Click here to read this blog in English

Opplæring i samisk språk har siden Norge forlot den strenge assimilasjonspolitikken etter 1960-tallet vært en viktig del av prosessen med å indiginisere utdanningsløpet for samiske elever. Samtidig har læremiddelsituasjonen i lang tid vært utfordrende, og mange lærere beskriver en krevende klipp-og-lim-situasjon der de etter beste evne leter fram og tilpasser tekster slik at de kan fungere som støtte i arbeidet med å tilegne seg samisk. Med dette som bakteppe er det god grunn til å markere når nye samiske læremidler blir gitt ut.

I 2017 ble læreverket Váriin, Vákkiin, Vuonain gitt ut på forlaget ČálliidLágádus. Tittelen på læreverket er nordsamisk og kan oversettes til På fjellene, I dalene, Ved fjordene. Læreverket er utvikla med tanke på elever som lærer seg samisk som andrespråk i grunnskolen, og det består av tilsammen 12 bøker pluss en lærerveiledning. Lærebokforfatterne Toril B. Lyngstad og Edel Monsen er selv lærere i dette faget, og de har over lang tid utvikla læringsressurser for sin undervisning i samisk som andrespråk ved Manndalen skole i Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono. Med dette læreverket deler de sine pedagogiske og didaktiske valg med alle samisklærere som ønsker å ta bøkene i bruk. Læreverket er forankra i lærernes lokalmiljø og det er utvikla med utgangspunkt i skolens leirskole som gjennomføres hver høst enten på fjellet, i dalen eller ved fjorden. Samtidig peker innholdet i bøkene langt ut over dette lokalmiljøet og til hele Sápmi. Intensjonen er å gå fra det nære og kjente for elevene, til å utvide perspektivet til å inkludere hele det samiske samfunnet.

Differensiering og progresjon
Váriin, Vákkiin, Vuonainer altså basert på tre ulike miljøer i naturen; fjellene, dalene og fjordene, og hvert av disse temaene har fått sine egne elevhefter. Hvert av de tre temaene er behandla i fire hefter som gjenspeiler fire faglige hovednivå, fra begynnernivå til mer avansert nivå, og i tillegg er det differensiering i hvert hefte. Tanken er å bytte tema hvert skoleår, og i løpet av grunnskolen vil elevene komme tilbake til temaene hvert fjerde år. Dette gir mulighet for en innholdsmessig koordinering, der alle samiskelever på en skole kan arbeide parallelt med samme tema. Elevene får også anledning både til å repetere sine kunnskaper om temaet (inkludert vokabular), og samtidig utvide sin kompetanse ved at de møter temaene flere ganger. Læreverket har altså en klar tanke om et samla tematisk innhold og samtidig en systematisk faglig progresjon.

Til tross for at dette er et læreverk som er utvikla for faget samisk som andrespråk, er det faglige innholdet knytta til naturen, kulturen og historia i et nordnorsk miljø. Elevene skal lære om blant anna saltvannsfisker, planter og stedsnavn. Bøkene har mange fargerike illustrasjoner og bilder fra naturen, og disse spiller sammen med tekstene, og som også gir bøkene en tiltalende form. Det er få oppgaver som peker i retning av å lære samisk grammatikk på tradisjonelt vis, altså oppgaver for å øve på grammatiske regler. I stedet skal elevene lære ord og uttrykk som kan gjøre dem i stand til å lese, snakke og skrive om omgivelsene i sitt lokalmiljø og om Sápmi. Denne tilnærminga til språkopplæring peker i retning av en språklæringspedagogikk der det å lære språk er tett integrert med å lære et faglig innhold, altså det som i internasjonal forskning kalles Content and Language Integrated Learning (CLIL).

Mitt inntrykk av lærebøker i språkfag i Norge er at språkopplæring er basert på en idé om et nærmest stedløst språk, der tekster og illustrasjoner viser et monokulturelt og stereotypisert bilde av språksamfunnene der språket brukes. Det som gjør at Váriin, Vákkiin, Vuonainskiller seg ut fra dette inntrykket, er den tette koplinga mellom (språk)læring og sted. Elevene skal lære samisk gjennom stedet, og de lærer samisk gjennom ulike steder i naturen. På den måten blir det presentert et nokså nyansert bilde av mangfoldet i samisk kultur. Dette peker i retning av en stedsbasert språklæringspedagogikk, der lokalsamfunn og tilhørighet til Sápmi er et viktig verdigrunnlag for språkopplæringa.

Overordna mål og lokale behov
Slik jeg ser det, er Váriin, Vákkiin, Vuonainen helhetlig løsning på en pedagogisk utfordring på skoler der elevgruppene i samisk er små og sammensatt både med tanke på alder og språkkompetanse.Lærebøkeneforankrer en overordna samisk språkutdanningspolitikk til lokalsamfunn, og bøkene svarer på lokale behov samtidig som det er Sápmi som er den overordna innramminga. Samisk språkutdanningspolitikk har som mål å bidra til å styrke samisk språk og kultur i alle deler av samfunnet ved å gi muligheter til å ha samisk språk som fag på skolen, og også ha samisk som opplæringsspråk. Målet er altså å styrke elevenes tilhørighet til samisk og deres muligheter til å delta i samisk samfunnsliv. Dette forutsetter at utdanningssystemet klarer å bygge bro mellom elevenes lokale erfaringer og storsamfunnet (altså Sápmi). Dette er det rom for i gjeldende læreplanverk. Norge har siden 1997 hatt et todelt læreplanverk, og i dag følger skolene enten Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) eller Læreplanverket for kunnskapsløftet – samisk (LK06-S). LK06-S er først og fremst for skoler innen det samiske forvaltningsområdet, men også for samiskklasser utenfor forvaltningsområdet, slik som den som vi finner på Prestvannet skole i Tromsø. Dette todelte læreplanverket er Norges løsning for at grunnskole og videregående skole skal bidra til å bevare og utvikle samisk språk og kultur i tråd med nasjonale og internasjonale konvensjoner. Videre gir både LK06 og LK06-S rom for å forankre undervisning lokalt og til den enkelte elev ettersom målformuleringene først og fremst er kompetansemål og ikke kunnskapsmål.

Vi vet lite om hvordan lokal og individuell tilpassa språkopplæring foregår i praksis. Det er her Váriin, Vákkiin, Vuonaingir oss et viktig innblikk, og vi får vite noe om hvordan to lærere i Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono tenker om og praktiserer faget samisk som andrespråk. En viktig kontekst for å forstå lærebokforfatternes valg, er at kommunen der de jobber, er en del av det samiske forvaltningsområdet, og skolene har fulgt den samiske læreplanen siden den ble innført i 1997. Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuonoer et sentrum for revitalisering av samisk språk og kultur i og med statusen som del av forvaltningsområdet. I tillegg er urfolksfestivalen Riddu Riđđu og Davvi ábmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk viktige institusjoner. Samtidig ligger kommunen i periferien av det som ofte regnes som det samiske kjerneområdet i indre Finnmark der samisk i dag er hovedspråket i samfunnet. For Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono betyr dette i korthet at det er sterk vilje lokalt til å lære samisk på skolen, men at det er få barn som i dag vokser opp med samisk som hjemmespråk.

Situasjonen for samisk språkopplæring er ikke unik for Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono. Også andre steder i lokalsamfunn der språkskiftet fra samisk til norsk har kommet langt, er det behov for en helhetlig tankegang om språkopplæring, der faglig og språklig differensiering og progresjon tilpasses den lokale språksituasjonen. For elevene vil det forhåpentligvis bety at de får et godt grunnlag og inspirasjon til å fortsette å bruke samisk gjennom hele livet.

Av Hilde Solid

Referanse
Lyngstad, T.B. & Monsen, E. (2017). Váriin, Vákkiin, Vuonain. Kárášjohka, Deatnu: ČálliidLágádus.