HEI BLÅGGEN!
Temae førr dagens fårelæsning va talemål å skriftspråk i sosiale media, å de va han Øystein som sku fårelæse. Han byinte me litt praktisk infårmasjon om arbeidskrave tell de hær fage, altså de blågginnlegge du læs no. De e einda litt uklart kordan di hær innlæggan ska se ut å ka dæm skal innehålle, så de blir speinnanes å se om dettan blir gokjeint. De mæst konkrete krave han kåm me va at blogginnlegge sku bestå av ruindt 3000 tegn å ha en pærsonli tone. Sia fårelæsninga hainla mykkje om bruk av dialækt i sosiale media tænkte æ at æ kuinne skrive mitt innlegg på bondialækta mi å dærme slå to flue i en smekk – skape en pærsonli tone i tillægg tell å sætte teorien ut i praksis.
Et av spørsmålan såm blei stilt va om de fårekjæm bruk av dialækt i sosiale media. Et vikti tema vidre i fårelæsninga blei bruk av dialækt på feisbukk me bakgroinn i en artikkel av ho Berit Skog å en masteroppgave av ho Audhild G. Rotevatn om akkorat de. Masteroppgaven e kje tilljængeli på nætt som æ veit om, men vess du har løst tell å læse artikkeln kain du jøre de hær. En ainna masteroppgave vi kom inn på iløpe av fårelæsninga va Liv Ragnhild Evjen sin som heite “æ sitt me klump i halsen når æ skriv det her” å ligg tiljængeli hær.
“Æ villa brukt sprængstoff” – et eksæmpel på bruk av dialækt såm dokka opp på shærmen. Foto: Lene
Ho Berit Skog skriv i sin artikkel at sæks av ti norske feisbukk-brukera skriv meldinge på dialækt. Ei førklaring på de hær e at når nåkka e pærsonli e de meir naturli å bruke dialækt enn vess de e upersonli. Feisbukk karakteriseres som pærsonli førdi nættsamfuinne består av innhåll såm brukeran sjøl lægg ut om sæ sjøl, livan sine, interæssan sine å så vidre. At de ikkje e en ansvarli redaktør jer rom før å skrive sånn såm man vil utn å sensurere sæ eller følle standariserte rættskrivingsregla. De e åsså en arena dær mainn kain vise dein værsjon av sæ sjøl mainn ønske. Man vise identitet ve de bildan å vidjoan mainn lægg ut, ve de mainn skriv, de lænkan mainn dele å så vidre.
Feisbukk bygge å styrke identitet, og språk e såm kjeint en vikti del av ens identitet. Dialækta di sir mykje om korr du kjæm fra, nåkka som åfte e en vikti del av identitetn din. Deinna identitetsbygginga e kanskje en av årsakan tell at de e di yngste feisbukk-brukeran som bruke mæst dialækt. Dæm markere kæm dæm e, å åsså kordan gruppe dæm e en del av ve å skrive på samme måte såm dæm. I tillægg e de kanshe tænkeli at eldre brukera av feisbukk ikkje har kompetanse tell å skrive på dialækta si, eller ikkje finn de naturli å bruke dialækt såm skriftspråk sia dæm har våkst opp me andre hållninge tell rættskriving. I dag e språke e meir opp tell kvær enkelts kreativitet på førshellie nye plattfårma såm ikkje faintes før, såm feisbukk. Onge blainne fleire språk når dæm skriv, dæm bruke dialækt, førrkårtinge, tægnsætting å emotikåns å får dærme et skriftspråk såm skille sæ krafti fra eldre språkbrukera. Kanshe kjæm dettan av at man får et behov førr å gjøre språke meir levvanes når så mykkje av kommunikasjon fåregår åver nætte. Emotikåns hærme ansiktsutrykk å kråppsspråk mens dialæktbruk vise identitet å pærsonlihet.
No i 2014 e feisbukk ti år å har våkst sæ fra å være ei slags nettbasert åversikt åver studentan på Harvard tell å bli dein største mediekanaln vi har i Norge målt ætter antall unike brukera. Mange av dissa bruke altså dialækt, dæriblaint to av mine venninne såm æ har fådd låv å sitere på nån av mellingen dem har seinnt mæ. Ho eine e fra Balsfjorn:
“MHM!!! ho fikk tromsø belætta t 500 kr fra han *** førdi han koinne ikkje dra t tromsø likavæll å fikk ikkje pængan sine tbake!”
Ho skriv statusan sine på ængelsk sia ho bor i Ænglainn å har ængelsk kjærest. Da æ sporte ho koffer ho skreiv på dialækt tell mæ på inboks sa ho at de va førdi de jo e næstn som om ho snakke tell mæ. Ho åshke ikkje å pyinte på språke sett når ho skriv tell nære vænna. Ho syns åsså at de e lættare å skrive på dialækt førdi ho slæpp å tænke på kordan oran egentli skal skrives.
Ho andre e fra Rogalainn:
“Den fysta vegå va ikkje så kjekke, heilt greie, for då visste eg ikkje heilt kor eg sko gjer av meg og hadde ikkje blitt kjent med så mången ennå. Så då savna eg *** som eg ikkje har savna någen før trur eg. Eg grein vel i gjønomsnitt 1,3 gonger per dag, men det har eg vokst av meg nå. Eg savne han jo heila tiå og glede meg te å snakka med han (:D) men livet mitt sirkulere ikkje lenger ront neste skype-date.”
Ho skriv statusan sine på nynorsk, såm e hennes hovedmål. Ho sa at ho brukte å skrive dæm på dialækt før, men no såm ho studere en ainna plass å har mange vænna fra andre plassa syns ho de passa bedre å skrive på nynorsk så fålk sku førstå ho. I tillegg sir ho at ho syns de e litt barnshli å skrive på dialækt.
Pærsonli skriv æ bokmål vess æ skriv nåkka mange skal se, og æ har bestaindi trudd at æ har skrevve dialækt når æ har skrevve ellers på sosiale media (inbåksmellinge på feisbukk å små kommentara på snæpshat førr eksæmpel), men ætter å ha skrevve dettan blågginnlægge så nært opp tell talemåle mett såm æ får tell innser æ jo at æ har skrevve slags normert vershon av dialækta mi tiliare.
Æ trur aldri æ blir å klare å bare læse de folk skriv på feisbukk utn å tænke åver språkbruken dæmmes ijæn, nåkka som jo kanshe (førrhåpentlivis) kan resultere i nån fruktbare opsærvashona. Oppfårdre alle tell å jøre de samme!
Hilsn Lene
Hei Berit,
det er jo flott at du har undersøkt korleis dialekt kjem til uttrykk i tekstar! Har du skrive noko om det? Det hadde vore spennande å høyra meir om det!
–Øystein
hei Øystein,
Jeg har undersøkt bruk av dialekt på sms og Facebook, både etter alder og kjønn. I tillegg til spørreundersøkelser har jeg også fokusert på hvordan dialekt kommer til uttrykk i teskter, utover %-andeler. Det er fint at du vil gjøre meg oppmerksom på metodologiske problem ved spørreundersøkelser, men det bør jo også ses i forhold til hva formålet med studiene er. Så får det være en utfordring at du følger opp med studier som ivaretar det aspektet du ønsker mer fokus på.
Hei Berit,
artig at du har funne denne kursbloggen – og at du legg att kommentarar! I den førelesinga som dannar utgangspunktet for Lene sitt blogginnlegg, viste eg til deg og særleg til artikkelen i Språknytt i 2009 (som du ser av blogginnlegget). Det er veldig bra at du var tidleg ute og kartla gjennom spørjeundersøkingar at bruk av dialekt er vanleg i sosiale medium – og i våre dagar må ein jo elles vera nærast blind om ein ikkje klarar å sjå at det er tilfelle. Sidan har andre komme etter, seinast Audhild Gregoriusdotter Rotevatn med si masteroppgåve før jul.
Det som likevel er eit metodologisk problem med dykkar spørjeundersøkingar, er kva det vil seia når ein respondent svarar at han eller ho brukar dialekt i sosiale medium. Kor dialektalt er det eigentleg – frå eit ortografisk synspunkt? Kor langt bort frå standardortografiane tillet ein seg å gå? Kva for normer eksisterer det for dette der ute og korleis blir dei eventuelt regulerte? Og ser vi regionale forskjellar i bruk av dialekt på SoMe, også med omsyn til grad av brot med standardortografi? Og kva om vi i tillegg trekkjer inn alder?
Lene sitt innlegg illustrerer at dei fleste nok ikkje «tek han heilt ut» i dialektskrivinga. Men spørsmåla er mange og går i ulike dimensjonar, og som språkforskar etterspør eg no kompletterande studiar som i større grad fokuserer på dei språkstrukturelle sidene ved brot mot standardortografiane, gjerne knytt opp mot sosiolingvistiske variablar. Det held ikkje å spørja folk OM dei brukar dialekt på SoMe – vi ønskjer også å vita KORLEIS dei brukar dialekt på SoMe.
-Øystein
Svar til Isabell;
Siden jeg har gjennomført flere undersøkelser om språket i sosiale medier, svarer jeg på et tema du tar opp over. Flere unge enn voksne bruker dialekt i sosiale medier. Dette kan komme av at voksne/eldre er oppvokst med andre normer mht dialektbruk enn unge i dag. Eksempelvis var det lenge slik at normert bokmål/nynorsk var et must i NRKs nyhetssendinger m.v. se ellers bloggen min om sosiale medier på forskning.no, bl.a. innlegg om språket i sosiale medier, bruk av dialekt og om Twitterspråket, om det skulle være av interesse.
Hei Lene,
Flott innlegg om dialekta og Feisbukk! 🙂
Hei Lene 🙂
Flott blogginnlegg med gode eksempler!
Dette er et tema som er veldig interessant, spesielt når det kommer til hvorfor mange velger å skrive dialekt på Facebook, mens andre ikke gjør det. Det nevnes at bakgrunnen for bruk av dialekt, kan være fordi Facebook er noe personlig og uformelt. Til tross for dette er det fortsatt noen som velger å skrive bokmål/nynorsk. Du skriver at mange eldre brukere av Facebook ikke bruker dialekt. Tror du at bruk av dialekt på Facebook er avhengig av alder? Kan det være slik at når vi blir eldre, velger vi å skrive bokmål framfor dialekt? Dette er bare noen tanker jeg fikk da jeg leste blogginnlegget.
Hilsen Isabell
Hei Therese!
Jeg skjønner godt at det er vanskelig å lese teksten. Det var bare så vidt jeg klarte å skrive den! Synes det hjelper å lese den høyt for det er jo egentlig bare utseendet på ordene som er uvante, ikke uttalelsen (hvertfall for oss som snakker “tromsøværing”).
Jeg har også tenkt på hvordan det ville sett ut dersom en person som har en dialekt som ligger nært bokmål skrev en tekst på sin dialekt. Jeg tror det ville blitt ganske ulikt bokmål likevel, kanskje spesielt med tanke på vokalendringer (er/ær, jeg/jæi).
Når det kommer til Oslo-dialekter vs. andre dialekter kom jeg plutselig til å tenke på at dersom jeg hører noen snakke Oslo-dialekt på TV/radio eller lignende så tenker jeg aldri over hvordan de snakker eller om de snakker på dialekt. Dersom jeg derimot hører en person fra feks. vestlandet tenker jeg umiddelbart over hvordan vedkommede snakker. Jeg tror ikke det er fordi jeg synes det er mer normalt å snakke Oslo-dialekt og mindre normalt å snakke vestlending, men kanskje mer fordi jeg er mer vant til å høre Oslo-dialekter. Likevel har jeg inntrykk av at andre dialekter enn de som ligger nært bokmål ofte fremstår som komiske. Dette er kanskje fordi de avviker fra “normen”. Her i Tromsø er vi jo raske til å herme etter feks. tonefallet til enkelte dialekter i Finnmark.
Lat meg berre bryta inn med ein liten merknad til det Therese skriv i andre avsnitt i sin kommentar. I denne videoen med Ravi ser ein eit eksempel på korleis ein «bokmålsdialekt» alternativt kan skrivast.
https://www.youtube.com/watch?x-yt-cl=84838260&x-yt-ts=1422327029&v=gMqSECPqnjk#t=27
Sjå elles denne teksten der eg skriv litt om Roald Amundsens skriftspråklege prosjekt http://forskning.no/content/roald-amundsen-pa-polpunktet-ein-sprakleg-utadaesjaelapplevelse.
Hei Lene! Flott innlegg. Opplever det faktisk som ganske utfordrende å lese dette selv om vi snakker ca. samme dialekt. Det blir tydeligvis mye verre å forstå hva som står når du skriver fullstendig som du snakker, istedenfor normert dialekt.
Legger merke til at de fleste dialekteksemplene du og andre bruker, er av dialekter som ligger langt unna bokmål. Kanskje for å få illustrere dialektbruken bedre? Kom til å tenke på at det kan være ganske vanskelig å vite om folk som for eksempel er fra Oslo bruker dialekt eller bokmål når de skriver, siden dialekten ligger så nært bokmål.
Tror du man ofte oppfatter dialekter som er veldig ulikt bokmål (som for eksempel hun med rotta) som unormale, og dialekter nært opp mot bokmål som normale? Bare en tanke jeg fikk. Kanskje det i så fall er ubevisst?