Tidsåndens tilpasning: Når teksten minner mer om tale

Av sho098

Sosiale medier utfordrer måten vi skiller mellom skrift og tale.

Spontan, umiddelbar og direkte – det er ord som kan beskrive både kommunikasjon på sosiale medier og en samtale.

For å kunne si noe om hvordan sosiale medier utfordrer måten vi tenker om skrift og tale, skal jeg definere hva jeg mener med sosiale medier. Det er Facebook, Facebook Messenger, andre meldingsapplikasjoner som Kick og lignende, Snapchat, Instagram, blogger og Twitter.

I dag foregår mange av samtalene våre som ikke-tale på de nevnte plattformene. Etter at mobiltelefonen ble et like selvsagt tilbehør som klær på 2000-tallet, har fler og fler av samtalene våre foregått som tekst, og etter at Snapchat kom på markedet; i bilder. Når denne endringen skjer, blir skriftspråket påvirket og endrer kriteriene på kategorien.

Illustrasjon en er et utdrag fra en sammenstilling fra Evjen (2011) gjengitt av prof. Vangsnes på første samling som handler om forskjellene på skrift og tale.

De beskrivelsene av tale som også passer til skrift på sosiale medier har jeg markert med rødt. De beskrivelsene av tale som passer til bildetjenesten Snapchat har jeg markert med gult.

I tillegg har jeg strøket ut de beskrivelsene av skrift som ikke passer til skrift i kommunikasjon i sosiale medier.

Illustrasjon av våre tradisjonelle skiller mellom tekst og tale, hentet fra Evjen (2011), og fargemarkert der jeg mener beskrivelsen kan passe for begge.

Fordi:

Når vi kommenterer og chatter på sosiale medier er dette absolutt umiddelbart: Produksjon og mottak skjer samtidig.

Kommunikasjon på Snapchat er forgjengelig: Bilder og chat blir borte dersom man ikke lagrer eller tar skjermdump.

En chat, eller en snap, er endelig: Hvis man skal rette opp må man sende en ny melding, men det gjøres stort sett ikke. Man er uformell og avslappet, folk skriver feil, sånn er livet.

Snapchat gjør kommunikasjonen både akustisk og visuell: Filmer blir ofte tekstet og man velge å si noe eller bare skrive noe selv om man sender en film.

I min egen analyse blir det ganske tydelig hvor glidende overgangen mellom skrift og tale har blitt. Våre tradisjonelle skiller blir utfordret og jeg tror nøkkelordet er umiddelbarheten.

I tillegg vil jeg trekke frem det personlige som har fått nye former i det ”nye” skriftspråket i sosiale medier. Vi chatter hurtig i én til én-kommunikasjon, akkurat som i en samtale, derfor blir det mye mer personlig enn det tidligere var.

Vi finner måter å uttrykke oss på som også representerer måten vi snakker på.

De tradisjonelle oppfatningene av skillene mellom skrift og tale utfordres av funksjonene hos de ulike plattformene sosiale medier tilbyr.

For å være personlig i budskapet fra avsender til mottaker er det flere ting som kan påvirke dette. Dialekt og emotikoner er noen av disse virkemidlene. Med emotikoner mener jeg det som på engelsk heter smileys.
Begge disse virkemidlene er med å gi det skrevne ordet et muntlig preg fordi budskapet er mer personlig. Budskapet er tilpasset både avsender og mottaker i mye større grad.

Men ikke alle er like glade for denne utviklingen skrivingen mellom, spesielt ”de unge” har.

Jeg hørte på NRK en diskusjon hvor en professor sier hun er sterkt imot emotikoner i meldinger. Hun mener det norske språket er rikt nok til å uttrykke det man mener. Hennes meningsmotstander, språkforskeren Rolf Theil, er derimot stor tilhenger av emotikoner.

I likhet med han mener jeg at samtaler har mange dimensjoner som ikke kommer frem gjennom ren tekst. Ved å legge til et emotikon kan man erstatte det som ansiktet eller kroppsspråket ville ha sagt i en ansikt-til-ansikt-samtale. Personlig synes jeg at et emotikon eller en annen figur kan bli både morsommere eller mer beskrivende enn å beskrive følelsen med ord.

La meg få eksemplifisere. Følgende melding er skrevet i klartekst, uten muntlig påvirkning, hvor tekst erstatter smileys.
Hei. Jeg smiler. Skal vi ta en tur på kino i kveld? Jeg smiler stort. Vi kan se filmen om Bridget Jones som blir gravid. Vi liker jo henne meget godt. Jeg sender deg et slengkyss. Håper du har tid. Jeg smiler stort.

Denne meldingen ligner mer slik hun faktisk ville ha skrevet det:

”Hei J Kino i kveld? 😀 Vi kan se den filmen om Bridget Jones som blir gravid. Vi likær jo ho så ille godt! :-* Håper’u kan 😀

Den første meldingen ville fått meg til å vurdere å ringe ambulansen og melde om en overrakende ung og velartikulert slagpasient. Den andre meldingen ville fått meg til å smile og svare ”Seff! Gleder meg <3”.

Et smileansikt på gul bakgrunn er velkjent for de fleste.

Dette underbygger forsker på språk og retorikk i sosiale medier Tina Thode Hougaard(2014) som skriver om dette i ”Sproglige forandringer i de nye medier – fra chatstil til hashtagpoesi”. Hun sier at emotikonet er et trekk som viser at vi tilpasser språket til omstendighetene. Vi snakker sammen på nye måter der hvor skriftspråk møter talespråk. Dette underbygger argumentene mine om at samtaler på sosiale medier skaper nye normer for skriftspråk på grunn av den muntlige formen.

Snakking i sosiale medier blir også en slags måte å tilpasse seg på. En sosiolekt, eller en medialekt, som Hougaard ville sagt. Hun skriver også at mediene har gitt en oppblomstring av det skriftlige hverdagsspråket. (I motsetning til andre dansker.) Å kalle det en oppblomstring heller enn forringing er jo akkurat det alle surmagede litteraturvitere som er imot smileys, burde gjøre! Samtaler er direkte og umiddelbare, selv om de foregår i tekst. Derfor emotikoner praktiske. Dessuten blir det lettere å skrive som seg selv. Man blir ikke bare en avsender av et budskap i likhet med mange andre avsendere med andre budskap. Du er deg selv som skriver til akkurat den du skriver til.

Derfor synes jeg kategoriseringen av forskjellene mellom tekst og tale er i ferd med å bli utdatert. Samtalen er umiddelbar selv om den foregår i tekst. Budskapet i teksten har like stort potensiale til å være personlig fordi vi har utviklet mange ulike måter å ”krydre” skrivingen vår på. Den kan også like gjerne være både dialogisk, forgjengelig og visuell med dagens brede spekter av plattformer som lar deg filme og skrive på en gang.
Derfor mener jeg at det er tydelig at kommunikasjon i sosiale medier utfordrer den tradisjonelle oppfattingen vår av forskjellene mellom skrift og tale.

Referanser

Evjen, L. R. (2011). æ sitt med klump i halsen når æ skriv det hær. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø. Hentet fra http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4067/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Hougaard, T.T. 2014. Sproglige forandringer i de nye medier – fra chatstil til hashtagpoesi. I Nydanske språkstudier, 46. 39–66.

 

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *