Forrige tirsdag hadde vi forelesning med Øystein om digital språkdød, med utgangspunkt i artikkelen Digital Language Death av András Kornai. Artikkelen handler om et studie som samlet inn brukergenerert tekst på ulike språk i den digitale verden. Studien tok for seg befolkningen online og hvilke språk som blir brukt i den digitale verden.

The faith of nynorsk: Øystein mente at András Kornai spår nynorskens død. Bildet er hentet fra Kornais hjemmeside.

Språklig død bekjempes aktivt, men i følge artikkelen er ikke et språk død før det ikke snakkes et eneste ord av det. Det er likevel helt nødvendig å jobbe for å redde truede språk, fordi dominerende språk sprer seg raskt, noe som naturligvis fører til at andre språk gradvis dør ut. Artikkelen viser til tre klare tegn for hvordan et språk dør ut: det taper funksjon (andre språk overtar i større grad språket), det taper prestisje (det er færre som snakker språket og det mister status hos den yngre generasjonen), og det taper kompetanse (den yngre generasjonen forstår når eldre bruker språket, men selv kan de ikke grammatikken i det). Digital oppstigning for et språk kjennetegnes derimot motsatt enn digital død, i følge forskerne. Når et språk er i digital oppstigning blir det oftere brukt i digitale medier og funksjoner. Digital oppstigning er et ganske nytt fenomen. Den digitale kommunikasjonen ble viktig på 1970-tallet med spredningen av elektroniske dokumenter, og utviklingen fortsatte med e-poster og internett på 1980-tallet, internett og blogging på 1990-tallet, og wiki-er og sms-er på 2000-tallet.

Artikkelen viser også fem punkter for om et språk har digital fremgang eller ikke: samfunnets størrelse (Øystein oversetter det til kjøttvekt), prestisje, identitetsfunksjon, språkteknologi og Wikipedia. Kjøttvekt er hvor stort språksamfunnet er og prestisje er innflytelse eller status (for eksempel har bokmål større prestisje enn nynorsk). Identitetsfunksjonen måles i hvor viktig språket er for identiteten til språkbrukerne. Språkteknologi er med fordi et språk det er teknologisk støtte for er bedre stilt enn språk uten teknologisk støtte, og Wikipedia er med fordi det viser om språket er aktivt i bruk, i følge forskeren – til tross for at det finnes Wikipedia på døde muntlige språk, som for eksempel latinsk. Alle dataene er hentet fra offentlige arkiver mellom juni 2012 og mars 2013.

Øystein innrømmet at artikkelen kanskje var litt vanskelig faglig sett, og dersom han hadde lest den godt først hadde han sannsynligvis ikke valgt den som en pensumartikkel. Likevel har artikkelen mange interessante poenger, spesielt i avsnittet om nynorsk. Studiet konkluderer med at nynorsk ikke vil være en del av det digitale språksamfunnet i fremtiden.

På forelesninga fikk vi se flere statistikker for språkene i verden. Vi har omtrent 8000 språk i verden, men 95 prosent av verdens befolkning snakker bare 300 av dem. Halvparten av verdens språk har under 3000 talere, og 40 prosent av språkene er truet og vil trolig forsvinne. Statistikkene skiller ikke på om språkene er skriftlig eller muntlig, men majoriteten av verdens språk har ikke et skriftspråk. Hele 2000 av språkene er trolig i Afrika.

Artikkelen viste også en index for hvor truet et språk er. Indeksen bygger i hovedsak på hvorvidt neste generasjon tar i bruk språkene eller ikke. Som eksempel viser Øystein fram statistikk for samiske språk fra databasen Ethnologue. Alle samiske språk er i dag truet. For eksempel er det bare 21000 av 45000 etniske nord-samer som faktisk snakker nord-samisk, i følge Ethnologue. Lule-samisk har bare 2000 talere, sør-samisk har 600 talere og ume-samisk har 20 talere. Alle tallene er usikre og kanskje litt for høye. Det er selvfølgelig flere samiske språk enn de jeg har ramset opp. Oversikten over dem kan du se på bildet av statistikkene eller i powerpointen fra forelesninga som ligger i Fronter.

Ethnologue: Alle samiske språk er i dag truet. Bildet er hentet fra powerpointen Øystein brukte i forelesninga.

Til sammenligning er det mellom 600000 og 700000 nordmenn i dag, som har eller har hatt, nynorsk som førstespråk i skolen, altså hele 12 til 14 prosent av befolkningen. Øystein undrer seg hvordan forskeren kan spå nynorskens død på bakgrunn av tallene han viser frem. Jeg leste faktisk i det siste medlemsbladet fra Noregs Mållag, Norsk Tidend, at regjeringen sine nettsider nesten ikke lenger er skrevet på nynorsk. Tidligere kunne en velge å lese regjeringens sider på nynorsk dersom en gikk inn på regjeringa.no, men nå blir en automatisk sendt til regjeringen.no. Derfor kan vi bare lese regjeringens sider på bokmål, samisk og engelsk.

Det viktigste resultatet av studiet er at de færreste av verdens språk vil overleve i den digitale framtiden. Forskerne konkluderer med at bare 5 prosent vil overleve, noe Øystein mener er en pessimistisk konklusjon. Det tror jeg mange er enige i. Dersom konklusjonen er riktig, så betyr vel det at alle språk må være digitalt aktive for å ha en framtid? Kanskje det stemmer, men noen mener også at den digitale verden er en fordel for truede språk, som for eksempel Aili Keskitalo. Hvilken betydning tror du den digitale verden har for truede språk?

– Siri