Yolo, men vær forsiktig med språket!

 

Det er en stor forskjell på språket som vi bruker i sosiale medier, og det som vi bruker i mer formelle sammenhenger. Når det blir brukt formelt, har språk et forskjellig mål fra når det blir brukt i sosiale medier. Derfor blir også måten en uttrykker seg på, forskjellig.  Som beskrevet i denne artikkelen fra Aftenposten-, (2014), “Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier”, kommuniserer ungdommer på en blanding av dialekt, globalt og normert norsk.. Alle mener at det er kult og mye enklere. På denne måten sparer de mye tid. I tillegg blir de en del av de andre. I den følgende teksten skal vi undersøke forskjellige aspekter ved og synspunkter på språk i sosiale medier.

Kommunikasjon i dag har blitt forenklet veldig stor grad. Det er ikke nødvendig å sende brev, knapt snakker man i telefonen. Alle foretrekker å chatte, å sende bilder og korte videoer. Antallet mennesker som bruker Facebook for eksempel, har steget betydelig i de siste årene. Facebook har mer enn 1.86 billioner månedlige brukere, det vil si aktive brukere som har logget inn på Facebook de siste 30 dagene. Det samme gjelder for Twitter. Det er helt naturlig at noen uskrevne regler har oppstått i løpet av tida. Forkortelser, akronymer, emojis – man bruker dem bestandig for å uttrykke seg. Ungdom bruker mye engelsk, og de fleste foretrekker å skrive på dialekt. Hvorfor det? Hovedårsaken er at det er slik som de snakker, dialekt er veldig talenært. Det brukes i mange sammenhenger, ikke bare på Facebook, men også Instagram, Twitter, Snapchat og Viber. Dialektbruken har en funksjon, det er en måte å bevare den norske identiteten og røttene sine på. Her må vi påpeke at enkeltindividet endrer språket sitt avhengig av situasjonen, det vil si at dialektbruken varierer etter emnet for debatten og etter publikum [1]. Ja, defor kan språket i sosiale medier bli oppfattet som kaos. Man kommuniserer ikke bare med en, to eller et par personer, men med rekke representanter for forskjellige aldre og sosiale bakgrunner. Det kalles mange-til-mange-kommunikasjon på nettet, og det kan føre til såkalte kontekstkollaps, introdusert i artikkelen av Marwick & boyd (2010)[2]. Folk som ofte ikke har anledning til å snakke med hverandre i det reelle livet, gjør det på nettet. Og de har alle ansvar for å tilpasse språket sitt etter publikum.

Bortsett fra dialekt, bruker ungdom en stor mengde engelske ord. Utvilsomt hjelper de oss å forstå hverandre.  Spørsmålet er hvorfor vi bruker dem når vi chatter med vennene våre som kommer fra det samme landet? Hvorfor erstatter norske ungdommer ord og uttrykk som takk, kom igjen, hva skjer, du vet, hva faen med de engelske  thanks, come on, sup, you know, what the hell?

Samtidig kan vi se på språket som ungdom bruker, som en slags regelstyrt kreativitet. Som det sies i ordboka, er kreativitet -“skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt.” Denne definisjonen er ganske dekkende for det som skjer med språket i sosiale medier i dag. Alle slangord og forkortelser som vi bruker i chatting, teksting, skriving av innlegg osv, kan bli tatt som eksempler på kreativitet. De er en måte å minske avstanden mellom deltakerne. Og kanskje er det akkurat det som samfunnet trenger i dag. Det er helt forståelig at vi trenger å føle oss nærmere hverandre. Om vi vil tilpasse oss den nye livsstilen, må vi også tilpasse oss den nye måten å kommunisere. Her kan vi legge merke til Bells poeng at det finnes ulike grad av nærhet mellom taler og publikum. Jo nærmere representanten i publikum er avsender, jo mer vil avsender tilpasse språket sitt til vedkommende.[3]

Måten som folk lever på er ganske forskjellig fra som den pleide å være før. Å reise rundt i verden har blitt en viktig del av det moderne livet. Jo travlere vi har det, desto mindre tid har vi for andre mennesker. Deretter legger vi mer og mer innsats i å holde kontakten med andre og vi finner nye måter å gjøre det på. Den virtuelle kommunikasjonen kan bli både nyttig og farlig.

De fleste unge mennesker bruker alle disse former av språk i sosiale medier og flere og flere mennesker tilpasser seg. Det kan tolkes som en uunngåelig prosess og vi må gjøre det beste ut av det i stedet for å ta det som noe helt skadelig for språket. Også, som professor Kjell Lars Berge i nordisk språk og litteratur i Universitetet i Oslo sier i artikkelen “Sosiale medier ødelegger språket” hos NRK[4],  “Jeg har sikkert lest 10.000 tekster selv, og det er overhodet ingenting som tyder på at norske elever har fått dårligere skriveferdigheter på grunn av sosiale medier.”  Bare fordi noe er nytt og vi ikke er vant til det, betyr det ikke at det er dårlig.

Som konklusjon kan vi si at språket som ungdom bruker i sosiale medier er en naturlig konsekvens av hverdagslivet. Folk har ikke nok tid, de reiser mye, lærer mange forskjellige språk. Selvfølgelig, må vi ta hensyn til hva som skjer med språket vårt. Det bestemmer hvem vi er og hvor vi hører til som individer og som et samfunn. Språk er broen mellom tankene våre, vår indre verden og mellom andre mennesker, forskjellige synspunkter og personligheter.

 

 

 

 

 

[1] Evjen,   L.R. 2011. æ sitt med klump i halsen når æ skriv det hær: dialekt i skriftspråket i debattforum knytt til tre norske nettaviser. Masteroppgave i nordisk språkenvitskap, UiT.

[2] Marwick & boyd, 2010, I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users,

context collapse, and the imagined audience

[3] Bell Allan, 1984, Language Style as Audience Design

[4] Oddvin Aune, 2013, Sosiale medier ødelegger språket, NRK

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *