Da har vi hatt nok en lærerik forelesning i NOR-emnet Språk og tekst i sosiale medier. Denne gangen var det Åse Mette Johansen som var foreleser, og temaet for dagen var sosiolingvistisk forskning i sosiale medier, og framfor alt kodeveksling.

Vi lever i en globalisert verden med flerspråklige samfunn, der mennesker ofte forholder seg til to eller flere språk. Det er her kodeveksling er et relevant begrep, fordi mange bruker flere varieteter, eller språksystemer, innenfor en og samme samtale. Her er det viktig å skille mellom “lån” og “kodeveksling”. Det norske språk har omtrent 30 % importord, altså “lånord” eller “fremmedord”. Alle vil nok ha et vokabular preget av andre språk, og både skriver og snakker med innslag av for eksempel engelsk.

Kodeveksling – et par eksempler

Åse Mette presenterte flere eksempler på kodeveksling fra en mastergradsoppgave skrevet av Grøvli (2013): lol. Wtf. Kodeveksling i norsk internettkommunikasjon. Grøvli har sett nærmere på kodevekslingen mellom norsk og engelsk i private chatlogger. Hun har tatt utgangspunkt i en vennegjeng på 10 personer mellom 25 og 32 år. Dette kan man kalle for “deltagende observasjon” fordi hun selv er med i undersøkelsen. Som man kunne se i eksemplene, var det bruk av enkelte ord, men også noen lengre setninger på engelsk. Det var også norske ord med engelsk bøyingsmorfologi: “I took bilds” (engelsk flertallsendelse). Noe som ble nevnt var at når denne gruppen med mennesker diskuterte noe seriøst, var store delen av samtalen på norsk. Da de snakket om noe mindre seriøst og uformelt, var det en del innslag av engelsk.

Et annet kodevekslingseksempel vi gjennomgikk på forelesning, var empiri hentet fra en mastergradsoppgave skrevet av Kvammen (2014): Kodeveksling i nettkommunikasjon: En studie av samisktalende nordmenns lingvistiske praksiser på internett. Eksemplet viser en facebooksamtale mellom tre personer: Hege, Anne og Mari. To av jentene kommuniserer på nordsamisk samtidig som de kodeveksler, ettersom noen av setningene har innslag av norske ord: Sørn don leat hissig odne:p (Søren du er hissig i dag). I tillegg veksles det mellom språk avhengig av hvilken person de snakker med. I et tilfelle er det Mari som kommenterer på norsk, og Hege velger derfor å svare på norsk og ikke nordsamisk.

Er det slik at vi er bevisste på egen kodeveksling?

Da Åse Mette snakket om kodeveksling, begynte jeg å tenke på mitt eget språk. Uten å være klar over det, er jeg tydeligvis en person som kodeveksler en del og er en ivrig bruker av engelsk både muntlig og skriftlig. Inspirert av Grøvli (2013) sjekket jeg mine egne private chatlogger på Facebook for å se etter kodeveksling i noen av samtalene. Jeg lo en del for meg selv da jeg så hvordan engelsk er med på å prege måten både jeg og noen av vennene mine skriver. Jeg vil dele noen eksempler med dere lesere, og for ordens skyld har jeg selvfølgelig vært i kontakt med de personene jeg skal sitere og fått lov til å bruke det i forbindelse med dette blogginnlegget.

Eksempler hentet fra Facebook-chatten:

• Æ føle mæ i bedre form nu så, må bare kjenn litt etter imårra just in case.
• Søkte på jobba i går just for fun.
• Sick kor det sner ute!
• Haha æ også. Men da joine du?

For å henvise til spørsmålet mitt ovenfor der jeg spør om vi er bevisste på bruk av engelsk, må jeg være ærlig og si at jeg selv ikke var det før etter forelesningen.

Skjermdump (Print Screen) av en av meldingene mine på iPhone. Foto: Isabell

Hvorfor kodeveksler folk?

Det kan være ulike grunner til dette. I desember 2014 publiserte Aftenposten en sak på sin nettside med overskriften: Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier. I artikkelen får vi møte en jentegjeng som forteller at de stort sett bruker dialekt på sosiale medier med innslag av engelsk. Det er spesielt ord som thanks, eller ty (thank you), btw (by the way) og np (no problem) som blir brukt. Bakgrunnen for dette er ifølge jentegjengen at de lar seg påvirke av språkbruken til andre sosiale medier, ikke minst når det gjelder hvilke engelske uttrykk som blir brukt. På denne måten har det oppstått noen uskrevne skriveregler på blant annet Snapchat, Instagram og Facebook. Personlig kodeveksler jeg ikke fordi jeg mangler kunnskap for å kunne uttrykke meg på norsk. For meg er det litt vanskelig å komme på en klar årsak, men jeg er nok blitt påvirket av engelsk på en eller annen måte gjennom sosiale medier. Det første jeg tenkte var at kodeveksling måtte være noe ubevisst, men med nærmere ettertanke kodeveksler jeg ikke med alle jeg snakker med. Hvis jeg tar utgangspunkt i chatloggene mine på Facebook, viser det seg at jeg kodeveksler med venner, men ikke med foreldrene mine. I Aftenpostens artikkel blir det skrevet at alle språkhandlinger er identitetshandlinger som bidrar til å markere tilhørighet eller avstand til ulike sosiale grupper. Dette kalles acts of identity og er et sentralt begrep i sosiolingvistikk. Det er altså ikke tilfeldig hvem vi kodeveksler med.

Det er mange fordeler med språkforskning på nett. Det finnes enorme datamengder, de er ferdig transkriberte og vi unngår langt på vei observatørens paradoks. For meg var det enkelt å finne eksempler til dette blogginnlegget gjennom Facebook og jeg hadde mange eksempler å velge mellom. Jeg vil til slutt presisere at det er viktig å spørre og informere personene det gjelder om man kan ta i bruk data man finner og hva det skal brukes til. De etiske retningslinjene for forskning på Internett kan dere lese mere om her hvis dere vil det!

Ha en nice dag!

Isabell