Lea Emilie Kristiansen
Internett og skjermbruk er begreper jeg aldri har ville sagt er et problem i hverdagen. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt en viss tilgang til internett, uansett om det var gjennom pc eller en mobiltelefon. Da jeg gikk på barneskolen var det minimalt bruk av internett i undervisningen, rett og slett fordi skolen ikke hadde god nok tilgang til dette. Men gjennom mellomtrinnet blomstret tilgangen til internett og da også ulike «apper». Vi begynte nå å ta i bruk PC-er i undervisningen og i midten av ungdomsskolen og til dagsdato har jeg brukt PC som verktøy i undervisningen. Gjennom å ha lest om sosiale medier skjønner jeg nå mer om den «negative» siden ved internett. I dette faglige blogginnlegget skal jeg ta for meg hvordan nåtidens sosiale medier kan påvirke barn og unges digitale stress i dag. Det er fire underkategorier for stress og i hvert avsnitt skal jeg ta for meg en av dem. Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til å ikke ta i bruk mobiltelefoner i undervisning.
Aksept, inkludering og en følelse av å være likt er et behov mange barn og unge lengter etter. Gjennom sosiale medier kan mennesker nå fremstille seg på hvilken som helst måte og de kan velge å bare vise frem deres beste side (Aalen & Iversen, 2021, s. 63). Nå er det flere «filtre», det vil si at det er noe som kan legges over et bilde for å forandre på det originale bildet. Du kan bruke filtre som gir deg vakker sminke, eller så fins det nå flere Photoshop- apper hvor du kan redigere deg til hvordan du har lyst å se ut. Bilder som blir lagt ut på sosiale medier er sterkt fokusert på hvordan de ser ut, kropp og deres synlige egenskaper (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2021, s. 81). Kanskje disse bildene man ser på sosiale medier er retusjert med slike «filtre» og Photoshop for å presentere det positive og ikke det «negative»? Gjennom sosiale medier viser vi bare det andre vil vi skal vise, men ikke den vi egentlig er. Men gjennom en slik fremstilling av seg selv på nett kan mange oppleve anerkjennelsesangst, noe som påvirker deres usikkerhet for hvordan andre kommer til å respondere til deres fremstilling (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Kan denne formen for angst føre til kroppspress i tidlig alder, da mange forbeholder seg et ideal om hvordan de skal se ut og hvordan de skal fremstille seg selv? Tidligere forskning viser at sosiale medier har betydningsfull verdi som formidler kroppsideal, altså hvordan kroppen skal se ut. I Norge har blant annet norske bloggere fått skyld for å promotere kroppspress (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2021, s. 84). Et eksempel er influenser Sophie Elise som har pratet åpent og skrevet mye om de ulike operasjonene og inngrepene hun har gjort mot sin kropp. Selv om det er forskning som viser til at sosiale medier forsterker kroppspress, er det allikevel forskere som mener sosiale medier ikke har betydning på kroppspress (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2021, s. 84). Kanskje det er barn og unges anerkjennelsesangst som utvikler kroppspress, og at sosiale medier «bare» er en brikke i spillet for å forsterke kroppsidealer?
Videre er det mange barn og unge som sliter med søvnmangel, som kan være et resultat av internettbruk. En undersøkelse gjennom Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHOT), viser resultatene at 33% sliter med å sove, noe som har steget med 10% siden 2010 (Bakken, 2023). De som deltok i studien sa at de var redde for å gå glipp av noe, noe som er omtalt som FOMO, fear of missing out (Bakken, 2023). FOMO går under begrepet digitalt stress (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Barn og unge har som oftest mobilen lett tilgjengelig ved sengekanten, og mange står opp i løpet av natta for å sjekke mobilen. Men når hjerneaktiviteten er så høy som den er når du er på mobilen er det vanskelig å legge bort mobilen for å sovne. I tillegg får sosiale medier oss til å ville se mer (Bakken, 2023). Søvn påvirker barn og unges humør, men kan også ha effekt på deres læring, minner og kan forverre eventuelle angst og depresjoner (Sørenes, 2023). Selv om søvn påvirker barn og unges hverdag, virker det allikevel som at de ikke vil bort prioriterer sosiale medier før de legger seg, noe som kan være årsaken til at søvnproblemer har økt med 10% det siste tiåret. Sosiale medier har ikke en direkte påvirkning på psykisk helse, men hvis du allerede har søvnproblemer eller er deprimert, kan de være med på å forsterke hverandre. Det vil si at dårlig psykisk helse kan lede til overdreven bruk av sosiale medier som kan forverre situasjonen du allerede er fanget i (Aalen & Iversen, 2021, s. 112). Dersom noen allerede har FOMO kan dem sitte igjen med en følelse av at dem aldri kan gå glipp av noe som kommer på nett, noe som kan føre til overdrevent bruk av mobiltelefonen og skjermtid. Som igjen kan være med på å påvirke din psykisk helse.
Sosiale medier har gjennom årene blitt mer og mer inkorporert inn i vår hverdag. Du må alltid være tilgjengelig for alle og dine venner har en forventning til at du skal svare dem. Dette kan lede til tilgjengelighetsstress, noe som kan føre til at du får skyldfølelse, uro, og angst fordi du sitter med en følelse av at du alltid må svare og være tilgjengelig (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Kanskje barn og unge bruker mer tid på sosiale medier, rett og slett fordi de ikke vil være en dårlig venn? Ulike sosiale medier har ulike roller, blant annet så har Facebook et mer relasjonelt rolle (Aalen & Iversen, 2021, s. 47), mens TikTok har et mer vidt innhold og kultur. Med de ulike rollene medfølger forventninger og normer (Aalen & Iversen, 2021, s. 49). Blant annet så kan du kanskje føle deg presset til å akseptere venneforespørsler, bare fordi dere er venninner eller kompiser. Igjen så kan dette forsterke tilgjengelighetsstresset, da du alltid må være tilgjengelig og være den personen vennene dine vil du skal være.
Den siste underkategorien i digital stress er kommunikasjonsoverbelastning. Denne formen for stress handler om dine negative følelser til å få for mange varslinger og meldinger på telefonen, noe som kan føre til at du blir distrahert og overbelastet (Aalen & Iversen, 2021, s. 99). Av og til kan det bli for mye varslinger, uansett om det er fra venner, ulike sosiale medier eller nyhetsaviser. Mange barn og unge, inkludert meg selv, jobber ofte med skolearbeid med mobilen rett vedsiden av. Ofte blir vi distrahert når noen ringer oss, sender meldinger, eller et varsel som popper opp. Når vi først er inne på mobilen kan vi plutselig ende opp på sosiale medier som gir oss et heftig tidsfordriv, blant annet TikTok, en plattform hvor det er lett å «skrolle» gjennom videoene i flere ti-talls minutter.
Som lærer klarer du ikke å følge med på hva elevene dine gjør på PCen og sannsynligheten for å klare å følge med på hva de gjør på mobiltelefonene er dermed enda mindre. Gjennom utviklingen av sosiale medier kan barn og unge ofte bli et offer for digital stress, så hvorfor bruke mobiltelefoner i undervisning hvor de har utallige apper og varslinger lett tilgjengelige? Nå er sosiale medier veldig integrert i barn og unges hverdag og det kan derfor være noen som ikke føler på digital stress. Men det er viktig å huske på de som kan føle på de ulike formene for digital stress. Det kan ofte bli for mye av det gode og derfor kan det kanskje være lurt å ha noen timer i døgnet hvor man er helt mobilfri. Skolen skal være en trygg sone hvor elever ikke skal føle på unødvendig stress, og dersom skolen har tilgang til PC er det et mye bedre valg enn mobiltelefoner da PC ikke har tilgang til de samme appene. Eventuelt kan man «jame» nettsteder, som betyr at lærerne kan bestemme hva elevene kan gå inn på eller ikke. Dette kan ikke skje dersom elevene bruker deres private mobiltelefoner. Psykisk helse er et tema som man må ta på alvor, derfor er det viktig å ha kunnskap om digital stress og tenke over de ulike formene før man tar i bruk elevers private mobiltelefoner i undervisningen istedenfor skole PCer.
Referanseliste:
Aalen, I., & Iversen, H, M. (2021). Sosiale medier. (2 utg.). Fagbokforlaget.
Elvebakk, L., Engebretsen, B., & Walseth, K. (2018). Kroppen på instagram: ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I Haugen, R. C (Red.)., Ungdom, danning og fellesskap. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. (s.81-83). Cappelen Damm AS.
Bakken, L. (2023, 30. august). Fleire unge slit med søvn: – Mobilen er forstyrrande. NRK. https://www.nrk.no/mr/ungdata-og-shot-viser-at-unge-sov-darleg-_-sovnekspert-thomas-myklebust-gir-rad-til-a-sove-betre-1.16523929
Sørenes, S. (2023, 29. mars). 14-åringane Marit og Rebecca søv 5 timar om natta, men lærer ingenting om søvn på skulen. NRK. https://www.nrk.no/vestland/vil-ha-sovn-inn-i-laereplanen-til-barne–og-ungdomsskulen-1.16349523