Skrevet av: Gyude Muhlenburg Wahuemo
Når vi snakker om offentlig service så er biblioteket ikke noe unntak. Tromsø biblioteket er et møte plass for politisks debatter, nyheter, læring av nye ting, og ikke minst et stort læringssenter for Tromsø befolking.
Det vil si at politikere ser på biblioteket som en arena hvor alle skal føler seg trygg og hører på dem om demokratisk fremgang.
Det betyr at demokratiet vil ikke fungere dersom velgere ikke er formelt informert om de demokratiske ulemper og fordeler før valgt i Tromsø kommune. Derfor er Tromsø biblioteket og service toget med i å distribuere og gir ut informasjonen om valget til borgere som et læringssenter, fordi biblioteket har juridisk, politisk, og moralsk plikter og må gjerne bidra med å utrydde analfabetisme via bøker, tidsskrifter, og ikke minst sosiale medier. Grunnet befolkingen må kunne lese og forstår politiskspråk og budskap før de ulike pålagte demokratiske valgene de skal delta i med sosiale medier som politiskmotor.
Vi mener at uten hjelp av folkebiblioteket og service toget for informasjons- formidling via sosiale medier av de riktige opplysningene før valget kan det hende at befolkingen stemmer feil. Dette kan dessverre lede til demokratisk selvmord.
Derfor er konklusjonen at folkebibliotekene bør være med i demokratisering og forbedring av nasjonsbygging og demokratisks prinsipielt drivkraft via sosiale medier i dagens samfunn for å unngå juks, at feil mennesker ikke representere de kloke og fornuftige mennesker ved en demokratisk feilbarhet fra de ulike læringssentrene (Bibliotekene og service toget for eksempel (Ser Webter, F. i Frank i “Theory of information society” Bok kapittelnummer 9., file:///C:/Users/Gyude/Downloads/Webster%20-%202014%20-%20Chapter%209.%20Information%20and%20Democracy%201%20Jurgen%20Hab%20(1).pdf). Ser på Welsh og Wright; Information Literacy in the Digital Age s. 39-45).
Hvor viktig er informasjon til publikum og hvorfor er bibliotekene så viktige i et demokratisk samfunn angående å bidra i informasjons-formidling for kunnskap forbruk og identitetsbygging via sosiale medier på Tromsø bibliotek for eksempel?
Vi må først og fremst se på argumentasjon til Chris Hedges. Han mener at USA faller ned fra å være en utdannet og godt formidlings-nasjon språkmessige til dagens måte å kommunisere på som ikke ta hensyn til bedre og profesjonelt språkbruk i det offentlig- rom., dette kaller Hedges for “Det analfabet Amerika”. Hedges går videre og sier at Amerikansk samfunn er nå dominert av ufaglærte mennesker og at det er det som er årsaken til at de fleste nå godtar sosiale medier bruk med dårlig engelsk språk som akseptabelt istedenfor formelle intellektuelle taler fra lederskapet som sådan. Poenget er at ledere stadig bruker sosiale medier istedenfor talerstoler i det offentlig-rom for eksempel, i Obama og Trump sine budskap som ledere til tilhengere/publikum i USA.
Poenget han er at mange i USA blir særlig vant til å bli informert av språkmessige forenklet, barnslige fortellinger via nasjonale medier som for eksempel: TV kanaler og ikke minst klisjeer som særlig blir akseptabelt istedenfor godt grammatisk formidling.
Chris Hedges kaller derfor Amerika for et ufaglært samfunn i moderne tid på grunn av deres måte å bruke språket på som er utenfor den formelle språk sivilisasjon (Webter i Frank, “Theory of information society” Bok kapittelnummer 9., Welsh og Wright, s. 93-105).
Hedges går videre med at president (Donald Trump) taler faller av og til gjennom på de grunnleggende ordentlige grammatiske prinsipielt og formelt kommunikasjons ståsted med særling manglende fagordbruk i Presidents språk og andre Statslederes-taler over USA mener han. Men hva egentlig er årsaken?
Vi ser at Donald Trump og tidligere Amerikansk President Barack Obama også bruker mye sosiale medier for å framme deres budskap om viktige nasjonal og internasjonal temaer og politikk som for eksempel, krigen i Syria, Iraq, Ebola krisen for noen år siden, naturkatastrofers-saker, klimaendrings-saker, og nå Korona krisen. Må borgere lese Presidenten sin twitter for å vite hva som står på dagsorden eller hva Presidenten har tenkt og sagt til velgere/borgere?
Det betyr at det er ikke så lett å bruke for mye fagsutrykk og gode grammatisk på sosiale media? Skal vi være enige om at sosiale medier plattformer godtar enklere ord som alle både de store og de små mennesker skal eller bør forstås? For Hedges så er dette et demokratisk underskudd. Det vil si at dagens demokratisk styremakt mangler emner og kanskje formelle kunnskap for å drive nasjonal politikk og av og til rammevilkår basert på promotering av høy-utdannet fagfolk og kunnskap som sådan (Welsh og Wright, s. 93-105)
Videre mener Hedges at dette skyldes det faktum at institusjoner som både store nasjonale og internasjonale nyhetskanaler og sosiale medier som for eksempel; Facebook, whatsapp, youtube, twitter og andre mediers-huset driving kampanje til promotering av disse udemokratiske kulturene som man bør defineres som ulemper for de kunnskapsrike borgere i samfunnet vårt i dag (Whiteworth, 2009 s. 3-5., 11-20., (Webter i Frank, “Theory of information society” Bok kapittelnummer 9., Welsh og Wright, s. 93-105., Ser på Skare, 2018 s. 3.4).
Konklusjon:
Det er forståelig at biblioteket er i stadig utvikling på den teknologiske fronten. Derfor er sosiale medier med til å bidra i og framme budskap/meldinger om forskjellige arrangementer, boksalg, nye innkjøpt bøker, filmer, annonser, bilder og andre materialer og tilbudet som skal publiseres for offentlig forbruk.
Utfordringen som Chris Hedges argumenterer imot er at for mye sosiale medier bruk av både politikere og skoleelever kan ta oppmerksomheten av de fra den intellektuelle plattformen og andre talerstoler hvor tidligere man måtte lære seg å sende beskjed og taler til publikum formelt-sett.
Denne debatten er for stor. Grunnet fordel og ulemper ved sosiale medier bruk. Min konklusjon er at sosiale medier bruk i det offentlige rom er ikke en ulempe for alle parter. Det at det er en fordel både for de ansatte og brukere på biblioteket, og for Obama, Trump, og de politikere som bruker Tromsø biblioteket og service torget, og ikke minst skoleelever som sådan.
References:
- Webter, Frank (2014): information and democracy 1: Jurgen Habermas; “Theory of information society” Bok kapittelnummer 9., the public sphere and Public Service Institutions. Cambridge: Chandos publishing
- Welsh, Teresa, og Wright S. Melissa (2010): Information Literacy in the Digital Age: An evidence-based approach (s. 93-105).
- Whiteworth, Andre (2009): Information Obesity; Chandos Information Professional series (s. 3-5). Cambridge: Chandos publishing
- Skare, Roswitha (2018): The Public Library and Social Media; A Case Study from Tromsø, Norway (s. 3-4).