Språklig kaos eller regelstyrt kreativitet?

Av ivi009

Hei alle sammen og velkommen til mitt første blogginnlegg ever! 😄

01.02.2017 var jeg på min første samling i faget NOR-2043 som handler om språk og tekst i sosiale medier. Her fikk vi først en del info om hva faget gikk ut på, og hva vi skulle lære mer om i løpet av den første samlingen som gikk over to dager. Språklig praksis, variasjon og endring i sosiale medier var tema som ble tatt opp, og et av de mest sentralene temaene som ble diskutert, var hvordan en bruker språk i sosiale medier. Skriver de fleste på normert skriftspråk eller forekommer det bruk av dialekt og andre ord og uttrykk på sosiale medier?

Foreleseren ga oss et innblikk i studier av sosiolingvistisk forskning på CMC som står for Computer Mediated Communication. Hun fortalte at CMC handler om sosiale prosesser i diskursivt skapte rom for menneskelig samhandling online. Dette handler blant annet om hvordan skriftspråket har variert og endrer seg på sosiale medier. Kevin Newton forklarer dette nærmere HER, hvor CMC deles inn i asynkron kommunikasjon og synkron kommunikasjon. Når en samtale foregår i reell tid og ytringer dukker opp på skjermen til samtalepartneren nesten med en gang, snakker vi om en synkron samtalediskusjon. Det vil si at begge parter er aktive, og eksempler på dette kan være chatting på Messenger, en Skype-samtale eller en Snapchat-melding. Asynkron kommunikasjon vil derimot vise til kommunikasjon hvor samtalen ikke nødvendigvis trenger å foregå i reell tid. Her blir også ytringene lagret, noe som ikke trenger å gjelde for synkron kommunikasjon. I tillegg kan nye bidragsytere ta del i samtalen over tid. Denne kommunikasjonsformen kan brukes i for eksempel et diskusjonsforum, en facebookstatus eller en twitterpost.


FOTO: Colourbox.com

I en artikkel skrevet av Aftenposten, som man kan finne HER, får vi møte en venninnegjeng på 16 år som benytter seg av kommunikasjon gjennom sosiale medier hver dag både via synkron samtalesituasjon og asynkron samtalesituasjon. Den handler om at ungdommene danner sitt eget språk når de kommuniserer med hverandre. Her er det ikke fokus på å skrive etter rettskrivingsnormalen, men heller fokuserer på å skrive slik at resten av samtalepartnerne forstår, og helst så muntlig som mulig. Dette gjør de ved å blant annet skrive på dialekt og ved bruk av kodeveksling. En definisjon på dette kan man finne i boka Språkmøte av Mæhlum: «Eit svært vanleg trekk ved fleirspråkleg kommunikasjon er at fleire ulike varietetar [språksystem] blir brukte innafor ein og same samtale. Dette kallar vi kodeveksling.» Begrepet handler altså om å skifte språk når man skal kommunisere med andre gjennom alt fra noen ord til hele setninger for å forstå hverandre. Den dag i dag brukes kodeveksling i sosiale medier og ofte blant ungdom som i artikkelen jeg henviste til tidligere i blogginnlegget. Den foregår ofte på engelsk og ved bruk av forkortelser. Eksempler på dette er forkortelser som lol (laughing out loud) og yolo (you only live once) og swag som opprinnelig betyr secretely we are gay, men som ofte brukes i sosiale medier om noen som har attitude (holdning).

Før jeg leste denne artikkelen hadde jeg for eksempel ikke peiling på hva dleg betydde, men innad i den gruppen som bruker det, står denne forkortelsen åpenbart for du lever én gang, noe alle skjønner. En annen ting som kommer frem i artikkelen er at venninnegjengen svært sjelden bruker tegnsetting: ”Så lenge man forstår er det ikke vits. Vi gidder ikke å bruke tid på det. Dessuten bruker vi masse ”emojier” og kroppsspråk for å utdype hva vi mener eller hvordan vi har det”. Det som kommer frem her er at språklig kaos for noen kan være regelstyrt kreativitet for andre. Selv om folk ikke følger det normerte skriftspråket og dets regler, betyr ikke det nødvendigvis at man kan skrive hva man vil, derfor resulterer dette ofte til at chatmeldingen eller kommentaren på Twitter er styrt av regler som de fleste på sosiale medier forstår, men som utenforstående ser utelukkende på som et språklig virvar og kaos.

Skriver du på dialekt? Bruker du innslag av engelsk og flere forkortelser for å kommunisere med andre på sosiale medier?

 

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *