Ausrine Grabauskaite
Er sosiale medier skadelig for barn og unges danning?
Dette er spørsmålet som stadig blir mer relevant i en tid der barn og unge debuterer i sosiale medier i stadig yngre alder. I en Medietilsyn (2022, s. 24) undersøkelse viste det seg at 90 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år bruker sosiale medier. 9 av 10 barn og unge ser på YouTube, 8 av 10 bruker Snapchat, og 7 av 10 ser på Tiktok.
Dette betyr at barn og unge deltar i den digitale verden nå mer enn før, og må lære seg å
Tenke kritisk i møte med algoritmer som styrer innholdet de ser. Mens sosiale medier har mye å by på, som underholdning og mulighet til å holde kontakt med mennesker fra alle verdens kroker, er det viktig å forstå hvordan algoritmer, ekkokammer og influensere kan påvirke barn og unges danningsprosess.
Ett av de mer bekymringsverdige aspektene ved sosiale medier er bruken av algoritmer. Plattformer som TikTok bruker avanserte algoritmer for å skreddersy innholdet til hver enkel bruker. Det er en slags dobbelkantet sverd. På den ene siden kan det virke positivt når du blar på TikTok, så får du opp videoer som er relevante til dine interesser. Samtidig kan algoritmer være en kilde til problemer. Algoritmer bruker dine tidligere digitale spor og personopplysninger (kjønn, alder, bosted) til å foreslå innhold og reklame som den tror du kommer til å like, slik at du bruker lengre tid på appen. Dette fører ofte til at brukere blir fanget i såkalte ekkokammere, der de kun blir eksponert for innhold som bekrefter deres eksisterende synspunkter og interesser. Det som er bekymringsverdig, er hvor avhengige man kan bli av uforutsigbare «dopamin rush» du får når det kommer en artig video eller alle «likes» som tikker inn på Instagram. Denne uforutsigbarheten bidrar til å gjøre oss enda mer hekta på å bruke mer tid på sosiale medier. Dette bekreftes også av undersøkelsen fra Medietilsyn (2023, s. 23) hvor de har avdekket at nesten 3 av 10 barn og unge sliter med å selvregulere sin skjermbruk og «logge av». Å bli fanget i et av disse ekkokammerne, hvor det er vanskelig å legge ifra deg mobilen, kan da ha en stor påvirkning for hva som oppfattes viktig.
For at vi skal kunne bruke sosiale medier gratis, er de aller fleste selskapene avhengig av å tjene penger gjennom reklame og gode markedsføringsstrategier. Algoritmer bruker vår data til å foreslå reklamer som er relevant til hver bruker. Én av de mer effektive strategiene er å bruke influensere til å legge ut innlegg om ulike tjenester, varer og produkter. En influenser er da en «digital personlighet med et høyt antall følgere på tvers av én eller flere sosiale medieplattformer som har stor påvirkningskraft overfor følgerne sine» (Steinnes, 2021, s. 5). Ifølge Steinnes (2021, s. 14) er det mange barn og unge som ser opp til influensere og følger dem for å få inspirasjon om klær, sminke, utstyr, interiør, reiser, trening og kosthold. Hvis det er en influenser som reklamerer for en vare, vil det i høyere grad bli oppfattet som en personlig anbefaling til følgere, enn en betalt annonse. Det skal se minst mulig som en reklame, og heller en spontan, hverdagslig og ærlig anbefaling fra nære venner eller eldre søsken (Steinnes, 2021, 15). Dette enveis-vennskapet gjør at influensermarkedsføring er så effektiv, og har vokst til å bli en global multimilliard-industri.
På vegne av Medietilsynet har Retriever gjort en undersøkelse av hva influensere kommuniserer til sine følgere. Dataen som ble samlet inn besto av de siste åtte innleggene som ble lagt ut av de 22 mest populære influenserne blant 9-18-år gamle barn og unge. Det viste seg at 45 prosent av innleggende inneholdte reklame (Medietilsyn, 2023, s. 21). Dette betyr at betydelig antall innlegg barn og unge utsetter seg selv for er faktisk markedsføring.
Store deler av det influensere kommuniserer til barn er materielle goder og luksuriøse livsstiler. Perloff (2014, sitert i Steinnes, 2021, s. 7) argumenterer at siden influensere oppleves som privatpersoner, skaper det en arena hvor sammenligningsmekanismer aktiveres i høyere grad enn tradisjonelle medier. Influensere oppleves som sårbare enkeltmennesker som man kan relatere til, og samtidig strebe etter å bli lik dem. Sammenligningsgrunnlaget har blitt så stort, og mange elever kan føle på presset til å kjøpe de dyre varene for å etterligne influensere. Hvis algoritmene funker som de skal, vil det dukke opp reklamer for hvordan barn og unge kan bli som influensere. For noen barn og unge kan det å sammenligne seg selv mot andre gi økt selvtillit, men samtidig så skaper det et stort press på ungdommer til å ha den riktige Kimola vannflaske og Happyflops for å bli akseptert bland jevnaldrende. Ulike materielle goder kan da brukes til å symbolisere en viss identitet, status, klasse eller gruppetilhørighet (Steinnes, 2021, s. 7). Det er selvfølgelig mange barn og unge som er skeptiske til influensermarkedsføring, men de blir ubevisst påvirket gjennom de relasjonelle strategier som influensere bruker.
Selv om sosiale medier har mange utfordringer, er det også noen positive sider ved det. Vi mennesker er sosiale dyr, og småpraten hjelper oss å vedlikeholde relasjoner. Gjennom sosiale medier kan barn og unge pleie relasjonene, poste bilder sammen og like hverandres innlegg. Dette er en slags «sosial stell», og det er veldig viktig for unge tenåringer som er i en fase av livet hvor man er opptatt av hva andre synes om en (Aalen & Iversen, 2021, s. 56). Samtidig som man kan bruke de ulike sosiale medier forskjellig, og dermed eksperimentere med ulike identitetsuttrykk og relasjonsformer. Gjennom funksjoner som «Close Friends» på Instagram og «Private stories» på Snapchat, kan brukere opprettholde nære vennskap og dele sine liv med utvalgte personer. Dette gir en mulighet for barn og unge til å utforske sider av deres identitet, pleie relasjoner og finne ut hva som er viktig for dem.
Svaret om sosiale medier påvirker barn og unges dannelse for min del er ganske tydelig, ja! Elever bruker en betydelig del av hverdagen til å se på skjermer, og med alder øker bruken av sosiale medier. Inntrykkene elever får vil bidra til å utvikle barnets verdensforståelse og kulturforståelse. Uansett om foreldre skjermer barna godt, er det også en del av skolens oppgave til å forberede elever med kritisk tenkning og mediekompetanse.
For å ruste barna til å trygt utforske internett skal skolen utvikle barnas digitale ferdigheter. I læreplanen «Kunnskapsløftet 2020», videre referert som LK20, beskrives digitale ferdigheter som «å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3). Disse ferdighetene innebærer også at eleven utvikler digital dømmekraft og strategier for nettbruk. Elevene viser digital dømmekraft ved å reflektere over egen rolle på nett og sosiale medier (Kunnskapsdepartementet, 3017, s. 4). For å utvikle elevens digitale ferdigheter er det da forutsatt at elevene bruker ulike digitale ressurser, slik at de kan tilegne seg kunnskap og utrykke egen kompetanse. For at skolen skal kunne utvikle elevens digitale ferdigheter, er det avhengig at lærere har nok kompetanse. Mens de fleste av oss er flinke til å «scrolle» på mobilen, er det ikke sikkert vi skjønner prosesser som ligger bak algoritmer og reklamer.
I møte med sosiale medier er det viktig at elever har lært å stille spørsmål og vurdere fenomener og ytringer på en kritisk måte. I LK20 er kritisk tenkning og etisk bevissthet en av opplæringens verdigrunnlag. Dette innebærer at elever må bruke fornufter og vurdere ulike kilder, og forstå at deres egne erfaringer og synspunkter kan være feilaktige (Kunnskapsdepartamentet, 2017, s. 6). Av den grunnen, kan kritisk tenking gi rom for usikkerhet og uforutsigbarhet, men elever må forstå hvordan refleksjon forutsetter kunnskap.
Faktumet er, barn og unge blir ikke å slutte å være på sosiale medier. De kommer til å bli eksponert for algoritmer, ekkokammere, influensere og reklame. Samtidig det er noen positive sider ved sosiale medier. Som for eksempel muligheten for sosialt stell gjennom sosiale medier. Flere barn og unge bygger relasjoner ved å chatte og dele bilder uavhengig av avstand. Disse geografiske grensene eksisterer ikke, og ved å følge mennesker fra ulike verdensdeler bidrar til å utvikle større forståelse for ulike kulturer og mennesker.
Danning er en livslang prosess, og sosiale medier er en av mange faktorer som påvirker den. Som fremtidige lærere og foreldre er det derfor viktig at vi hjelper barn og unge med å finne balansen. Skolen kan bidra å utvikle elevens digitale ferdigheter og digital dømmekraft, slik at de kan bli mer bevisste deltakere i den digitale verden. Dette vil gi dem verktøy til å forstå og reflektere over sin egen bruk av sosiale medier, og bidra til å danne barn og unge for å bli informerte samfunnsborgere i den digitale tidsalderen.
Referanseliste:
Steinnes, K. K. (2021). Livsstil til salgs: om influensermarkedsføring på sosiale medier og hvordan ungdom påvirkes. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(1), 4-22. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-01
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (utg. 2). Fagbokforlaget.
Medietilsynet. (2023). Barn og medier 2022: Analyse av innholdet i influensernes poster. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/influenseranalyse.pdf
Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022 – en undersøkelse om 9-18-åringers medievaner. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/231002_barn-og-medier_2022.pdf
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/?depth=0&print=1