Tidevannsmodellens forpliktelser

Här finner du en kort beskrivning av de tio förpliktelserna. De är länkade till filmklipp där personer med egna erfarenheter av psykisk ohälsa diskuterar dem.

1. Verdsett personens stemme: Personens historie er begynnelsen og sluttpunktet i den hjelpende relasjonen. historien omfatter ikke bare det personen strever med, men også håpet om at løsning finnes. her kommer erfaringens stemme frem. Tradisjonelt blir pasientens historie omtolket av profesjonelles syn på denne historien. tidevannsmodellen søker å støtte personen til å utvikle sin egen livsfortelling, gjerne skrevet av han/henne selv
2. Respekter personen språk: Mennesker utvikler særegne måter å uttrykke livshistorien på. dette dreier seg om ordvalg, gramatikk og metaforer. det fortellende språket er det ideelle midlet for å illustrere veien til bedring.
3. Utvikle ekte interesse: Personens livshitstorie er ikke en åpen bok. Ingen kan vite hva en annen person opplever. derfor må den profesjonelle vise ekte interesse for å forstå historien og personen bak den; den positive nysgjerrigheten søker å forstå personens særegne erfaringe – ikke å klassifisere eller kategoriesere trekk som personen har til felles med andre pasienter.
4. Bli en lærling: Personen er selv ekspert på sin livshistorie.
5. Fremhev personlig visdom/klokskap: En viktig oppgave for den profesjonelle hjelperen er å hjelpe personen til å se og verdsette innsikten i egen erfaring.
6. Erkjenn at forandring er konstant: Tidevannsmodellen fremholder at forandring er uungåelig, fordi den er konstant. men selv om forandring er uunngåelig, er vekst noe som velges. avgjørelser og valg må tas om veksten skal komme. Oppgaven for den profesjonelle er å hjelpe personen til å utvikle forståelse av hvordan forandringen skjer, og hvordan kunnskapen kan brukes for å hjelpe med å styre unna fare og lidelse og samtidig holde recovery-reisens rette kurs
7. Bruk tilgjengelige verktøy som personen har: Den personlige historien inneholder mange eksempler på hva som har fungert bra tidligere, hog hva vedkommende tenker vil være bra for han/henne fremover. Disse representerer det verktøysettet som skal brukes til å åpne eller bygge opp recovery-fortellingen. i tillegg kommer sykepleierens verktøy, det vil si det som erfaringsvis har hjulpet andre.
8. Forestill deg neste trinn: Sykepleieren og pasienten skaper sammen en forståelse av det som må gjøres nå – først. nettopp disse innledende og påfølgende skritt er viktige, fordi de avslører forandringens makt samtidig som de peker mot det endelige mål: recovery. det er viktig å forestille seg fremskritt og hva det konkret vil innebære.
9. Gi tid som gave:Tiden er “forandringens jordmor”.
10. Vær åpen/transparent som person: Den hjelpesøkende og sykepleieren er et team, de må kunne stole på hverandre. Sykepleieren bygger tillit ved å være åpen og hjelpe personen til å forstå hva som skjer og hvorfor.

Text hentet fra

Hummelvoll, J. K. (2014). Helt – ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk psykepleie og psykisk helse (7 ed.). Oslo: Gyldendal Akademisk, sid.75-76

Barker, P. J., & Buchanan-Barker, P. (2005). The Tidal model – a guide for mental health professionals. London: Routledge. Kapitel 16