Landslide geosite series; geosite 4: Langfjordura, Arnøya

Langfjordura er en gammel fjellskredavsetning som kollapset fra Svarttinden tidlig etter isen trakk seg tilbake fra dalen og gikk et stykke oppover motsatt dalside.

Oldefar fjellskred i Troms? by Andreas Grumstad

Geosite type: Fjellskred avsetning.

Kooridinater: 70.1411309, 20.5479644

Distanse fra Tromsø: Underkant av 5 timer med bil fra Tromsø til Langfjorden på Arnøya inkl ferge mellom Storstein og Lauksundskaret. Parkering midt i avsetningen.

Kor e det? Norgeskart, Google Maps 

Mye av informasjonen om fjellskredet i denne teksten er hentet fra Solveig Marie Otterå sin masteroppgave fra Universitetet i Bergen i 2012.

Arnøya i Nord Troms er en ganske stor, men samtidig bortgjemt øy for mange. Øya er en av 9 øyer i Skjervøy kommune. Det er rå og vill natur med fjorder, dype daler og høye fjell, der høyeste punktet er Arnøyhøgda på 1168 moh. Her finnes det fugleliv, fiskeri og reindrift for å nevne noe.

Langfjorden ligger vest på Arnøya og forbinner sørsiden av øya med det største tettstedet Årviksand på nordsiden via fylkesvei 7940. Før byggingen av riksveien begynte i ~1968 var dalen avgivelig sjeldent benyttet til ferdsel. Skredavsetningen som ligger i dalen her er meget knotete å forsere. Kaotisk terreng med store blokker opp til 25 m i diameter som krysser hele dalbunnen og godt opp i skråningen på begge sider. Hvis man stopper bilen og tar seg en kikk vil man se at skredblokkene er godt forvitret: mye hull og åpne sprekker, man vil kanskje kalle det råttent fjell på folkemunne. Dersom man tar turen over på vestsiden av dalen er det enkelt å se hvilke blokker som kommer fra fjellskredet og hva som er mindre steinsprang fra denne siden av dalen.

Oversikt over langfjordura sett fra sørvest. Ura er stiplet inn med rød linje og skredarret er markert i rød helstrek langs toppen av Svarttinden. Det lysegule partiet mot sør i avsetningen indikerer område der Indre Svartdalselva har erodert i skredavsetningen og lagt igjen elveavsetninger som dekker til eller har fjernet deler av Langfjordura. Modifisert etter Norgei3d.no.

Beskrivelse

Denne skredavsetningen kalles Langfjordura og er antagelig etter en katastrofal kollaps av Svarttinden (566 moh.) som ligger langs østsiden av Langfjorddalen. Geologene bruker termen “katatrofal kollaps” som begrep når store fjellsider som har beveget seg over en periode kollapser i en relativt stor hendelse. Skredet gikk ned i dalen og hadde så mye energi at det gikk oppover motsatt dalside, her møtte skredblokkene motstand slik at det spredte seg også i bredden. Se kartfigur for oversikt. Skredet er 1020 m langt og 1130 m på det breieste fra sør til nord. Det har en utløpslengde på 1410m fra toppen av Svarttinden. Volumet er estimert til mellom 6,2 og 6,6 millioner m3 før utrasning. Dette er noe usikkert, men gir en pekepin. Til sammenligning er Nordnesfjellet (se link) omtrent 50 millioner m3 i det største scenarioet og rundt 5-7 millioner i det minste. Langfjordura omtales som et middels stort fjellskred.

Når skjedde skredet? – Datering

Å finne alderen på gamle skred som dette er mulig ved å C14 datere organisk materiale (SNL link) som for eksempel planter eller dyrerester som finnes i sedimenter. Det er viktig at man finner dateringsmateriale man vet relativt sett når ble avsatt i forhold til skredhendelsen. I tilfelle Langfjordura ble det gjort kjerneboring i Langfjordvatnet vinteren 2011. Her fant forskerne skjellrester under et sedimentlag som er tolket som en avsetning i sammenheng med fjellskredet, også ble det funnet skjellrester over skredavsetningen. Ved å datere alderen på materiale over og under skredavsetningene får man et tidsintervall for når skredet gikk. C14 er bare én daterings metode, og det finnes en håndfull flere. FIguren under er en skisse av den nederste delen av en av kjernene som skal vise en sekvens som er avsatt i sammenheng med fjellskredet.

Nederste del av kjernen LFP-111 (se Otterå (2012) kap. 3.6.3) som viser hvordan kjernen er analysert og datert. Massene innenfor rød utheving er tolket til å være avsatt i sammenheng med fjellskredhendelsen.

Med denne metoden er Langfjordura er datert til mellom 13500 og 14500 år siden, noe som gjør det til et av de eldste skredene vi kjenner til i Norge. Skredkallen som vi skrev om i en tidligere post ble datert til mellom 14 000 og 12 200 år gammelt, disse to skredene gikk omtrent samtidig. Om Langfjordura er det eldste skredet i Norge er vanskelig å si med kunnskapen vi har i dag. Vi kan derimot si at det er ett av de eldste. Mange fjellskred i Norge gikk like etter at innlandsisen trakk seg tilbake, ettersom Arnøya ligger langt ute på kysten var isen borte herfra tidligere enn i Kåfjord der flere fjellskred gikk rundt 11000 år siden. Skredkallen på Vannøya ligger også langt ute og også her ville isen ha vært borte på et tidlig stadie.

Hva gjør man her?

Arnøya er en eksotisk øy i nordtroms. Her bor det få mennesker og man kommer tett inn på naturen. Det er masse flotte fjellturer å gå både sommer og vinter, det sies også å være fine surf forhold i Årvikstrand. Veien går rett igjennom skredet, så det er lett å stoppe for å få en følelse av skredmassene og de massive kreftene som en gang dundret ned i dalen. Prøv å legg merke til hvor forvitret blokkene i ura er og hvor utrolig vanskelig terrenget er. Det tar tid ¨å bevege seg igjennom ura, noen steder umulig! En fin tur med utgangpunkt fra parkeringa i Langfjordura er å gå opp mot øst i Svartfjelldalen og videre mot Grunnfjordtinden. Da får man god utsikt ned i Langfjorddalen. God tur!

Blokker av glimmerskifer man møter på når man går igjennom ura. Noen av blokkene er sterkforvitra, men andre fortsatt er relativt intakt. Den sterke forvitringen er tolket som et resultat av vannføring. Modifisert etter Otterå (2012).

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *