Helhetsskapande undervisning i årskurs 7 – 9. Finsk matematikkundervisning i utvikling.

av ANNE BIRGITTE FYHN

Et nytt tverrfaglig forsknings- og utviklingsprosjekt innen fagene matematikk, slöjd (håndverksfag), huslig ekonomi (mat og helse) og kjemi, hadde kick-off-dag 10. april 2015 ved Åbo Akademi, Vasa. Prosjektet er rettet mot lærere i åk 7-9 (tilsvarende ungdomstrinnet i Norge) og det inngår i Finnlands statlige satsing på naturfag og matematikk (LUMA). Denne dagen hadde spesielt fokus på håndverksfagene og matematikk. Finland får ny læreplan fra 2016 og den nye læreplanen fokuserer blant annet på tverrfaglig undervisning og elevaktive arbeidsformer. Kick-off-dagen inneholdt presentasjoner av relevant forskning, gruppearbeid, og en representant fra Utbildingsstyrelsen gjorde rede for begrepet tverrfaglig kompetanse ut fra den nye læreplanens synsvinkel.

Den nye læreplanen i Finland fokuserer på sju grunnleggende kompetanser som skal inngå i målene for hvert enkelt fag, blant annet kulturell og kommunikativ kompetanse. Det blir spennende å se hvordan finske forskere studerer elevenes utvikling av kulturell og kommunikativ kompetanse i årene framover. Her i Norge har vi de siste ti-femten årene fulgt nøye med på det som skjer i finsk skole. Det blir derfor spennende å se hvor lang tid det går før kulturell kompetanse kommer inn i vokabularet til norske skolepolitikere, og hvilket innhold dette begrepet kommer til å få. Det blir definitivt spennende å se hvordan norske skolepolitikere vil tolke kulturell kompetanse i forhold til matematikkfaget. I Norge fokuserer læreplanen på fem grunnleggende ferdigheter som er forutsetninger for å utvikle fagkompetanse. Verken de grunnleggende ferdighetene eller fagkompetansen tar eksplisitt høyde for at Norge er et land der det knapt finnes en skoleklasse hvor alle elevene tilhører samme kultur. Ordet kultur forekommer to – 2 ganger i læreplanen i matematikk for grunnskolen: «Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår» og «matematikk ligg til grunn for store delar av kulturhistoria vår». I praksis betyr dette at det vil være svært tilfeldig hvorvidt og hvordan en elev opplever at matematikkundervisninga har noe med kultur å gjøre.

Undertegnede har ledet et fireårig forskningsprosjekt ved Kautokeino ungdomsskole, der skolen i samarbeid med forskere har utviklet tverrfaglig kulturbasert undervisning i matematikk. Lærerne har dessuten utviklet kulturbasert muntlig eksamen i matematikk. Det var en stor ære å få presentere noe av arbeidet ved Kautokeino ungdomsskole for finske forskere og ungdomsskolelærere ved kick-off dagen i Vasa nå i april. Det var spesielt gledelig å erfare at Kautokeino ungdomsskole framstår som et eksempel til etterfølgelse når Finland skal i gang med sine nye læreplaner.

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *