Hvordan veilede i praksis?
Struktur på veiledningen
Som veileder har du det primære ansvaret for den formelle veiledningen som skal skje i løpet av praksisoppholdet. I tillegg vil studenten motta mer uformell veiledning, i form av konkrete råd og tips direkte i arbeidssituasjonen, uten at dette på forhånd er avtalt som veiledning.
Vi anbefaler at veiledning gjennomføres i tre steg: en oppstartsamtale, oppfølging underveis og en sluttsamtale. Å sette av tid til disse samtalene bidrar til at forventninger avklares og justeres, og muliggjør en dialog som fremmer læring for både studenten og praksisbedriften. Hvis du har fått ansvaret for veiledningen, men ikke har mulighet til å gjennomføre en av disse samtalene, bør du sørge for at en annen person i bedriften overtar denne oppgaven.
Oppstartsamtale
I Hvordan tilrettelegge for praksis? presenterte vi et eksempel på en oppstartsamtale mellom overordnet leder og student med fokus på forventningsavklaring. Vi anbefaler at også veileder deltar i en slik samtale.
Intensjonen med oppstartsamtalen er at praksisvirksomhet og student etablerer kontakt og blir litt bedre kjent. I samtalen ønskes studenten velkommen til praksisvirksomheten, og studenten får presentert seg selv og sine forventninger til praksisoppholdet. Ved oppstarten er det også naturlig å finne ut hva studenten har av relevant erfaring og om det er deler av virksomheten studenten er særskilt interessert i. Det kan også tematiseres hvilke forpliktelser både studenten og praksisbedriften har for at praksisoppholdet skal fungere. Forventningsavklaring vil altså være et sentralt stikkord i oppstartsamtalen. Husk at for noen studenter er dette deres første møte med arbeidslivet i sjømatsektoren. Andre temaer er hvilke arbeidsoppgaver studenten skal involveres i, og hva som eventuelt kreves av arbeidstøy, innføring i HMS-rutiner, o.l.
Det kan også være en idé å gjennomføre en omvisning på bedriften, hilse på det øvrige personalet og andre ansatte som studenten skal forholde seg til, og samtidig kort informere de øvrige medarbeiderne om hvorfor studenten er i bedriften.
For tips om oppstartsamtalen, se forslag til struktur / tema.
Oppfølging underveis
Studenten har et visst antall uker praksis i bedriften. Vi anbefaler at det avtales veiledning underveis med studenten. Da får studenten mulighet til å ta opp ulike forhold ved praksisoppholdet som kan føre til fornuftige justeringer og endringer av arbeidsoppgaver. Veileder eller overordnet leder kan også selv trekke frem arbeidsoppgaver som studenten bør jobbe med. Hvordan praksis er organisert varierer fra praksisbedrift til praksisbedrift, og virksomheten bør derfor selv vurdere hvem som er ansvarlig, hvor ofte og hvordan veiledningen skal skje i løpet av praksisperioden. For en student som skal levere en konkret oppgave for bedriften ved praksisperiodens slutt, kan det være relevant med en midtveisveiledning for å sjekke hvordan det går med arbeidet. Dersom studenten bidrar med praktisk arbeid hver dag, er det muligens mer relevant med jevnlig veiledning.
For tips om oppfølging, se forslag til struktur / tema.
Avslutningssamtale
Mot slutten av praksisperioden anbefales det å sette av tid til en avslutningssamtale. Det gir anledning til å reflektere over hva studenten har lært gjennom praksisoppholdet, samt hvordan bedriften har opplevd å ha studenten i praksis. En slik samtale kan bidra til å gi en strukturert og god avslutning på praksisoppholdet.
I forkant av denne samtalen kan det være nyttig at både student og praksisvirksomhet tenker igjennom hva som var deres forventninger til praksis i forkant av oppholdet og hva som er status etter oppholdet.
I praksisemnet i fiskeri- og havbruksvitenskap skal samtlige studenter forberede og gjennomføre en presentasjon av arbeidsoppgaver og læringsutbytte. Denne presentasjonen er obligatorisk og skal først holdes for medstudenter før siste praksisuke, og deretter for praksisvirksomheten i løpet av siste praksisuke. Mange praksisvirksomheter velger å legge denne presentasjonen til studentens siste dag i siste praksisuke, hvor flere av kollegene deltar. Detaljer for hvordan denne presentasjonen organiserer kan variere fra bedrift til bedrift.
Refleksjon
Hva anser du som utfordrende i din bedrift knyttet til det å veilede?
Hvorfor praksis?
Hvordan tilrettelegge for praksis?
Hvordan veilede i praksis?
2 Struktur på veiledningen
Muninbakken 21, 9019 Tromsø
bjornpetter.finstad@uit.no
ingrid.hovda.lien@uit.no
Verktøy
Forsikring
Det er praksisvirksomhetene som er ansvarlig for å forsikre studenter i praksis, på lik linje med andre ansatte gjennom deres yrkesskadeforsikring.
Årsaken til at ansvaret for denne forsikringen ligger hos praksissamarbeidspartnerne, og ikke hos utdanningsinstitusjonen, er at studenten i praksis utfører arbeidsoppgaver under ledelse av sin mentor/veileder i bedrift/virksomhet. Det er mentor/veileder som har ansvar for å informere om HMS-rutiner og nødvendig utstyr. Som utdanningsinstitusjon kan vi derfor ikke ivareta eller ta ansvar for det som skjer under disse læringsaktivitetene.
Avtaler
Overordna samarbeidsavtale
Alle virksomheter som ønsker å ha studenter i praksis må ha en formell samarbeidsavtale med utdanningsinstitusjonen. Denne avtalen tar for seg det formelle knyttet til rettigheter og plikter, det økonomiske, forsikring og ansvarsfordeling. Den åpner også opp for mulighet for utvikling av samarbeidet innen oppgavesamarbeid og forskningssamarbeid.
Se vedlagt mal til Overordna samarbeidsavtale
Trepartsavtale
Trepartsavtalen er den avtalen som signeres mellom student, praksisvirksomhet og faglig ansvarlig for praksis. Dette for å sikre at alle har en felles forståelse av rettigheter, ansvar og plikter. Trepartsavtalen berører mye av de samme momentene som nevnt over.
Se vedlagt mal Trepartsavtale
Reise & opphold
Praksis er på like linje med annen læringsaktivitet en del av vårt faglige opplegg for å oppnå læringsutbytte. Vi har derfor lagt oss på ei linje der reise og opphold dekkes av NFH/UIT, men vi oppfordrer praksisvirksomhetene der det er mulig å stille med bolig eller annen støtte til reise. Valg av praksisplass skal styres av motivasjon og ikke økonomi. Dette betyr at praksiskoordinator, i tett dialog med studentene og praksisvirkssomhetene, bestiller reise og opphold til studentene.
Eksempler på utlysninger
I Hvordan tilrettelegge for praksis? tar vi for oss utlysningen og tips til momenter som bør inkluderes.
Hvis du trenger inspirasjon til utlysningen finner du noen eksempler her:
Struktur på veiledningen
I Hvordan veilede i praksis? oppfordres det til å bruke samtaler i forkant, underveis, og mot slutten av praksisoppholdet som en del av veiledningen.
Forslag til struktur på oppstartsamtalen finner du her.
Forslag til struktur på oppfølging underveis finner du her.
Forslag til struktur på avslutningssamtalen finner du her.
Eksempler på ukeplan
Hvordan tilrettelegge for praksis? tar blant annet for seg utforming av en plan for praksisoppholdet. Her finner du et godt eksempel på en ukeplan for praksisukene.
Last ned eksempel på ukeplan fra Norges Råfisklag her.