Hvordan veilede i praksis?
Utvikling av egne veilederferdigheter
Å være en dyktig veileder krever kontinuerlig utvikling for å kunne møte nye utfordringer i relasjonen mellom veileder og den som veiledes. Vi ønsker å trekke frem noen spesielle ferdigheter som er viktige for å lykkes som veileder:
Aktiv lytting
Det første er aktiv lytting. Det innebærer at studentene står i fokus i samtalen og opplever åpenhet og forståelse når de uttrykker seg. Aktiv lytting er å møte studenten med respekt på deres egne premisser. Som veileder kan du praktisere aktiv lytting ved tydelig å bekrefte at du forstår det studenten sier. Det kan være nyttig å oppsummere viktige punkter underveis og be om bekreftelse for å sikre at du har forstått budskapet riktig. Da viser du at budskapet er mottatt og forstått, og du kan få korrigert eventuelle misforståelser. Gjennom ansiktsuttrykk, mimikk, kroppsspråk, øyekontakt og stemmebruk viser du også at du følger med og er engasjert og konsentrert om samtalen.
Tilbakemelding
En annen ferdighet som er viktig, er måten du gir tilbakemelding på. Hensikten med tilbakemeldinger er å støtte, motivere og utfordre studenten til utvikling og forandring.
Fleksibel og løsningsorientert
En tredje sentral ferdighet for en veileder er evnen til å være fleksibel og tenke på alternative løsninger. Noen ganger kan uforutsette hendelser i virksomheten oppstå som du må ta tak i, som fører til at studenten ikke kan følges opp som planlagt. Dessuten, hva gjør du som veileder hvis kjemien mellom deg og student ikke er god? Eller hva skjer hvis veileder blir syk? Når plan A ikke fungerer som planlagt, er det nyttig å ha en plan B og kanskje til og med en plan C. Dette betyr at du som veileder bør ha tenkt gjennom hvilke alternativer som finnes. Et alternativ kan være at en annen kollega overtar ansvaret for veiledning av studenten. Det er viktig at studenten til enhver tid vet hvem hen skal forholde seg til. Det kan også være fornuftig å ha noen alternative oppgaver som studenten kan jobbe med dersom uforutsette hendelser oppstår. Dette kan være å lese bedriftens årsrapport, arbeide med obligatorisk innlevering knyttet til bedriftens bærekraftfokus, eller en konkret oppgave for praksisbedriften som skal presenteres ved praksisperiodens slutt. Intensjonen er å sikre at studenten alltid har relevante arbeidsoppgaver.
Hvorfor praksis?
Hvordan tilrettelegge for praksis?
Hvordan veilede i praksis?
3 Utvikling av egne veilederferdigheter
Muninbakken 21, 9019 Tromsø
bjornpetter.finstad@uit.no
ingrid.hovda.lien@uit.no
Verktøy
Forsikring
Det er praksisvirksomhetene som er ansvarlig for å forsikre studenter i praksis, på lik linje med andre ansatte gjennom deres yrkesskadeforsikring.
Årsaken til at ansvaret for denne forsikringen ligger hos praksissamarbeidspartnerne, og ikke hos utdanningsinstitusjonen, er at studenten i praksis utfører arbeidsoppgaver under ledelse av sin mentor/veileder i bedrift/virksomhet. Det er mentor/veileder som har ansvar for å informere om HMS-rutiner og nødvendig utstyr. Som utdanningsinstitusjon kan vi derfor ikke ivareta eller ta ansvar for det som skjer under disse læringsaktivitetene.
Avtaler
Overordna samarbeidsavtale
Alle virksomheter som ønsker å ha studenter i praksis må ha en formell samarbeidsavtale med utdanningsinstitusjonen. Denne avtalen tar for seg det formelle knyttet til rettigheter og plikter, det økonomiske, forsikring og ansvarsfordeling. Den åpner også opp for mulighet for utvikling av samarbeidet innen oppgavesamarbeid og forskningssamarbeid.
Se vedlagt mal til Overordna samarbeidsavtale
Trepartsavtale
Trepartsavtalen er den avtalen som signeres mellom student, praksisvirksomhet og faglig ansvarlig for praksis. Dette for å sikre at alle har en felles forståelse av rettigheter, ansvar og plikter. Trepartsavtalen berører mye av de samme momentene som nevnt over.
Se vedlagt mal Trepartsavtale
Reise & opphold
Praksis er på like linje med annen læringsaktivitet en del av vårt faglige opplegg for å oppnå læringsutbytte. Vi har derfor lagt oss på ei linje der reise og opphold dekkes av NFH/UIT, men vi oppfordrer praksisvirksomhetene der det er mulig å stille med bolig eller annen støtte til reise. Valg av praksisplass skal styres av motivasjon og ikke økonomi. Dette betyr at praksiskoordinator, i tett dialog med studentene og praksisvirkssomhetene, bestiller reise og opphold til studentene.
Eksempler på utlysninger
I Hvordan tilrettelegge for praksis? tar vi for oss utlysningen og tips til momenter som bør inkluderes.
Hvis du trenger inspirasjon til utlysningen finner du noen eksempler her:
Struktur på veiledningen
I Hvordan veilede i praksis? oppfordres det til å bruke samtaler i forkant, underveis, og mot slutten av praksisoppholdet som en del av veiledningen.
Forslag til struktur på oppstartsamtalen finner du her.
Forslag til struktur på oppfølging underveis finner du her.
Forslag til struktur på avslutningssamtalen finner du her.
Eksempler på ukeplan
Hvordan tilrettelegge for praksis? tar blant annet for seg utforming av en plan for praksisoppholdet. Her finner du et godt eksempel på en ukeplan for praksisukene.
Last ned eksempel på ukeplan fra Norges Råfisklag her.