Landslide geotourism series. Geosite 3: Skredkallen

by Andreas Grumstad

Geosite type: Fjellskred og ustabilt fjellparti.

Kooridinater: 70.171925, 19.865965

Distanse fra Tromsø: Det er ca 2,5 time kjøretur fra Tromsø inkl en fergetur til parkering. Fergen er Hansnes-Vannøy. Etter dette kjører man til turparkering i Kristoffervalen. Derfra er det drøyt 1,5 gange på sommerføre. 

Kor e det? Norgeskart Google Maps Stien starter her

Sett mot sør en vakker sommerdag. Skredavsetningene ses ca midt i bildet i bakgrunnen som en liten forhøyning i terrenget. Bildet er lånt fra https://www.markatur.no/turer/2015/08/16/kyststien-pa-vannoya-nabotur

Om Skredkallen

Skredkallen er en fantastisk skredlokalitet som har alt! Det er både en fjellskredavsetning, en ustabil fjellside og en fantastisk tur som ligger på østsiden av Vannøya noen timer nordvest for Tromsø. Skredkallen kan fortelle en lang historie og gi oss et godt innblikk i utvikling av fjellskred over tid. Slike store fjellskred utvikler seg ofte over mye lenger tid enn vi mennesker lever og kan observere, derfor er det viktig å studere skred som Skredkallen for å få en bedre forståelse av skredets “liv”. Området og ruten i seg selv er veldig flott og det er verdt å dra selv uten interesse for skredet.

Det som gjør skredkallen spesiell er at skredet gikk ut i havet og vi kan finne de gamle strandlinjene i skredmassene. Skredet er datert til mellom 14 000 og 12 200 år gammelt, dette er ganske tett på da isen trakk seg tilbake fra området. I den nedeste delen av avsetningen ligger blokkene godt spredt og lager en flott lekeplass med mye å utforske. Lenger opp blir avsetningen kaotisk og ligner mer en klassisk skredavsetning med blokker som hoper seg opp i til tider meget ulendt terreng.

Havet har erodert skredavsetningene i nederste del, noe som gir de fine åpne områder. Tre strandlinjer er dokumentert: (1) marin grense på 47 m.o.h er funnet rett vest for skredet, (2) “main shoreline” ved 22 m.o.h korresponderer med Yngre Dryas perioden og (3) “tapes shoreline” ved 13 m.o.h som er datert til omtrent 7000 år siden. Den observante leser vil kanskje se at marin grense er ikke funnet innenfor skredavsetningen, vi kan derfor anta at skredmassene krysset denne strandlinja da det gikk slik at vi kun ser maringrense utenfor skredområdet. Det betyr at skredet gikk etter marin grense ble dannet. De to andre strandlinjene finner vi innenfor avsetningen, som betyr at skredet fikk før Yngre Dryas (12 200 år siden). Dette gir en datering på skredet til mellom 14 000 og 12 200 år, noe nærmere enn dette kan vi ikke være sikre på.

geologisk kart over skredet. Kart etter Vick et al. 2022.

Flytter man blikket oppover i fjellet ser man store tårn og klippevegger, dette er det som står igjen etter skredet som gikk. Disse massene er ustabile, det vil si at det beveger seg mellom 5 og 10 mm i året. Det høres ikke så mye ut, men det er nok til at forskere har det på radaren og holder et øye med det. Dersom fjellpartiet fortsetter å bevege seg vil det til slutt kunne kollapse i en ny skredhendelse.

Bilder av skredavsetninger. (a) viser blokkete avsetninger høyere opp og bølgeeroderte avsetninger lenger ned. Det nederste partiet minner ikke spesielt om et stort fjellskred, men det er bare fordi de har blitt erodert om jobbet med av bølger i lang tid. (b) viser flyfoto av avsetningene der “tapes notch” er strandlinje. (c) et flyfoto sett mot nordøst, stiplede linjer indikerer hvor strandlinjene har stått. og (d) viser et bilde mot strandlinje for å gi et inntrykk av skala. etter Vick et al. 2022

Hvordan kommer man seg hit

Kjør til turparkering ved Kristoffervalen og gå tursti nordover mot Slettnes langs havet. Det er ca en 1,5 times tur i lett- kupert terreng. Turen i seg selv utover her har fantastisk fint fugleliv og norskehavet rett ut mot nord og vest. Det finnes bålplasser under et par av blokkene. Ta med noe å grille og lag kaffe i en gammel skredavsetning!

Fra parkering til skredområdet må man gå nordover langs fjorden ca 1,5 time. Kart etter norgeskart.no.

Artikkelen er basert på Vick et al. 2022.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *