut som en dårlig ting, men for oss gjør den arbeidet mye enklere fordi jorden blir lettere å grave i. Vi ble delt i to grupper, og til å begynne med ble den ene gruppa satt på møddingen/steinrøysen. Her var oppgaven å grave den ordentlig frem for å kunne ta fotogrammetri, sånn at vi kan grave ut selve røysen i morgen. Å dokumentere alt rundt røysen før vi graver den ordentlig ut og fjerner steinene er veldig viktig ettersom vi teknisk sett destruerer strukturen, og da må hele konteksten være i boks før dette går i gang – bl.a. gjennom en 3D-modell.

Dette ble gjort med at de gravde vekk all torv og kulturlag rundt steinene samt fikk frem så mange steiner vi fikk til ned til steril jord, eller med andre ord ned til sand og grus i rødlig eller grålig farge. Dette tok tid, og etter hvert måtte et par fra den andre gruppen komme og hjelpe til ettersom jorden var svært tykk og kompakt enkelte områder. Når møddingen/røysen var gravd frem så mye vi fikk til, måtte vi gjøre en kjapp rens over den for å fjerne fotspor og gjøre jorda fersk for fotogrammetrien. Det ble gjort med å ta overlappende fotografier med speilrefleks, for så å bli bearbeidet videre digitalt for å produsere en 3D-modell.

Etter fotogrammetrien var gjort ferdig, så ble et par av de andre satt til å fjerne de øverste steinene for å se hva som lå under der igjen. Her ble det tatt en ekstra liten runde med fotogrammetri for sikkerhets skyld, før de fortsatte å fjerne enda flere steiner for å gjøre det klart for siste innsats til i morgen.

Profilen som var gravd ved siden av røysen ble også på slutten av dagen tatt prøver av med spektrokolorimeter. Det betyr enkelt sagt at man kartlegger jordlagenes farger digitalt på en objektiv måte, noe som ikke kan gjøres gjennom vanlige subjektive beskrivelser eller vurderinger, for eksempel som å si at det øverste laget er brun torv og det under er rød sand, osv.

Den andre gruppen jobbet videre med selve tuften som ligger rett bortfor røysen. Her startet dagen med at vi skulle tydeliggjøre og jevne ut jorden rundt selve veggvollen. Mens vi andre jobbet med å jevne ut vollen, tok Katrin fotogrammetri av innsiden til tufta og vollen for å dokumentere de stratigrafiske lagene fra profilen, noe som kan sees på bildet ovenfor med den tydelige avgrensingen. Vi startet med å jevne ut vollen med graveskjeer til ca. samme høyde som ildstedet i midten av tufta. Det ble gjort noen enkle funn av bein, men noe av det mer interessante var en mulig bjørneluke som Tellef gravde frem. Disse lukene ble brukt som en alternativ inngang på andre siden av gammen spesifikt for bjørnekjøtt i samisk tro, så dette var veldig spennende for flere av oss. Ellers gikk utjevningen relativt fort, og når vi var fornøyd med resultatet så måtte vi ta en rask rens av tufta før dokumentasjon og fotogrammetri for å gjøre oss klar til å grave enda dypere.

Etter det var gjort, ble noen av oss satt til å jobbe med å grave ut innsiden av tufta, eller med andre ord gulvet. Der ble det funnet både krittpiper og en del bein. Noen ble også satt til å grave i selve veggvollen eller på utkanten av vollen, der hensikten var å nå steril jord og lage en ny profil for å få oversikt over stratigrafien. Utkanten av vollen kom seg til steril jord, men gulvet på innsiden tok mye jobb å komme igjennom så der ligger fortsatt en del graving ventende til i morgen.

Selv om dagen har vært lang og regnfull, så endte den med solskinn og enda mer spenning for hva vi kommer til å oppdage i morgen.

Skrevet av Ellisiv Hansen Lyder, Tellef G.T. Røijen og Katrin Tantuico Nilsen.

Dag 7 av feltkurset og det har vært aktivitet i hele feltet med ulike arbeidsoppgaver, blant annet har vi snittet strukturer for å definere stratigrafien i jordsmonnet. Videre har der vært flere dypere undersøkelser i feltet hvor vi tok ulike analyser

Avfallsgrop

I den sørvestlige delen av feltet snittet vi snittet vi avfallsgropa slik at vi kan definere stratigrafien. Vi snitta avfallsgropa i den sørvestlige delen av feltet, beskrev stratigrafien, samt tok fotogrammetri av stratigrafien for å lage 3D-modell. Vi måtte rette opp snittet ved å rense jordlagene for at den ble klarere for fotogrammetri, samt for at det skulle bli lettere å se de ulike stratigrafiske lagene. Stratigrafien er veldig interessant da profilet hadde mange lag, som blant annet bestod av kullholdig jord som naturligvis inneholdt brente bein, samt krittpiper og nedbrutt tre. Det ble også funnet 3 bein som stakk ut av jordlagene etter at snittet hadde blitt utført. I tillegg fant vi glass som vi kan datere ved å studere fargen og mønstret.

Vi utførte flere målinger av avfallshaugen som jordprøver, kullprøver, makrofossilprøver, og magnetisk susceptibilitet (MS). Vi tok en jordprøve fra hvert jordlag vertikalt for å kunne finne ut mer hva de ulike lagene inneholder i et laboratorium. Vi tok også makrofossilprøver hvor vi gravde en mindre kvadratrute hvor vi samlet all jorda i en pose for å utføre en makrofossil analyse med flotasjon. I tillegg tok vi kullprøver for datering. Vi tok kullprøver vertikalt hvor hver kullprøve er fra hvert lag slik at vi kan bestemme tidsperioden avfallshaugen har blitt brukt ved å se dateringene fra jordlagene.

Deretter tok vi geofysiske undersøkelser med hjelp av MS både vertikalt og horisontalt for å se etter romlige variasjoner i jordas magnetiske egenskaper. Menneskelig aktivitet gjør at jorda blir mer mottakelig for påvirkning av et magnetisk felt, og høyere nivåer betyr at jorda har blitt påvirket av menneskelig aktivitet. Vertikalt fant vi mange endringer, mens på bunnen av gropa fant vi betydelige mindre. Prøvene ble målt inn med GNSS fra jordlaget der prøvene ble tatt.

Strukturer i Sør-Øst

Siste rest av definering ble gjennomført på en rekke strukturer i det sørøstlige hjørnet. Disse strukturene består av en rad av stein og stolpehull som sannsynligvis er en del av den nordlige langveggen til en tuft som ligger like utenfor sørøstsiden av feltet. Området har tidligere blitt gjennomgått med metalldetektor for å avdekke eventuelle metallgjenstander som kan ligge i området. Det ble da funnet spiker og spiker fragmenter i tilknytning til de mulige stolpehullene.

Gammetuft

I det nordvestlige hjørnet av feltet ble det snittet i gammetuften. Snittet ble tatt for å vise de ulike lagene i vollene, samt for å kunne foreta ulike prøver. Her hadde vi flatet ut et stort område for å kunne se vollenes stratigtrafiske oppbyging. Deretter ble jord fra de ulike lagene tatt ut og tatt vare på slik at man kan studere hva som gjør opp de ulike lagene. Prøvene ble hentet ut for hver meter fra stratigrafien. Måleband ble brukt for å måle opp lengden mellom hvert prøvepunkt. Så ble områdene hvor man hadde tatt jordprøven på registrert i intrasis. 

Det ble også startet med definering av ildstedet og vollene i nordlige del av feltet, samt området rundt. Selve tuften viser seg å være en boliggamme, mens ildstedet har vært steinlagt innvendig. Man kan også se rester etter noe som kan minne om en luftekanal i ildstedets østlige side. Funnmaterialet her består i all hovedsak foreløpig av beinmateriale, blant annet tenner og kjevebein fra hest eller storfe. Videre ble det også funnet noen få krittpipefragmenter, ett jernfragment og ett stykk eldre ildbrent glasskår.

Avfallsgrop fra nyere tid.

Til slutt ble det gjort et snitt i en fordypning i langs den østlige veggen av feltet som viste seg å være en avfallsgrop fra nyere tid. Gropen inneholdt et malingsspann, hermetikkbokser, ei hylse og mindre deler av jern.

Mads, Simen og Andreas. 

Dagen startet med at arbeidsoppgavene ble fordelt. De fleste av oss ble satt til å grave, hovedsakelig avfallshaugen og gammetuften. To stykker hadde ansvar for totalstasjonen og registrering med GNSS, men pga. mange funn ble registreringsjobben delt. I løpet av dagen ble også deler av feltet gjennomgått med metalldetektor, og strukturer ble dokumentert, registrert og tatt fotogrammetri av.

Videre utgraving av avfallshaugen

Graving av haugen foregikk i dag likt som beskrevet i blogg for dag 5, men i dag var fokuset rettet mot steinpakkingen i midten, under avfallsslagene. Først ble rutene vi startet på fredag gravd ned til sterilt lag. I prosessen ble det også i dag gjort mange funn. Som sist arbeidsdag var beinmateriale dominerende, sannsynligvis av reinsdyr og torsk. Mye av beinmaterialet er tydelig brent, som korresponderer med jorden ellers i haugen hvor det ble observert mye kull og forbrent treverk. En av de mer bevarte treplankene ble fotodokumentert og registrert med GNSS. I tillegg ble det funnet noen krittpiper, litt grønt glasskår og en jernspiker (ev. krok).

Stratigrafi-markørene ble i dag fjernet, da steinpakkingen gjordet det vanskelig å vurdere de stratigrafiske lagene, pluss at undersøking av denne «steinrøysen» ble prioritert. Gravingen her var tidskrevende pga. steinene og en god del funn som måtte registreres fortløpende eller legges litt til side. Tross dette kom vi godt i gang med å avdekke «røysa», og forventer å bli ferdig med dette i løpet av morgendagen. Hva denne steinpakkingen er for noe, er fremdeles et lite mysterium, men helt klart intensjonelt laget av folk.

Nord-vestenden av avfallshaugen er et område preget av svært mørk, fett, svart jord. For å finne ut hva det kan være eller inneholde valgte vi å begynne å grave den ut. Etter tallrikt med funn av brent og ubrent bein, treverk og kull ble det bestemt å gjøre området til en egen struktur, da den skilte seg ut fra sin nabostruktur «haugen» i sør-øst.

Området ble renset opp med bruk av graveskje, slik at det kunne bli tatt dokumentasjonsbilder og fotogrammetri av strukturen. Etter at området ble renset viste strukturen en klar rektangulær form med svart jord. Strukturen ble også kartlagt ved bruk av totalstasjonen lik de andre strukturene tidligere. Ved bruk av et jordbor kunne vi se en profil av jordlagene i strukturen. Dette ble gjort for å skape et bilde av hvor dyp den mørke, fete jorden gikk. Jordlaget fortsatte omtrent 10-15cm ned i bakken. Så ble strukturen delt i to ved bruk av spiker og trå, for å grave ut den ene siden først og lage en profil av jordlagene.

Den vestlige siden av strukturen skulle bli gravd ut først, helt ned til steril jord. I det øverste laget med mørk jord ble det tallrikt med funn av brent bein, i tillegg til noe kull og treverk. Det ble også funnet deler av en splittet, blå perle og en båtnagle av metall. Dypere ned ble det gjort funn av 3 krittpipe-stilker, treverk, brent og ikke-brent bein og kull. Lite funn nede ved steril jord, utenom noe treverk og råtnet bein.

Gammetuft

Et par av studentene startet dagen med å fotografere strukturen som ligger på nordsiden av utgravningsområdet. Som nevnt dagen før, så har denne strukturen blitt tolket som en torvgamme. Bildene ble tatt for å dokumentere gammetufta. Vi la en tommestokk på 1 meter, en nord-pil og en tavle med informasjon om strukturen, ved/på veggvollene til tufta, før vi tok bildene. Fotografiene ble tatt fra ulik vinkel ved bruk av et speilreflekskamera. Etterpå kartla vi formen og posisjonen til tufta med totalstasjonen. Dette gjorde vi ved å lage punkter som dannet en polygon.

Da dokumentasjonsarbeidet var ferdiggjort, gjorde vi området med gammetufta klart for utgravning. Vi målte opp området og markerte hver kvadratmeter med spiker, slik at det ble et slags rutenett. Nord-vest i gammetufta brukte vi tråd til å markere et kvadrat på ca. 3 kvadratmeter. Dette området, som var en del av veggvollen, skulle graves ut helt ned til steril jord. Vi skulle dokumentere funn, strukturer og den stratigrafiske profilen til gammetufta/veggvollen. Det ble gjort nokså få funn i veggvollen, men det ble funnet noen beinfragmenter, krittpipefragmenter, flintsteiner og spiker. Det ble også gjort funn av enkelte strukturer i veggvollen, tre stolpehull og treverk som kan ha vært brukt i gammekonstruksjonen. Sammensetningen i veggvollen besto av en blanding av jord, grus og torv.

Vi ble ikke ferdig med utgravningen av gammetuften, så arbeidet med denne fortsetter i morgen.

På kvelden arbeidet halvparten av studentene med å vaske og rense gjenstander fra utgravningen.

– Karoline, Sofie og Ylva

Hei fra feltet!

Nordenden

I dag var arbeidet noe delt: i nordenden begynte vi med å grave ca. 2 cm ned i jorden for å rydde og få en bedre oversikt over hvor vollene på det vi antar er en torvgamme gikk. Vi begynte i midten og jobbet oss ut mot kantene. Tuften så ut til å være ca. 6 x 6 meter og med avrundete hjørner når vi hadde avdekket den. Mens vi ryddet dette området fant vi hovedsakelig bein, men det ble også funnet en førindustriell jernbit fra en mulig kjele.

Nord-vest

I utstikkeren til nord-vest ble gårsdagens graving fortsatt, og vi gravde flere cm ned til steril sand for å lete etter flere funn. Her ble det også funnet noe beinmateriale samt en fiskekrok fra nyere tid, men alt i alt var området relativt funnfattig i dag.

Haugen

I sørenden forsatte vi med gårsdagens arbeid med å lage profil i en avfallshaug. I løpet av gårsdagen ble det satt opp to markørlinjer tvers over haugen, nord-sør, med ca. 30 cm mellomrom. Området mellom linene blir ikke gravd i første omgang, og ble bevart for å bedre kunne se stratigrafien når det øvrige av haugen er gravd.  Det ble jobbet med å grave av et lag på ca. 10 cm på den østlige og vestlige siden av haugen, med fire personer på hver side. Her startet vi fra midten av haugen, og arbeidet oss bakover mot haugens ytterkant.

Her var det voldsomt mange funn: beinmateriale dominerte, men vi fant også treverk og deler av krittpiper. Graverne begynte å selv registrere hva de fant med GNSS slik at funnene kunne ryddes vekk og derfor ikke være i veien for videre graving, men registreringen sakket fortsatt ned gravingen. Dette kombinert med en omrotet stratigrafi pga. store og små heller og steiner – samt mange kullholdige lag med torv, sand, leire og grus – gjorde arbeidet tidkrevende. Etter endt arbeidsdag hadde hver student gravd litt over 1 m² hver. Hensikten med utgravningen av selve haugen er blant annet å kunne avgjøre om det er snakk om en ny eller gammel avfallshaug, eller en del av en tidligere bygningskonstruksjon som enten har rast sammen eller blitt flyttet på.

Haugen er inntil videre definert som en avfallshaug nettopp grunnet denne blandede konteksten og uoversiktlige stratigrafien. De mange kullholdige lagene kombinert med mengden treverk, never og stein gjør at hele haugen må graves ned til steril grunn. Da kan den totale oversikten av funn og stratigrafi bli kartlagt slik at vi kan avgjøre hva haugen er for noe og hvilken hensikt den har hatt.

Fotogrammetri

Etter at vi var ferdig med ryddingen av nordenden gjorde vi klar til fotogrammetri: vi renset raskt opp fra midten av feltet til nordsiden og fjernet alt av markører og fotspor som kunne ødelegge kvaliteten på fotoene. Her fjernet vi et tynt lag med bruk av vanlig graveskje. Etter dette ble markørbrikkene for fotogrammetri lagt ut i feltet, og to studenter utførte fotografiene. Disse to begynte i nordenden og arbeidet seg så mot midten. Én holdt stangen (ca. 3,5 meter lang) med kameraet oppover i ca. 45 graders vinkel, mens en annen, via en telefon, tok bilder med kameraet. Man beveger seg bare én meter til siden mellom hvert bilde, og sikrer seg dermed overlapp. Bildene blir så satt sammen til et stort detaljert bilde over det gitte område, med hensikt å kunne kartlegge og dokumentere konturer, topografi og kontraster som har blitt avdekket i overflaten.

-Einar, Tolene og Fride