Tema 2

Recoveryorientert helsearbeid

N

Læringsmål

  • Grunnleggende kunnskap om hva recoveryorientert praksis er i relasjon til rus og psykisk helsearbeid
  • Kunne reflektere over eget ståsted og arbeid i et recoveryperspektiv

I en recoveryorientert praksis i rus og psykisk helsearbeid må vi se helheten. Tradisjonelt har de psykiske helsetjenestene hatt fokus på å minske symptomer og ikke vært særlig personsentrert. Mennesker er mer enn ett sett med symptomer. Psykisk uhelse er noe som erfares av mennesker, og skaper ringvirkninger i personens hverdagsliv. Problemene kan ikke skilles fra personen som opplever de, og fra livet som helhet.

Hensikten i en recoveryorientert praksis er å støtte personen i å få livet sitt tilbake, ikke bare minske symptomer. Veien mot psykisk helse handler ikke utelukkende om å bli kvitt noe men å bygge opp noe.

Pat Deagan sier dette om grunnlaget for å støtte noen i en tilfriskningsprosess:

“We carry a great gift. It is the gift of hope. It is the unwavering, never to be extinguished conviction that all of our work begins from the common ground of our shared humanity.”

-Pat Deagan-

Å arbeide recoveryorientert er ikke en metode eller en teknikk, men en filosofi og en holdning som jakter på og fremmer håp, ressurser og muligheter.

For å være en ressursperson for mennesker i recovery må støtten og grad av støtte tilpasses den enkeltes unike, personlige prosess. Det er også nødvendig å reflektere over sine egne holdninger, verdier og hjelpende rolle. Det er ikke alltid lett å svare på hva som gir livet mening og håp, eller hva en drømmer om. Derfor er det nyttig å lete i oss selv først: Hva gir deg håp?

De verdier og holdninger en ønsker at tjenesten skal bygge på må integreres i praksis og innebærer at både den enkelte fagperson og hjelpetilbud må jobbe med hvilken betydning verdiene har og skal ha for hvordan tjenestetilbudet gis.

Erfaringskompetanse er et fundament i recoveryorientert praksis. Involvering av brukerorganisasjoner og ansettelse av erfaringskonsulenter er viktig. Likepersoner er der for å engasjere og vise omsorg, de gir håp og viser at endring kanskje. Det kan være utfordrende for tjenester å inkludere utfordrer holdninger, gjennom at en ikke er vant til å se brukere som jevnbyrdige, eller utfordrende profesjonelt gjennom at fagpersoner kan bli usikker på sitt eget bidrag og sin egen betydning i hjelperollen. Erfaringer med psykisk uhelse er en del av store deler av befolkningens livsfortelling, også for sykepleiere, psykiatere og sosionomer. Her er det et potensiale i å trene fagpersoner på å bruke sine egne livserfaringer i møte med mennesker som trenger hjelp.

Selv om recovery i seg selv ikke er en metode men et overordnet og grunnelggende perspektiv å ta finnes det verktøy og redskaper som støtter opp under recoveryorientert praksis. Motiverende intervju er et eksemel på en samtaleteknikk som kan støtte opp under recoveryprosesser. Tidevannsmodellen en omsorgsteori om psykisk helse og uhelse, i tillegg til at den også gir noen konkrete verktøy for strukturert recovery-arbeid.

 

i

Refleksjonsspørsmål:

  • Kjenner du til hva som er verdiene til personen du skal støtte, og vet du hva som er livskvalitet for henne eller han?
  • Hva kan du gjøre for at personen skal oppleve samhørighet, tilhørighet…?
  • Hvordan verdsetter du og gir uttrykk for andres fremgang?
Fordypning | "Nice to know"

Tema for modul 2:

  1. Hva er Recovery?
  2. Recoveryorientert helsearbeid
  3. Tidevannsmodellen