Av: Mia Berg Hansen
I en stadig mer digitalisert verden ser vi en bekymringsfull trend blant dagens barn og unge- en nedgang i fysisk aktivitet i kombinasjon med økende skjermbruk. Denne utviklingen reiser viktige spørsmål om helse, trivsel og livsstil. Har skolen noen rolle i denne sammenhengen, og hva innebærer i så fall denne? Dette er en problemstilling jeg ønsker skal bli ytterligere belyst, og med det som motivasjon vil jeg rette søkelyset mot om skolen har noe ansvar i denne sammenheng, og hvordan skolen kan legge til rette for at elevene får realisert minst 60 minutter fysisk aktivitet i løpet av en skoledag.
«Barn og unge mellom 6-17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet». Dette er hentet fra Helsedirektoratet (2022) sine generelle råd om fysisk aktivitet, og disse anbefalingene om fysisk aktivitet har sitt opphav i de globale rådene Verdens Helseorganisasjon har satt for målgruppen. Blant de generelle rådene om fysisk aktivitet, finnes også en liste over hvordan og hvilke aktiviteter som er relevant å tilrettelegge for. Blar du enda lengre ned på siden, poengterer Helsedirektoratet (2022) at litt fysisk aktivitet er bedre enn ingen, og en helsegevinst vil komme også med bare litt fysisk aktivitet.
Helsedirektoratets generelle råd om fysisk aktivitet (2022), avsluttes med et punkt hvor de poengterer at rådene retter seg mot stat, kommune, virksomheter, tjenester, frivillighet, organisasjoner og fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med målgruppene. Dette er et punkt som forteller meg at skolen og lærere har et ansvar i å legge til rette for at dagens barn og unge får realisert de 60 nødvendige minuttene med fysisk aktivitet. Disse 60 minuttene kan inkludere både organiserte og uorganiserte leker og aktiviteter, som lar seg gjennomføre i løpet av en skoledag. Vi vet at skolen spiller en sentral rolle i elevenes hverdag, og jeg mener derfor at det vil være naturlig å se nærmere på hva skolens rolle blir i forhold til dette dilemmaet.
Opplæringsloven og læreplanen
Ved at fysisk aktivitet og helse gjennom opplæringsloven er en integrert del av skolens samfunnsmandat, er loven her med på å understreke viktigheten rundt dette. I opplæringsloven §9a-3 (1998), står det at «Elevar i grunnskolen og videregåande opplæring skal ha eit inkluderande og trygt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringa skal leggje til rette for dagleg fysisk aktivitet.» Her er det viktig å merke seg at denne paragrafen understreker skolens ansvar for å skape et inkluderende og trygt skolemiljø som fremmer elevenes helse og trivsel, og at daglig fysisk aktivitet skal være en sentral del av dette. I tillegg til de generelle rådene som ble nevnt innledningsvis, ser vi her at lærerne også gjennom loven er pålagt å legge til rette for fysisk aktivitet i skolehverdagen. Her mener jeg at det er avgjørende at lærere går lengre enn å bare delegere dette ansvaret til kroppsøvingslæreren. Som nevnt innledningsvis, peker Helsedirektoratet (2022) på at barn og unge har behov for minst 60 minutter fysisk aktivitet om dagen. Da blir det avgjørende at også faglærere i andre fag enn kroppsøving er med på å tilrettelegge for fysisk aktivitet, ettersom timeantallet i kroppsøving på langt nær vil strekke til for å dekke dette behovet.
Variasjon av arbeidsmetoder
Jeg mener at skolen har en enestående mulighet til å påvirke elevenes helsevaner gjennom integrering av fysisk aktivitet i andre fag enn bare kroppsøving, og at dette er noe som kan la seg gjennomføre ved å innføre fysisk aktiv læring i teoritunge fag. Fysisk aktiv læring innebærer at elevene får lære gjennom å bruke kroppen. Læreplanen er konstruert for å veilede undervisningen og forsikre at elevene får en mangfoldig og balansert utdanning. Jeg vil gå så langt som å påstå at læreren med sin metodefrihet, står med en verdifull mulighet til kunne å integrere fysisk aktivitet i sin undervisning, også utenfor kroppsøvingsfaget. Dette er noe som kan føre til at elever som i utgangspunktet har en negativ holdning til fysisk aktivitet, noe ubevisst aktiviseres. I tillegg til de kroppslige fordelene dette medfører, viser en studie gjort av Skage & Dyrstad (2016) at slike variasjoner av arbeidsmetodene kan virke positivt inn på motivasjonen i det aktuelle faget. I denne studien ble effekten av fysisk aktiv læring i utvalgte fag undersøkt, og resultatet viste at elevene hadde betydelig bedre faglige prestasjoner, samt en positiv effekt på elevenes trivsel og motivasjon.
Egne erfaringer
Som lærerstudent har jeg gjennom praksis fått flere gyldene muligheter til å utforske egne undervisningsmetoder, som en del av arbeidet med å utvikle egen læreridentitet. Gjennom et prosjekt vi arbeidet med innad i praksisgruppen en av praksisperiodene, jobbet vi aktivt med å integrere fysisk aktivitet i flere fag enn kroppsøving. Dette ble gjort i forbindelse med at vi så tendenser på lav motivasjon og lite mestringsfølelse blant elevene i praksisklassen. Ideen kom frem etter at vi gjennomførte en norskfaglig oppgave hvor elevene måtte springe mellom ulike rom, for å finne ulike lapper med bøyninger av substantiv. Dette var en oppgave som slo svært godt an, og visste oss hvor lite tilpasning som skal til for at en oppgave skal være mer fengende for elevene. Til tross for at bakgrunnen for denne integreringen er noe annerledes enn den jeg diskuterer nå, har denne erfaringen gitt meg innblikk i hvor stor betydning fysisk aktivitet kan ha for noen. Elever som kanskje ikke er i nærheten av å være 60 minutter i aktivitet vil dra nytte av en slik undervisning, rett og slett på bakgrunn av helsegevinsten det gir. Likevel har vi de elevene som er i daglig fysisk aktivitet, og det jeg erfarte i praksis er at også disse drar nytte av en slik undervisning fordi de i utgangspunktet liker å være i aktivitet og synes det er givende.
Oppsummering
I blogginnlegget har jeg satt lys på den bekymringsfulle trenden rundt dagens barn og unges aktivitetsnivå. Innledningsvis pekte jeg på min interesse til å belyse hva skolens rolle kan være i en slik situasjon, med bakgrunn i helsedirektoratets generelle råd om fysisk aktivitet. Jeg har også tatt for meg hvordan læreplanen og opplæringsloven adresserer skolens ansvar i denne sammenhengen- og her ser vi at læreplanen legger til rette for at læreren kan integrere fysisk aktivitet i undervisningen, der hvor det vil falle naturlig å innføre en slik variasjon. Samtidig ser vi at læreren, med opplæringsloven i ryggen, er lovpålagt å legge til rette for daglig fysisk aktivitet. Med andre ord er ikke dette et ansvar som kan legges over på kroppsøvingslæreren, og kroppsøvingsfaget for øvrig.
Avslutningsvis har jeg presentert et eksempel på hvordan fysisk aktivitet kan brukes i for eksempel norskfaget. Dette demonstrerer hvordan fysisk aktivitet kan bli en naturlig del av undervisningen, samtidig som elevene lærer faglige begreper.
Alt i alt viser innlegget hvordan jeg mener skolen har en viktig rolle i å bidra til at elevene får mulighet til å oppfylle de 60 minuttene med fysisk aktivitet om dagen, i tråd med hva Helsedirektoratet presenterer i sine råd.
Litteraturliste
Helsedirektoratet. (2022, 18.november). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og- behandling
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-
1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Skage, I. & Dyrstad, S. M. (2016). Fysisk aktivitet som pedagogisk læringsmetode i skolen.
Fysioterapeuten, 2016(5), 20 – 25. https://fysioterapeuten- eblad.no/dm/fysioterapeuten-5-16/files/assets/common/downloads/publication.pdf