Pokemon Go i Naturfagundervisningen? Eirin Stenberg

Sommeren 2016 gjorde et kjært barndomsminne comeback i mange menneskers liv. Flere millioner begynte å vandre rundt i byer og tettsteder i timevis med ett mål for øyet; de skulle ”catch them all”. Jeg snakker så klart om Pokémon GO, et spill som har fått enorm oppmerksomhet og oppslutning verden over. Fra å være blant annet populære samlekort og gameboyspill på 90- tallet og starten av 2000- tallet, har det nå blitt et ”augmentet reality” spill. Det har fått mennesker som kanskje ikke i utgangspunktet pleier å gå så mye, til å gå flere mil om dagen. Flere rapporterer også om at de nå har sett mer av byen sin enn de noen gang før har gjort. Hva er det med dette spillet som engasjerer alle disse menneskene? Hvordan kan en kunstig virkelighet være så altoppslukende? Kanskje handler det for mange, inkludert meg selv, om nostalgi. Man får sjansen til å besøke en del av barndommen på nytt. Men hva med de barna som spiller dette? Mange av disse har ingen nostalgisk barndomstilknytning til konseptet Pokémon. Hvorfor ønsker disse brukerne å ”catch them all”? Og er det et potensial i dette spillets engasjerende natur som kan brukes i skolens naturfagsundervisning? Det er nettopp dette siste spørsmålet jeg vil undersøke i denne teksten.

Vil du lese mer om dette?

Fagdidaktisk+essayPokemon Go+Eirin+Stenberg

Pokemon Go i Naturfagundervisningen? Eirin Stenberg

Sommeren 2016 gjorde et kjært barndomsminne comeback i mange menneskers liv. Flere millioner begynte å vandre rundt i byer og tettsteder i timevis med ett mål for øyet; de skulle ”catch them all”. Jeg snakker så klart om Pokémon GO, et spill som har fått enorm oppmerksomhet og oppslutning verden over. Fra å være blant annet populære samlekort og gameboyspill på 90- tallet og starten av 2000- tallet, har det nå blitt et ”augmentet reality” spill. Det har fått mennesker som kanskje ikke i utgangspunktet pleier å gå så mye, til å gå flere mil om dagen. Flere rapporterer også om at de nå har sett mer av byen sin enn de noen gang før har gjort. Hva er det med dette spillet som engasjerer alle disse menneskene? Hvordan kan en kunstig virkelighet være så altoppslukende? Kanskje handler det for mange, inkludert meg selv, om nostalgi. Man får sjansen til å besøke en del av barndommen på nytt. Men hva med de barna som spiller dette? Mange av disse har ingen nostalgisk barndomstilknytning til konseptet Pokémon. Hvorfor ønsker disse brukerne å ”catch them all”? Og er det et potensial i dette spillets engasjerende natur som kan brukes i skolens naturfagsundervisning? Det er nettopp dette siste spørsmålet jeg vil undersøke i denne teksten.

Vil du lese mer om dette?

Fagdidaktisk+essayPokemon Go+Eirin+Stenberg